Men det jeg lurte på var om noen av dere fikk med dere hva oppvarmingsbandet het? Var litt starstruck i og med at ynglingsbandet skulle straks på scenen.
]]>«na na na» og «planetary» var ganske fantastisk også da og det var allerede som nr. 1 og 3
selv mener jeg konserten var helt rå
]]>Både band og publikum gjorde en JÆVLIG BRA innsats, og jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har hatt det så jævlig gøy på åresvis – Stemningen var heeelt magisk!
Skam deg, Marius Asp.
]]>Har likt dem siden jeg var 14, og nå, seks år etter liker jeg dem like mye. Det er bare bra at de har vokst opp de 10 åra de har holdt på. Selvfølgelig er det trist at de mister fans, men sånn er nå vel musikkuniverset.
]]>For meg var kveldens høydepunkt Vampires Will Never Hurt You! Hele salen tok av!! Det var vanvittig!
For meg var konserten den beste jeg har vært på. Lyden kunne riktignok vært bedre, men alt i alt – AWESOME!
My Chemical Romance <3
]]>Du var ikke den eneste som hadde en tårevåt opplevelse, for å si det sånn. Både jeg og jenta ved siden av meg gråt til nesten annenhver sang.
]]>Ellers så er jeg enig i at de burde ha spilt på Sentrum Scene..
]]>Etter Danger Days ser jeg nok mer på MCR som et moderne rockeband som flørter med Emo og Metall. Da taper de selvfølgelig hærskaren av Emo fans fra Black Parade og Life On A Murderscene, men du kan ikke være 19 år og frustrert for alltid eller hva?
My Chemical Romance har vokst opp, men det har ikke 80% av fanbasen desverre
For min del, syns jeg Danger Days er den beste plata så langt. Og jeg er glad for at «fjortisfansene» har mistet interessen. Skal man se på kalde fakta, har nok bandet tapt seg. Det kan jeg være enig i. Men ta en titt på bandet, så ser du at de bare blir bedre og bedre.
Konserten i går var over all forventning. Av det jeg har hørt fra andre fans i USA og der omkring, så har MCR virket uengasjert og til og med oppført seg litt blærete på konserter. Fikk aldrig noe inntrykk av det i går. Det var masse trøkk og stemning på første rad. Å se bandet gi så mye av seg selv for fansen er utrolig morsomt å se.
Jeg missa bandet da de kom til Hove, og har drømt om å få se de live siden jeg ble fan for fire år siden. Jeg har fått en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme, og det vet jeg mange andre har fått. På Bulletproof Heart, en sang som betyr utrolig mye for meg, kom tårene rett og slett. Utrolig vakkert!
Jeg anmeldte riktignok ikke, men var enig med vår dyktige anmelder Glenn Olsen, og nevnte den i årsoppsummeringen. Det er rart at en så bra plate har kostet dem så mange fans. Det er et av flere poeng i anmeldelsen.
]]>Kanskje ikke for deg og andre blodfans, men når vi snakker om kalde fakta som salgstall, radiospilling og salg av konsertbilletter. Kerrang påpekte også dette da de anmeldte konserten deres i London nylig, visstnok en av kun to utsolgte konserter i England.
Litt fakta:
Black Parade gikk inn på 2. plass i USA, Danger Days kun 8. plass.
Black Parade hadde 16 uker på VG-lista med 11. plass som beste, Danger Days kun 2 uker med 21. plass som beste.
Konserten i går ble nedskalert fra Spektrum til Club Spektrum, og til og med da var det glissent. Vet ikke nøyaktig hvor mange som var der, men det var nok laaangt unna det arrangøren forventet.
Synd, for Danger Days er feiende flott.
]]>The Black Parade er et album de følte de måtte gjøre, men de var glade for å være ferdig med det etter to års turnering med det. Spesielt når de to første albumene er mer i samme gate som Danger Days blir det feil å skulle sammenligne det med The Black Parade, det er heller The Black Parade som er albumet som skiller seg ut. Kjipt at det er så mange som bare var der for The Black Parade, men sånn er det i Norge hvor de fleste bare får med seg det som går på radioen.
Stemningen på første rad var strålende, og bandet ga skikkelig mye. Og om det er pomp og prakt man har lyst til å se må man gå på en annen konsert, MCR er enkelt og greit rock og morro, that’s it.
]]>men for all del: Vannvittig bra med engasjerte fans!
]]>Forøvrig, har MCR bare utviklet seg i mer og mer positiv retning; de har aldri vært seg SELV mer en nå