Kommentarer til: På slack line

Av: NRK Lydverket » Asp oppsummerer

NRK Lydverket » Asp oppsummerer — Mon, 03 Jan 2011 09:28:49 +0000

[...] på Øya (hvor var du, Jacob Krogvold?), Gallows på Hove (der var du, Håkon Moslet), Teenage Fanclub på Slottsfjell (var du [...]

Av: NRK Lydverket » Lystads lyspunkter

NRK Lydverket » Lystads lyspunkter — Mon, 20 Dec 2010 16:07:43 +0000

[...] Pavements gjenforeningskonsert på Øya. Jeg gråt. Av glede. [...]

Av: Jacob Krogvold

Jacob Krogvold — Fri, 13 Aug 2010 23:56:03 +0000

Takk til dere der ute, og ikke minst Van Veen for gode innspill. Konsertomtaler er ikke noe særlig uten kommentarfelt.

Rart hvordan de kritiske setningene alltid blir mye lengre enn de udelt positive..

Jeg tolket absolutt ikke «….from the nineties» som et selvhøytidelig utsagn, men heller ikke som ironi. Heller som en invitasjon til feiring av et av nittitallets flotteste band.

Av: van Veen

van Veen — Fri, 13 Aug 2010 22:49:02 +0000

Famlende åpningsversjon av Silence Kid? Har du hørt plateversjonen? Etter mitt skjønn var fremførelsen av Silence Kid/Kit like briljant og velspilt som den versjonen man finner Crooked Rain Crooked Rain. Det SKAL starte famlende, før låten finner sitt tempo og sitt seige, suggerende, skeive riff. På mange måter representerer åpningslåten essensen av Pavements låter på sitt beste – de leter, leker seg fremover, vokser og utvikler seg, der annen, mer polert musikk finner formen fra første sekund, bare for å stagnere.

Det skulle bare mangle at man ikke alltid er enig med anmeldere (og noen av betraktningene er gode; for eks. var ikke Range Life blant konsertens sterkeste kort). Men her har man valgt å fokusere på det negative fremfor det positive:
- Selv var jeg positivt overrasket over hvor FÅ som «skravlet» underveis på konserten. Pavements musikk har vel strengt tatt alltid appellert mest til trente musikkører, og derfor ble jeg forbauset da jeg registrerte hvor mange «nøytrale» tilskuere som oppriktig så ut til å ha en stor konsertopplevelse.
- Å fokusere på låter de ikke spiller («Here») blir å lete etter feil som man ikke finner andre steder.
- Jeg synes heller ikke selvironien i Malkmus’ utsagn «We’re Pavement from… the nineties» kommer klart nok frem her. Tolket du det som et selvhøytidelig utsagn?
- Selv synes jeg Bob Nastanovich er en herlig motsats til Malkmus på scenen, og at den indre dynamikken i bandet er strålende. Men det er tydeligvis et spørsmål om smak…

Når det er sagt; kjekt å lese anmeldelser av folk som ser ut til å kjenne bandets katalog.

Av: E

Fri, 13 Aug 2010 22:09:10 +0000

En av de beste konsertopplevelsene noensinne, for min del! Vil orginale konsertopptak bli lagt ut på nett slik som bl.a. melvins fra 2007 og motorpsycho fra 2006?

Av: rocrocodile

rocrocodile — Fri, 13 Aug 2010 14:15:54 +0000

«Ikke med vilje» refererte til hvordan den ble hetende Silence Kit i utgangspunktet. Feilen ble jo (med vilje denne gangen) reprodusert på reutigvelsen, og derfor har jeg alltid antatt at bandet ville det skulle være sånn – at de både synger og sier «kid», men at låttittelen på papiret er «kit». Men om Stephen Malkmus selv omtaler den som Silence Kid er det jo i grunnen greit.

