Se på det som monopol. Dess mere markedsmakt, desto mere tjener bedriftene, og desto større blir konsumenttapet i samfunnet. Dersom samfunnet tetter markedslekkasjer så øker monopolprofitten. Det er klart at bedriftene som er insidere ønsker så sterke rettigheter som mulig. Dersom rettighetshaverne betaler samfunnet 50/50 for å hindre handelslekkasjer så er det rettferdig, men det gjør de neppe. Man kan gjøre det billigere ved å øke straffene, men da får man veldig fort et underforbruk som samfunnet da må få dekket inn fra opphavsrettshaverne.

Du snakker om skapende menneskers rettigheter. Mener du at de gjør sine oppdagelser og kunstnerier i vakum? Hvis ikke, så vil jeg gjerne høre hvordan du balanserer rettferdigheten mellom samfunnet og individet.

Ønsker du å krangle om incentiver, så må du finne noen som faktisk mener at incentiver er viktig for at det skal bli skapt kunst (det gjør nemlig ikke jeg).

Og jeg forstår fortsatt ikke hva kunstsnø og fengsler på Jan Mayen har med dette å gjøre.  Er det slik at du mener at så snart man gir opphavspersonen rett til selv å bestemme om verket skal være fritt tilgjengelig for nedlasting eller ikke, så bevilges det automatisk enorme summer over statsbudsjettet slik at det kan plasseres en politimann ved hver PC,  og bygges noen fæle fengsler på Jan Mayen?

I så fall synes jeg virkelighetsbeskrivelsen din er såpass «over the top» at det nesten er litt komisk.

Skal prøve å forklare dette med kunstsnø. Det har å gjøre med at opphavsretten er ment å balansere gevinsten til 1)samfunnet fordi det har fostret og utdannet og lagt til rette for å utføre kunst, 2)individet fordi det har tatt det ekstra arbeidet med å anstrenge seg for å lage kunstverk. Om samfunnet skal bære alle utgifter med å passe på fildeling og opphavspersonene ikke skal være med å dele på dette tapet, så privatiserer man profitten og sosialiserer tapene. Opphavsbransjen ønsker sikkert å bygge noen fæle fengsler på på Jan Mayen for piratene, men da får man raskt et underforbruk av kultur og kunnskap fordi folk kan bli for redde for å ha musikk.

Teorien om incentiver er hovedteorien til opphavsrettsbransjen. Men, Kahneman og mange andre har vist at nyttebetraktninger og incentiver faktisk forklarer veldig få valg, og har mye mindre å si for hva man velger å gjøre av nyttige og unyttige ting enn man skulle tro.

«Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten som det henvises
til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av
kopiering.  Det som står er at samfunnet som helhet tjener på dette.»

Det er veldig mange undersøkelser som viser at artistene har hatt det langt bedre lønnsmessig enn man skulle tro de siste ti årene slik denne masteroppgaven fra BI sier:

«2. En analyse av inntektsstrømmene i
bransjen viser at den totale pengestrømmen til musikerne (og dermed
gjennomsnittsinntekten til den enkelte musiker) ikke er gått ned i
perioden fra 1999 til 2009, men tvert i mot har økt med 66 %
(inflasjonsjustert).»
http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2010100611232539347676

Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten
som det henvises til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av kopiering.  Det som står er
at samfunnet som helhet tjener på dette.

Hva kunstsnø og boka til Kahneman har å gjøre med dette, skjønner jeg ikke. Men jeg er i det minste enig i at «Thinking, Fast and Slow» er lesverdig.

Forøvrig står det ikke i den nederlandske rapporten
som det henvises til i det sveitsiske vedtaket at artistene tjener mer som en følge av kopiering.  Det som står er
at samfunnet som helhet tjener på dette.

Hva kunstsnø og boka til Kahneman har å gjøre med dette, skjønner jeg ikke. Men jeg er i det minste enig i at «Thinking, Fast and Slow» er lesverdig.

Teorien om det rasjonelle mennesket gjelder for eksempel ikke for mennesker som er veldig sultne, heller ikke for mennesker som er mette og ubekymret for fremtiden.

Det at staten driver å deler ut privilegier i hytt og vær er å sammenligne med at staten tar fra felleskassa (fra public  domain) og gir til de private. Akkurat som at staten holder skiløyper med kunstsnø for at skiprodusenter skal få solgt ski. Å slutte med kunstsnødekking av skiløyper ville da kanskje Hannemyr kalle for å ta fra skiprodusentene mulighetene for å tjene penger på sin egen innsats?

Daniel Kahneman har drøssevis av eksempler på hvordan intuitiv tenkning er kilde til feilaktige ressonnementer i boka Thinking fast and slow. Anbefales!

Til Pal Lykkja: Man kan strekke det meste til det blir en karikatur. Jeg mener det er stor forskjell på å hevde at en stat ikke har rett til å frata folk retten til å ivareta ideelle og materielle interesser som følger av egen innsats, og å hevde at menneskerettighetene pålegger staten å gi borgerne bestemte ytelser (som for eksempel beskyttelse mot bedriftsnedleggelser eller gratis kopier av åndsverk).

Article 23.
(1) Everyone has the right to work, to free choice of employment, to
just and favourable conditions of work and to protection against
unemployment.

Betyr det da at staten skal beskytte bedrifter mot nedleggelse ved å påberope seg menneskerettighetene art. 23 (1)? Nei, det tviler jeg på Hannemyr mener.

Hannemyr nevner heller ikke menneskerettighetene art. 27/1 og art. 19 som går slik:

Article 27.

(1) Everyone has the right freely to participate in the cultural
life of the community, to enjoy the arts and to share in scientific
advancement and its benefits.

Article 19.

Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this
right includes freedom to hold opinions without interference and to
seek, receive and impart information and ideas through any media and
regardless of frontiers.

Jeg skulle gjerne sett at vi fikk direktedemokrati i Norge slik som i Sveits.

Tragisk å se at musikkbransjen i tillegg til korrupte politikere nå også har naive og virkelighetsfjerne akademikere på laget. 

Vel, om digitale produkter og fysiske produkter er helt like, si meg hvorfor utgivere har lov til å selge programvare/spill med store feil i? EA har lov til å selge et spill med 100 ‘bugs’ og ‘glitches’, hva om IKEA solgte deg en seng der det ene benet var for kort? Eller hadde et hull i madrassen? — Kom innom neste uke og hent resten av benet? Kanskje om noen måneder har vi kommet ut med en ‘fiks’ til madrassen også?

Mange ting som ikke stemmer.