Argumentet mot svart musikk den gang var at dette førte til vulgarisering og seksualisering av samfunnet, brudd med samfunnsmoralen, og ville derfor uungåelig føre til mer voldtekt og annen kriminalitet. Svart musikk har alltid vært beskyldt for å inneholde seksuelt forrående uttrykk både i tekst og tone.

Slik sett er nå ringensluttet med denne gode kommentaren av Maria Horvei. Gutta fra ghettoen er så vulgære og mannsjåvinistiske som de alltid har vært. Det gamle hvite borgerskapet hadde kanskje rett likevel; ungdommen skulle holdt seg til Grundtvigs salmer og Beethovens symfonier.

En sang om voldtekt som ikke moraliserer, men fortalt fra voldtektmannens synspunkt synes jeg er viktig å få frem, men at responsen ikke problematiserer eller reflekterer rundt dette er et større problem.

En mulig forklaring er at vi har separert kunsten fra vårt eget liv til en så stor grad at en kunstnerisk ytring er en fri-sone; man kan si hva som helst uten at vi egentlig bryr oss så mye. Disse trendene ser man også i filmen, med populære torturfilmer som har komt fra hollywood de siste årene.

Jeg opplever at både artikkelen og enkelte innlegg tillegger de omtalte tekstene en grad av skyld i at voldtekter forekommer…

«»Men seriøst? Tror man at diffuse sangtekster kan føre til voldtekter?»"
Nei? Har noen her sagt noe annet?

Akkurat nå er det «politisk korrekt» å fordømme voldtekter, og «alle» slenger seg på bølgen. Noe jeg finner totalt absurd. Voldtekt er ikke noe som burde bagatelliseres ned til det nivået at det er en «trend» å være imot det. Dette er noe som har foregått i lang tid, og som fortjener en mere seriøs innstilling. Når enkelte overdramatiserer og plasserer seg i en lite kledelig offerrolle på svært tynt grunnlag, så gjør det at mange sliter med å ta problemet seriøst. Man får en metning og orker ikke ta slikt vås innover seg. Dette ender ofte med å få en smitteeffekt på seriøse innlegg óg.

Det blir litt som når Naomi saksøker ett selskap for å ha benyttet hennes navn i en sjokolade-reklame. Og hun saksøker de ikke for at de brukte navnet hennes, men for at de insinuerte at hun var mørk i huden. Dette mente hun var rasistisk. Sier mere om henne at hun fortsatt mener det er en negativ ting å ha en mørk hudfarge….

Hvorfor blir det ikke heller belyst hvilken innvirkning ett slikt overgrep har på det videre livet til offeret?
Hvorfor engasjerer ikke folk seg mere i VIRKELIGHETEN. Dvs. å ikke kun sitte bak pc’n, men faktisk GJØRE noe. Legge handling bak ordene sine. F.eks. engasjere seg som natteravner og bruke en kveld i måneden på å forebygge overgrepene?
Hvorfor blir det ikke gått tungt inn mot ikke etniske nordmenn/ asylsøkere med holdningskampanjer? (Jo, for det er ikke politisk korrekt å anerkjenne at overfalls-voldtektene nesten utelukkende blir begått av mennesker fra en annen kultur.)

Tidligere i vår ble en ung jente på 14år overfalt og voldtatt på tur hjem. Hun tok nylig sitt eget liv. Dette hindrer «vær varsom-plakaten» mediene å skrive om. Både av hensyn til familien, og at de er redd det skal ha en smitte-effekt.
Men kan det ha en smitte-effekt at det blir skrevet side opp og side ned om overfallsvoldtekter som aldri ender i en siktelse engang?
Man burde bli bevisstgjort hvilke fryktelige konsekvenser ett slikt overgrep kan ha på enkelte. Kanskje dette kunne fått disse syke menneskene til å tenke seg om en xtra gang eller to om før de forgrep seg på noen.

Men seriøst? Tror man at diffuse sangtekster kan føre til voldtekter?
Hva da med alle drap som blir begått i sangtekster, filmer, bøker og tv-serier? Burde ikke de da ha ført til en diger drapsbølge her til lands?

Forøvrig, enn hvor enig jeg er med vognhild (utenom det med bergen, som jeg ikke forsto hva/hvem ble siktet til), er det slik at «enkle sjeler med lavt dannelsesnnivå og liten refleksjonsevne» også er største markedsandelen for musikkindustrier.
Foreldre o.l. skulle også hatt større bevissthet om hva ungdoms- og kommersmusikken (the voice og mtv m.a) menneske- og verdensforståelse går ut på.

En del av problematikken skyldes at enkle sjeler med lavt dannelsesnivå og liten refleksjonsevne for lett kommer fram i rampelyset og får stå med ropert og lire av seg personlig agg mot alt og alle uimotsagt. Dette er ikke sofistikerte artister med dyptpløyende filosofiske idéer, men småkjeltringer der gullenker og prangende biler er alt som betyr noe – for de vet ikke om noe annet. Vi har slike i Norge også – bare se til Bergen. Han har kanskje ikke alle gullenkene, men den banale tankegangen er den samme.