Kommentarer til: Har han lagd tidenes gitarriff?

Av: Teddy

Teddy — Thu, 20 Jan 2011 22:44:51 +0000

Skjønner fremdeles ikke hvordan åpningen i Voodoo Child kan regnes som et riff. Et riff (ostinat) er et tema som gjentar seg flere ganger i et stykke. Det såkalte «riffet» i Voodoo Child varer jo bare i ti sekunder. Tøft er det uansett!

Av: Teddy

Teddy — Thu, 20 Jan 2011 22:36:38 +0000

Da finnes det mange mongo bananer, som forøvrig ikke bare er ute etter det riffet

Av: Teddy

Teddy — Thu, 20 Jan 2011 22:27:30 +0000

Låta heter Voodoo Child(Slight return), ikke voodoo Chile. Voodoo chile er et annet spor på Electric Ladyland.

Av: Bjørn Iversen

Bjørn Iversen — Tue, 18 Jan 2011 12:09:26 +0000

Sliter med å ta en slik ytring alvorlig…

Av: Rodan

Rodan — Tue, 18 Jan 2011 00:33:48 +0000

‘Markedsorientert musikk’ er en av definisjonene av ‘pop’. Musikken er ‘markedsorientert’, altså er den strukturert på en måte som er beregnet på de store massene. Dette gjøres ved å følge konvensjonelle normer for pop-musikk, som i vårt samfunn i dag betyr at den bør ha en fengende rytme, vers-refreng struktur, etc. Altså bør den ligne på annen pop-musikk. Ikke det, enkelte fullstendig usannsynlige sanger har raget høyt på hitlistene fra tid til annen.

Du kan ikke stappe pop-musikk og ‘kunstmusikk’ inn i bås på den måten. Greit at noe musikk lages uten tanke på kommersielt potensiale, men se f.eks. på reggae og ska, som er pop som bare det, men som ble innspilt i det hele tatt som dokumentasjon. Et annet godt eksempel er the Beatles, som laget eksperimentell ‘kunstmusikk’ ment for massekonsumpsjon. Riktignok med massevis av pop-potensiale, men eksperimentelt likefullt. Det er ikke nok å være innstilt på å lage ‘markedsorientert’ musikk (mange band har forsøkt å slå om fra mer eksperimentell musikk til pop-musikk men feilet bittert), men det krever vanligvis også at man følger visse satte konvensjoner. Enkelte band har også gått sine fullstendige egne veier, men likevel gjort det noenlunde bra kommersielt. Det beste eksempelet jeg kan tenke på er Public Image Ltd., med sin ‘Death Disco’ som nådde #20 på de britiske hitlistene, noe som er svært høyt for en sang som det. Men også andre band med noe mer pop-elementer som Joy Division og Gang of Four.

Av: Rodan

Rodan — Tue, 18 Jan 2011 00:15:16 +0000

Joy Division – Disorder (bassriff)
The Fall – Middle Mass (bassriff)
Television – Little Johnny Jewel (bassriff)
The Velvet Underground – Sister Ray
The Replacements – I Will Dare (bassriff)
Rites of Spring – Hidden Wheel
Orange Juice – Falling and Laughing (bassriff)
Magazine – Shot By Both Sides
Cocteau Twins – Little Spacey
Real Estate – Fake Blues
Lizzy Mercier Descloux – No Golden Throat

Av: Bjørn

Bjørn — Mon, 17 Jan 2011 23:56:54 +0000

Markedsorientert musikk var vel ment som et begrep på musikk som er både genre-typisk og befinner seg innenfor en genre som har et stort salgspotensiale. Jeg er enig i at det er umulig å finne gode kriterier som betegner det ene og det andre, men jeg synes likevel at noe musikk er underholdning, gjerne på høyt plan, men annen musikk er kunstmusikk. Litt provoserende i tonen, jeg tar selvkritikk på den, men jeg dro altså en sammenligning til pop musikkens slagere med enkle, gjerne irriterende låter som har noen refreng som man ikke så lett får ut av hodet til gitarriffene, som f.eks riffet til «Smoke on the water». Man får dem slett ikke ut så lett når de først har kommet inn. Og at dette er saker som gjør dem lette å markedsføre. Jeg tror kunstmusikken, som free-jazz og de tingene Jimi Hendrix laget, allefall meste parten av det, blir forsøkt stappet inn i en genre, men i utgangspunktet er laget utifra kunstneriske strategier, som innebærer at musikken ble til for musikkens del i seg selv og ikke for noe annet. At kunstmusikken blir det markedsført når den er ferdiglaget, det følger, men det er en annen historie. Jeg er ikke ute etter å provosere noen, men litt debatt er vel bra. I grunnen dreier vel det jeg forsøkte å si at jeg mener det finnes kunstmusikk, og det finnes all den andre musikken og at dette er to forskjellige ting. Derfor blir det absurd for meg å ta en flik av «Voodoo Chile, (Slight Return) å trekke inn i en gitarriff rangering. Det blir som å ta å klippe ut en bit av et maleri av Edvard Munch og sende det til en konkurranse. Altså: Jimi Hendrix laget aldri gitarriff.

