Her har de ulike festivalbodene noe å lære. Selv pappkartong smaker jo OK med en dæsj monosodiumglutamat til.

ørst ble jeg irritert på det jeg trodde var forkjemperen for «bevaring-av-utryddelsestruede-brune-puber-og-dagens-angtrekått-og-karbonade-med-løk-på-menyen-holder-i-massevis» men etter å ha lest litt lenger må jeg jo til en viss grad gi ham (??) rett i mange av poengene sine. Han har for eksempel definitivt et poeng med focaccia, grovsalt, appetittvekker-aspargussuppe-shot og mye fløte i forrettene. Og kvasimondene, jålete telefonselgere med alle søppelholdninger som følger på kjøpet har vi alle selvsagt lite til overs for!

men, kamskjell er en klassisk og lekker råvare og ingrediens i for eksempel det franske kjøkken og fortjener ikke å bli hengt ut som den store synderen. Det at man får 2-3 ikke spesielt store kamskjell i en rett bare, er derimot en konsekvens av prispresset på lett-gourmet-restaurantene som skal drepes.

På den annen side, hva er galt med litt «luksus» til folket?? En liten følelse av ikke-hverdag og velvære? Jammen tror jeg ikke det er en sånn finnbiffforkjemper vi har med å gjøre likevel. For om gourmetmat må ta laang tid for å være godkjent, når i hverdagen skal man få spist den da? Jeg vil si det er en fastlåst forestilling fra det allerede nevnte franske kjøkken der alt skal gjøres fra grunnen og gjerne med kjøkkenutstyr fra forrige århundreskifte (??),
Og hvis prisene er så lave, for lave, hvem skal ha råd om det kun er Bagatellepriser som gjelder? Den harniske skribenten er åpenbart en elitistisk kommunist som i kjent stil hever seg selv over røkla. Ikke en sånn altruist som jeg, hehe

Nei, la oss få tilbake Norge på 60-tallet med samhaldsbutikker (eh, jeg mener koop) med lite utvalg og enkel mat med lav kvalitet – medisterdeig var datidens kjøttdeig for folket, kamerat! Bare 50% fett der mot karbonadedeigens ca 8%. Bakerier som i beste fall fristet med rosinboller og kakesmuler spritet opp med romessens og rullet i fett og kokos (også kalt punsjeboller el.l) for den småsultne underveis eller uten tid eller penger til å gå på restaurant.

Heia Lenin – og Marx! Og to skiver kneipp med gjetost til lunsj og toro gryterett foran tv’en til kvelds…