Av: Petter

Petter — Mon, 02 Aug 2010 21:44:04 +0000

Da Trine Aandahl åpnet denne anmeldelsen i bold med å skrive «den eneste hiten man hat hatt» så skrev hun seg samtidig ut av relevanse.

Av: Urbeka

Urbeka — Sun, 01 Aug 2010 20:31:40 +0000

Synes dette var en aldeles strålende elektronikakonsert, og synes iallefall dette ikke var spesielt bleke farger. I tillegg synes jeg musikkanmeldere bør riste fra seg fordommene mot at elektronikaband har store deler av materialet i synthene, se for eksempel på liveopptredener fra band som Røyksopp og artister som Robyn – når har dette blitt brukt mot disse? Se også på strålende liveopptredener fra elektronika-akter som Ost & Kjeks, der er det jo ikke et instrument på scenen men det legger jo ikke akkurat noen demper på konsertopplevelsen, Ost og Kjeks på de siste musikkdagene (dattera til hagen) var helt magisk. I går var det 4 instrumentalister på scenen, svært godt samkjørt med forhåndsforberedt materiale. I tillegg er jeg noe overrasket over fokuset på åpningslåten, dette er jo mange låter på den siste skiva som er bedre og som fansen i langt større grad venter på. For eksempel Hearts on Fire, som ble gitt ut som singel både i forkant av den forrige skiva og gjenutgitt året etterpå. Denne fikk æren av å avslutte det ordinære settet på Rockefeller i går, på samme måte som ved forrige opptreden på Øya-festivalen. Og det kokte blant publikum. Jeg likte dette svært godt, og havner på en 5′er

Kommentarer til: I bleke farger

Av: Petter

Av: Urbeka