Av: Rodan

Rodan — Mon, 17 Jan 2011 23:05:22 +0000

Spinner er jo bare tull, og da en Spinner-liste har en viss humoristisk verdi, og uansett kan skape morsomme diskusjoner, ser jeg ingen grunn til å ta dette seriøst.

Mine nominasjoner til beste riff:
Riffet i begynnelsen i Polvo – Channel Charger
Hovedriffet i Sonic Youth – Teenage Riot
Wire – Two Persons In a Room
Riffet i begynnelsen i Agalloch – Falling Snow
diSEMBOWELMENT – Nightside of Eden
Riffet i begynnelsen og slutten av Amon Düül II – Soap Shop Rock
Mars – Helen Fordsdale
m.m.

Jeg liker Satisfaction godt, men synes kanskje Residents- og Devo-coverene er bedre.

Av: Rodan

Rodan — Mon, 17 Jan 2011 22:59:45 +0000

Pssh, hør på The Fall eller Beat Happening.

Av: Rodan

Rodan — Mon, 17 Jan 2011 22:55:29 +0000

Ingenting U2 er undervurdert. U2 er et av de mest overvurderte bandene i historien.

Av: Tommen

Tommen — Mon, 17 Jan 2011 22:36:26 +0000

Jeg synes melodien «Dear Angie» med Badfinger inneholder Riff på riff. Det er som om solo og rytmegitar har en dialog gjennom melodien. Min favoritt.

Av: Killy Gonzales

Killy Gonzales — Mon, 17 Jan 2011 22:23:49 +0000

Hva med Turbonegers «Prince of the rodeo», euroboy tar den jo helt ut der!!!

Av: Tangent

Tangent — Mon, 17 Jan 2011 18:58:30 +0000

Åpningen på Alan Parson Project låt «Sirius»….. Stoooor musikk…og enkel

Av: Eddy Jacobsen

Eddy Jacobsen — Mon, 17 Jan 2011 18:22:34 +0000

Glemte linken; her:

http://www.youtube.com/eddyjacobsensongs#p/u/1/4kGInvvX7fU

Av: Eddy Jacobsen

Eddy Jacobsen — Mon, 17 Jan 2011 18:21:37 +0000

Hva synes dere om riffet mitt da dere??

Timeline 3:05

(Gibson 335 ES)

Av: Fark

Fark — Mon, 17 Jan 2011 17:56:02 +0000

Velvel: De fleste kan komme opp med egne meninger, siden man ikke har definert hva som er kriteriene for «best». Jeg kan godt ha personlige favoritter som «Splitter Pine» og «High on the Crime», men jeg vil gjette på at riffet flest vil si «Den har jeg hørt før» til, er «Smoke on the water».

Men nå er jeg midt i førtiårene, du skal ikke se bort fra at en syttenåring vil ha en annen mening.

fark

Av: Jørgen

Jørgen — Mon, 17 Jan 2011 13:44:57 +0000

Dire Straits – Money for nothing, er jo en sterk kandidat!
Eric Clapton – Layla. Kanskje tidenes riff!
Deep Purple – Smoke under water, det riffe alle kan!

Av norske riff så kommer vel Marius Müller – den du veit.
Og muligens 80-tallets glam-rock storhet, TNT – 10 000 lovers, in one!

Av: dans

dans — Mon, 17 Jan 2011 13:43:10 +0000

The Stooges har så mye av alt anna at det bare er på grensen til punk. De har like mye garage, tung blues og hard rock i seg som punk. Selve musikken er ikke så punkete, men de skal ha for å være punkere til sinns. Det var ikke noe som het punk når de ga ut skiver og så lenge Dave levde. Proto-punkers.

Av: Jørgen

Jørgen — Mon, 17 Jan 2011 13:40:37 +0000

Er ikke enig med deg der, Alf. The Edge skiller seg helt ut fra de store gitar-gudene, på måten han spiller på. Han har selv sagt at han ikke er noen gitarist som vil stå fremst på scenen og spille lange gitarsoloer. Men at han heller tenker på hvordan han kan backe Bono. Spillemessig, tenker du da på teknikken? Effektbruken hans har jo inspirert mange av dagens pop og rock band, feks Coldplay. Men uten effekter så er gitarriffene til U2 ganske fattige, ja. Men så bruker han gitareffekter til de grader!

