The Weeknd har gjort mye for utviklingen av et nytt r’n'b-sound, men hva angår de siste årene kan jeg ikke komme på andre artister enn Erykah Badu og den nesten over alt like grundig ignorerte Bilal som har vært i nærheten av en liknende tematisk og musikalsk spennvidde.

channel ORANGE er the Great American Novel i kaleidoskopisk albumform. Plata er ikke mindre fragmentert enn den virkeligheten den søker å beskrive.

Oceans seksuelle legning er naturligvis musikalsk sett irrelevant, men du verden hvor sosialt signifikant den kommer til å bli innafor kultursfæren man kaller «svart musikk».

Det føles godt, for en gangs skyld, å være enig med «alle andre»… For channel ORANGE er en milepæl i musikkhistorien.

Takk for tilbakemelding.

«Skeletal» er et adjektiv jeg er fullt klar over ikke blir så hyppig brukt i det norske språk, men jeg mener likevel det har noe for seg, i betydningen «ribbet» eller «naken». Skjært ned til beinet, bokstavelig talt. Noe av poenget med å skrive må vel være å tøye språket og presse det videre?

Luther Vandross døde forøvrig av komplikasjoner etter et hjerneslag, etter lang tids sykdom. Men at 80-tallets største r&b-stjerne aldri fikk seg til å stå fram med legningen sin, er jo trist å tenke på. Og de forholdsvis rigide konvensjonene knyttet til sjangerens mannlige utøvere (som gjerne har kvinnebedåreri som lyrisk hovedsyssel) gjør Oceans tekst ekstra viktig.     

«…verken» er forøvrig fjernet – enig i den.

Hilsen Marius