Samma det vel, bare man har det litt morsomt.

For oss få som aldri har skjønt poenget med Pink Floyd:

«boom! gimme fuckin room!
i’m coming from the dark side of the fuckin moon!

DJ Ninja kan umulig ta seg selv så veldig høytidlig:

I rap like a sore thumb, whats up with you brother
I fit right in, like my cock in your mother.

æsj as…

En dårlig nyhet til deg som leter etter en dypere mening med livet (og musikken): Den er ikke der, så ha det morro så lenge det varer og vær snill og grei.

Er det ikkje litt rart å hetse nokon for å kommentere noko, for så å gjere det sjølv, by the way?

Objektivitet i musikk… Her følger noen sitater hentet fra tidligere tider:

Gathy om sluttsatsen i Beethovens 9. symfoni, 1835:
«Den siste satsen er en grell bitende satire over Schillers herlige ode og er gjennomsyret av galgenhumor og menneskehat.»

Dr.Gøbbels, propagandaminister i det tredje rike, om Paul Hindemith:
«Hvis den musikalske ungdommen i Tyskland bekjenner seg til de atonale musikere, så er det bare et bevis for nødvendigheten av at vi hensynsløst vender oss mot disse. Vi for vår del kan iallfall ikke i dette se noen vei fremover eller spire til fremtidig utvikling. Vi motsetter oss på det mest energiske å betrakte den slags kunstnere som tyske, og ser i den kjennsgjerning at han (Hindemith) er av fullblods tysk opprinnelse, bare et praktisk bevis på hvor dypt den jødiske intelektuelle infeksjon har spredd seg inn vårt folks legeme. Å fastslå denne kjennsgjerning har intet å gjøre med politisk fordømmelse. Vi er hevet over mistanken om å ønske å sette smålige og sjikanerende grenser for den ekte kunst».

Peterson-Berger, Wilhelm, om Puccinis La Boheme, 1901:
«La bohemes liibretto er et non plus ultra av oppblåst tommhet. En bohempoet får i første akt en venninde, i den andre kjøper han enn rød lue til henne som utrykk for sin fortærende lidenskap, i den tredje skiller han seg fra henne, enten av sjlusi eller av finfølenlse for noe – jeg vet ikke hva – som på en eller annen måte – jeg vet ikke hvordan – angår venninden; i siste akt kommer hun tilbake og arrangerer på hans seng en lengre, sinnsopprivende dødscene, som i grundighet, raffinert tendensiøsitet og poetisk løgnaktig tomhet overgår selve Traviata, hvorfra den er stjålet direkte.»

Til slutt:

Debussy om Edvard Grieg:
Hans musikk ligner «et rosa sukkertøy fylt med sne» … «forfra ser han (Grieg) ut som en riktig fotograf, og bakfra ligner han den planten som kalles solsikke»… «sangerinnen var talentfull, i atskillig større grad enn Grieg, som har en tendens til å flyte på han er nordmann»

Søppel er søppel, men utsetter man seg lenge nok for det uten annen innflytelse, vil man til slutt begynne å like det, musikk eller ikke musikk.

er du liksom smart? Dette er ett forferdelig latterlig patetisk jævlig ekkelt dritt Album:)
fra en psyko gruppe, typisk att ho blonde dama er den dumme psykoen som er forelska i han slemme og hun støtter han i alt som fks og lage dette patetiske «albumet» slum og skittent

død over lydverket

At de har kompetanse og ferdigeheter nok til å lage god revolusjonerende musikk er innlysende for enhver som lytter med et åpent øre, det jeg da finner frustrerende er at de ikke gjør det.
Konseptuell kunst eller ei, om en har mulighetene til å lage noe bra, men så heller tar snarveien med å lage noe provoserende, er trist, og fortjener en toer.

The Xx og Band of Horses kommer jeg sikkert til å skrive om siden så mange er opptatt av dem, men det er andre jeg personlig er ganske mye mer begeistret for…

Viss argumenta er, and i quote:
«Når Die Antwoord ikke er fullt så opptatt av å posere og provosere..» – vel, kven faen gjer ikkje det?
«… spytter de ut tirader om hvor stilige, rike og pulesjuke de er». OMG – så ufordragelig æsse.
«…en forstyrrende blanding av emosjonell inderlighet og nedrig sex-historie.. » – høyres ut som innhaldet på eit heilt gjengs hip hop album.

Skriv meir om The Xx og Band of horses, du Rannveig. Det er sjølvsagt heilt greit å ikkje like musikken, men ein toar – heilt usakleg og barnsleg (i alle fall når Lil Wayne fekk tre).

Ellers tykkjer eg Lydverket er eit formidabelt program, og at Asbjørn Slettemark gjer ein god figur. Takk for tips om nye Matthew Dear plata – det er ein kandidat til årets album i mi bok!

Men dette er nå en gang en plateanmeldelse, og da er hele poenget at det er musikken som bedømmes. Og den mener jeg at i det store og hele ikke holder mål.

terninkast:
Musikk: 4
Konsept: 5

btw.Videoene er jevlig morsomme!

En ‘nøytral anmeldelse’ vil ikke inneholde annet enn informasjon enn at bandet heter ditt, platas tittel er datt, det er så og så mange låter på skiva, etc.

Og seriøst.. Lenker til Spotify? Når det er så få her i Norge som betaler for denne frynsegoden ville det vært umoralsk av Lydverket å linke opp folk. Når jeg leser på disse sidene, og andre forum, får det meg til å tenke; er det igjen så få av oss som elsker å surre rundt i platebutikkene, sette seg hjemme med stereoen på full guffe med en ny CD/LP?