Av: adorno

adorno — Mon, 17 Jan 2011 13:40:18 +0000

Dine formuleringer er kanskje en smule fordringsfulle…

Hva betyr egentlig ”markedsorientert musikk”? Er Hendrix’ musikk først og fremst ”markedsorientert”? Laget i så fall Hendrix denne musikken mot sin vilje?

Er ikke freejazz og avantgard musikk like mye ”markedsorientert” som populær musikk?
Hvorfor ikke?

Av: adorno

adorno — Mon, 17 Jan 2011 13:39:47 +0000

Dine formuleringer er litt uklare…

Hva betyr egentlig ”markedsorientert musikk”? Er Hendrix’ musikk først og fremst ”markedsorientert”? Laget i så fall Hendrix denne musikken mot sin vilje?

Er ikke freejazz og avantgard musikk like mye ”markedsorientert” som «populær musikk»?
Hvorfor/ hvorfor ikke?

Av: Frank

Frank — Mon, 17 Jan 2011 12:35:22 +0000

Finnes det noe kjedeligere og mer utdatert enn en sang basert på kun ett eneste repetitivt gitarriff? Neppe.

Gitarriffet kommer ikke til å dø ut, så du har ingen grunn til å engste deg, reporter Njål Engesæth. Riffet lever i beste velgående i de fleste sjangre – det blir bare ikke voldtatt til døde lengre. Heldigvis.

Av: mathias

mathias — Mon, 17 Jan 2011 12:01:30 +0000

unnskyld, herr «dans»? jeg personlig betegner stooges som punk. og det beste bandet forøvrig, men det er en annen sak. så les gjennom hele lista før du begynner å mase om at det ikke er noe punk. er forsåvidt enig i at frank zappa burde vært med.

Av: Alf

Alf — Mon, 17 Jan 2011 11:27:33 +0000

The Edge er på ingen måte noen stor gitarist, han er knapt nok en middelmådig gitarist. Det han er flink på er å bruke effekter på gitaren. Spillemessig kommer han langt, langt ned på lista.

Av: Bjørn Iversen

Bjørn Iversen — Mon, 17 Jan 2011 10:21:23 +0000

Delig å slippe U2?
Unnskyld, men den kommentaren gir inntrykk av at du ikke har satt deg skikkelig inn i deres musikk.

Av: Enrico

Enrico — Mon, 17 Jan 2011 10:04:48 +0000

Bare tull. Keith lagde riffet i søvne og «lånte» bort låten til Otis

Av: Ole

Ole — Mon, 17 Jan 2011 10:04:08 +0000

Dire Straits har de desidert beste gitarriffene. Money for nothing er alltid en slager!

Av: Enrico

Enrico — Mon, 17 Jan 2011 10:03:10 +0000

Ikke noe dumt valg. Gimme shelter av stones er også et godt alternativ..

Av: Kristoffer

Kristoffer — Mon, 17 Jan 2011 09:48:48 +0000

Gamle avdanka rockere som syter :p

Taake har en haug med fete riff, Haust på Skate rock, Architects på early grave. Om du bare vil ha nye Black sabbath riff, så er det naturligvis en annen sak, da blir du nødt til å høre på disse «uorginale retro bandene» og samtidig tenke at alt var bedre før.

Av: Audun

Audun — Mon, 17 Jan 2011 09:20:27 +0000

Ganske modig å påstå at det ikke fantes noen riff på åttitallet.

En forstår jo hvorfor oasis er så fordømt kjedelige, når man hører hvor lite bevandret og navlebeskuende de er.

Av: dans

dans — Mon, 17 Jan 2011 01:49:31 +0000

-Ikkeno Zappa (Muffin Man), Jeff Beck (Becks Bolero), King Crimson (21st century…), The Who, Dimebag…hmmm
-Eddie Van Halen er den eneste med to riff.
-Det kan se ut som om de har prøvd å unngå at samme band har flere låter.
-Tror Page, Angus, Iommi, Richards og Blackmore og Morello lett kunne ha hatt flere låter med her.
-Til tider merkelige låtvalg på enkelte band.
-Morro med Hazel.
-Ikke ofte man finner Smoke On The Water så langt nede.
-Lister er høyst subjektivt.
-Deilig å slippe U2.
-Deilig med det absolutte minimmum av onanistene.
-Ikkeno Punk (The Clash og Ramones bla.)
-Endelig en liste som ikke er britisk og overfyllt med briter og Radiohead.