Av: rocrocodile

rocrocodile — Fri, 13 Aug 2010 14:10:57 +0000

Okei. Så det mangler et ord der? Jeg vet ikke helt om jeg forstår bruken av «narrativ» med mindre et helt ord er utelatt.

Jeg var ikke på Øya men så Pavement tidligere i sommer. Jeg kan se innvendingene du kommer med i anmeldelsen, men personlig synes jeg det var strålende.

Av: Jacob Krogvold

Jacob Krogvold — Fri, 13 Aug 2010 11:38:29 +0000

Joda, det var med vilje.

Låta het Silence Kid, en blekkflekk på coveret gjorde den til Silence Kit. Malkmus omtaler den fremdeles som Silence Kid, jeg også.

Av: Jacob Krogvold

Jacob Krogvold — Fri, 13 Aug 2010 11:33:04 +0000

Hei Håkon.

Jeg et stykke foran lydteltet i starten, der lyder det gjerne fint fort, beveget meg forover etter hvert.

«Starlings of the slipstream» var et høydepunkt!
Pavement har avlsutta med «Here» på de fleste kvelder i år. jeg savnet den. Jeg er sikker på at mange hadde en fantastisk kveld i går, men også sikker på at dette ikke var Pavement 2010 på sitt beste. Føler det er riktig å være streng, det er tross alt ikke noen liten begivenhet når Pavement kommer til min by.

Ser for øvrig at noen anmeldere mener at Pavement har lært seg å spille mens de var oppløst. Det er selvsagt bare vrøvl. De var et supert liveband den gangen også.

Av: NRK Lydverket » Torsdag i terningkast

NRK Lydverket » Torsdag i terningkast — Fri, 13 Aug 2010 11:11:38 +0000

[...] På slack line (4/6) [...]

Av: Jacob Krogvold

Jacob Krogvold — Fri, 13 Aug 2010 10:57:51 +0000

Ja. Ikke min minst klønete setning det der. Range Life forteller en historie, jeg syntes rett og slett ikke Malkmus gjorde en særlig god jobb med å formidle på akkurat den. Den kunne blitt en gyngende fest over hele sletta.

Av: rocrocodile

rocrocodile — Fri, 13 Aug 2010 09:40:53 +0000

Silence KIT, forresten. Selv om det ikke var med vilje.

Av: andre øverland

andre øverland — Fri, 13 Aug 2010 07:30:52 +0000

jøsses, kanskje du heller burde anmeldt Jonsi? Kjenner meg ikke igjen i din anmeldelse i det hele tatt. Rundt meg sto folk og sang med i ekstase og tok i mot hver eneste låt med et smil. At de ikke spilte ‘Here’ blir som en bagatell å snakke om når du stort sett fikk alle de store godlåtene. Jeg fikk ikke ‘Embassy Row’, men strålende fornøyd likefullt

Av: Håkon

Håkon — Fri, 13 Aug 2010 07:18:31 +0000

Litt lydtull i midten, ellers en fantastisk konsert. Og for et band som har så ekstremt mange gode låter som Pavement, kan man ikke forvente å få sin personlige favoritt. Omtrent alle låtene de spilte var fullt på høyde med Here. Vil du ha vakre ballader, er Starlings of the Slipstream vanskelig å overgå.

«Linjen mellom uaffektert og uengasjert viskes ut flere ganger, det smitter over på publikum og det blir stadig vanskeligere å finne en flekk på enga der det ikke er noen som skravler.» Hvor stod du? Midt på, ca 50 meter unna scenen så jeg ingen som snakket. Men mange som sang med på nesten alle låtene.

Dagbladet kaller dette «Alle gjenforeningskonserters mor» og gir terningkast seks. Det er nærmere sannheten.

Av: rocrocodile

rocrocodile — Fri, 13 Aug 2010 06:39:34 +0000

» Den potensielle slackerbangeren “Range Life” blir surret bort av en svak narrativ…»

Er det mulig å få en forklaring på hva du mener med dette?