kjenner patriotfoølelsen i brystet når jeg hører musikken deres !!!

Rock on FjordenBabes!!!!!

DeeVine.

lykke til videre!

oppfatter ikke at noen av dem synes synd på seg selv eller klager over å være fattige. Det med «taxisjåføren» er jo mer et uttrykk for en som verken KAN eller HAR LYST til å bli noe annet enn å skape musikk.

fett at de kaller lars autist. disse folka ER musikk uansett hvor klisjeeaktig det høres ut.

Jeg er født i Bergen, og føler ikke det helt store behovet for å lese meg opp på kommunen jeg vokste opp i, men takk som byr. Med all respekt: denne gangen dro jeg altså til Bergen for å lage en reportasje om en fin og talentfull gjeng med unge musikere som har tilbragt barndommen og ungdomstiden sin i Loddefjord, ikke for å lage en reportasje om De Musikalske Dvergene.

Ifølge levekårsundersøkelsen som Bergen Kommune la fram 20. januar i år, er Loddefjord bydelen med de verste levekårene i Bergen.
Loddefjord scorer dårlig på alt fra inntekt og utdanning til kriminalitet, dødelighet og arbeidsledighet. Men mange som bor i Loddefjord mener at rapporten svartmaler situasjonen, og at bydelen er et godt sted å bo. Og jeg opplevde en sterk stolthet av bydelen da jeg møtte Fjorden Baby! Og John Olav Nilsen.

Jeg skjønner ikke at det skal være provoserende å se en ung mann som er født og oppvokst i Loddefjord «vase rundt i hettegenser mellom de rehabiliterte boligblokkene». Hadde det vært mer naturlig at han viste meg rundt i Kalfaret, eller blant millionvillaene på Paradis?

Jeg følger gjerne oppfordringen om å se til De Musialske Dvergene for lærdom, og legger meg følgende tekstlinje på minnet: «Du må reise deg på bussen for sinte gamle menn!»

Kommentarene fra utøverene selv, derimot, opphausset med snedig kryssklipping og klisjéfyllte kommentarer fra Kristin Winsents, er direkte komiske og pinlige. «Bergen by er kjent for finkultur, minnesmerker og dannede omgivelser.» For noe tøv! Les deg opp på norges nest største bys kreden
La oss slippe å se purunge Loddefjord-artister vase rundt i hettegenser mellom de rehabiliterte boligblokkene og snakke om drabantbyen sin og vennene sine som om deres korte velstående livsløp inneholdt følelser og stemninger vi ikke har hørt gjengitt før, om og om igjen, både fra The Bronx, Brixton og Holmlia. (ikke like dønn trygt og velfødd som 90-tallets Loddefjord). Hele den greien er tillært, kunstig og malplassert i vår tid. Den var ganske tvilsom allerede på 80-tallet, da EL-regn, Ken Dang, Program 81,Gjennomslag og hva de nå het remjet i vei om hvor hardt livet i byen var og hvor mye stoff som fantes og hvor kjipe «de streite» var.
Dere lager jækla tøff musikk, gutter, så her er et råd: ta det rolig med hettegenserene og fattig-blokk-ghetto-ingenting å ta seg til-virkemidlene. Dette gjelder også John Olav Nilsens affekterte påstand om at familien hans ba ham om å bli taxisjåfør fordi han var så talentfull. Spar oss for den, John Olav! Dette blir bare flaut i vårt velstandssamfunn. For god bergensmusikk med de samme følelsene og det samme språket, men uten ghetto-vrøvlet og hettegenserene, se til de musikalske dvergene, og lær!

gleder meg til fjorden baby platen på tirsdag!!