Hvorfor tror folk at det er hele og fulle og den eneste sannheten og det anmeldte produkt??!! Hvis en operaelsker skal anmelde en rockeskive vil han såklart hate den. Dette sier mer om anmelderen enn på den faktiske rockeskiva!

Min erfaring er at anmelderne stort sett tar feil og det kan man lett finne ut når de nesten ikke beskriver produktet men bare rakker ned uten å gi gode argumenter for hvorfor de syns filmen, plata, spillet eller whatever var dårlig.

Vi ser gang på gang at plater de har gitt dårlig terningkast til faktisk er kjempegode slik som Røyksopps Melodi AM. Den skiva er rett og slett genial og har gitt de internasjonal anerkjennelse og de har gjort det bra i Storbrittania og plata har solgt godt i både Norge og utlandet.

hva bestemmer så om et produkt er bra? At det selger mye? Eller at den har noble intensjoner? Eller at den er kulturell verdifull og tar for seg en tapt og smal sjanger??

Og hva er sanneheten? Jeg vet om folk som elsker og genierklærer filmer som «Meet the Parents» med Ben Stiller og samtidig hater «Forrest Gump» og «Fight Club». Hva skal jeg si til dem?? At de tar feil?!! At de ikke har rett i.. hva de liker best..??

I deres verden er Meet the Parents en bedre film og da er det sannheten for dem! Ferdig med den saken. Ingen kan fortelle deg hva du faktisk liker best!

Så drit i anmelderne, kjøp det du har lyst til. En anmelder er bare en tilfeldig person som ikke hadde utdannelse nok til å få seg en skikkelig jobb og tilfeldigvis havnet akkurat i den stillingen og sprer sitt ubetydelige syn på filmen, palta, spillet eller boka.