Av: Jonah Hex

Jonah Hex — Mon, 17 Jan 2011 00:11:44 +0000

Franz Ferdinand – Take me out
Arctic Monkeys – When The Sun Goes Down
Arctic Monkeys – Mardy Bum
Kings Of Leon – Sex On Fire

Av: daniel

daniel — Sun, 16 Jan 2011 23:20:44 +0000

finnes det en mongo banan som har greid å surre seg til å kjøpe en white stripes skive så vet man kunsten å skape riff lever i beste velgående om men enn ikke intervjuer talenteløse britiske bondetamper

Av: Bjørn

Bjørn — Sun, 16 Jan 2011 22:10:19 +0000

Jimi Hendrix laget ikke et gitarriff. Voodoo Chile(Slight Return) er definitivt en av de beste musikkstykker med elektrisk gitar som finnes, bare i kategori med det meste av alt det andre Jimi Hendrix har laget. Gitarriffet har sitt motstykke i popmusikkens litt irriterende låter som setter seg fast på bevistheten vår og ikke vil slippe taket. Det er jo laget mye bra popmusikk, det er det jo ikke noe galt med. Begrepet har sin opprinnelse av at det var musikk som ikke skulle vare så lenge, men bare «poppe» opp på listebarometerne og bli der noen uker, for så aldri å komme tilbake. Et markedstilpasset produkt innen musikken. jimi Hendrix drev med eksperimentell musikk, elektrisk blues, avantgarde jazz og freejazz-inspirerte lange improvisasjoner. Hans musikk ble feilaktig markedsført inn i den mainstream popkulturen fordi det fantes ikke noe annet. Det skal jo likevel sies at noe av det han gjorde passet relativt godt inn i pop musikkens snevre rammer. Men så var også musikken den gangen mye mer eksperimentell musikalsk sett enn den er nå. Paradoksalt nok pga at de som satt og bestemte i plateselskapene var helt uten kjennskap til musikken den gang. Jimi Hendrix var kort og godt en av tidenes største instrumentalister og en meget god komponist og produsent også. Ja, han var god til alt hva han gjorde innen musikk. At han derfor troner på andreplass på denne listen uten at han engang har hatt i tankene noe så trivielt som gitarriff-konkuranse viser jo to ting; det ene er selvsagt hvor suveren musiker han var, og det andre hvor godt markedsorientert det aller meste av alt det andre er. Den siste feilen med den listen er jo at, som det står i tilleggsinformasjonen, at Jimi Hendrix´stykke er det aller beste uansett, og at Voodoo Chile(Slight Retur) sikkert skulle vært enten på toppen, simpelthen bare fordi den kort og godt er i en egen klasse for seg selv, eller kanskje aldri skulle vært på den listen i det hele tatt.

Av: Dag Wennberg

Dag Wennberg — Sun, 16 Jan 2011 22:03:49 +0000

Gitarriffet på «Burn» – også Deep Purple, overgår etter min mening Smoke..-riffet!

Av: Søren

Søren — Sun, 16 Jan 2011 21:28:23 +0000

Angel av Massive Attack!

Av: Ask

Ask — Sun, 16 Jan 2011 21:25:58 +0000

Enig ang. CCR. Akkurat som Stones hadde også Fogerty og CCR sine egne signatur-riff. Mange meget bra der.

Av: Jan

Jan — Sun, 16 Jan 2011 19:44:24 +0000

Pink Floyd har jo et bra riff i denne låta http://www.youtube.com/watch?v=sOrPnVcIHx0&hd=1 (3:55)

Av: Stony

Stony — Sun, 16 Jan 2011 10:42:31 +0000

You name it! «Alle» burde vite at dette er tidenes riff, pluss What Ever You Want, Status Quo på en god annen plass. Tredjeplassen burde gå til Led Zeppelin’ Whole Lotta Love.

Av: eddy jacobsen

eddy jacobsen — Sun, 16 Jan 2011 10:05:37 +0000

Trodde ikke mine egne øyne; Homse-industrien i Canada har klaget til regjeringen over at Dire Strait’s sang Money for nothing, diskriminerer dem, slik at flere ord må mutes når den spilles..

Det er så jævla dumt at en spyr; Knofler mente selvsagt ikke å være hånfull og diabolsk da han fleipet litt rundt de Skjeive…..

De må vel tåle fleip de som alle andre mennesker på denne kloden, som stadig får høre ditten eller datten om seg selv!!

STUPID!!