COPY ME
I dette prosjektet er ideen covre, join in! kanskje du kommer med på et album?

http://www.rsteviemoore.com/trib.html

http://www.youtube.com/watch?v=uZO69LpaSzw

Så må vi ikke glemme et annet skremmende eksempel på cover av cover, nemelig Westlifes forsøk på «You Raise Me Up». Orginalen av Rolf Løvland. Josh Groban gjør en meget bra cover, synger med kraft, også en opp med volumet og lukk øynene opplevelse fra en sikkelig tenor, så kommer disse sminkegutta, å kopierer samme opplegget. Helt uten å prøve å gjøre noe eget med låta, så blir det mest bare tafatt. Josh Groban synger referenget helt fra levra og nederst i magen. Westlife ligger å hviskrer som noen tøysegutter helt uten kraft og tilstedeværelse som låta fortjener. Men Westlife har vel omentrent bare gjort (elendige) coverlåter, Uptown Girl,The Rose, osv osv. De har voldtatt TOP GUN klassikeren You’ve lost that loving feeling og de eier ikke skam heller, som vises gjennom at de har nerver til å ta for seg The Eagles’s Desperado!

Liker også All along the watchtower og Knocking on heavens door, Begge er jo Dylan låter. Mens vi er inne på Dylan liker jeg Magnets Lay lady lay, og Brian Ferry har gjort et helt album med sine tolkninger av fantastike Dylan låter, mange av dem finnes på Youtube. Michael Wiehe har også gjort et album med sine tolkninger av Dylan, på svensk. Mye bra der.

Og Rage Against the Machine sin versjon av The Ghost of Tom Joad: http://www.youtube.com/watch?v=JTAZbgr2bcg

Det er helt spektakulært. Det burde vært orginalen.

BTW dette er originalen: http://www.youtube.com/watch?v=nxmlcTVFvic

Westlifes Mandy: Mer pompøs og glorete enn Manilow versjonen. Westlife er jo kjent for å gjøre andres suksess til sin egen, og de er heller ikke spesielt særegne som vokalister (med et hederlig unntak i divaen Mark Feehily). Det er tilfeldig at denne sangen var en gjenganger under en spesiell periode i mitt liv, og derfor får den en viss bruksverdi i ettertid. For noe med mer underholdningsverdi, oppsøk Westlifes krampaktige forsøk på «sexy» (det er ikke så enkelt som enkelte tror nemlig) via Pussycat Dolls eviggrønne Don’t Cha.

A-Has Crying In The Rain: Noen ganger har ikke en sang fått den stemmen den fortjener. På sitt beste/verste har Morten Harket en stemme som er merkelig følelsesløs, men som allikevel på en eller annen måte puster liv i en middels sang. Crying In The Rain høres derfor bedre ut med Morten kontra to litt kjedelige brødre.

Britneys Satisfaction: Noen ganger har en sang ikke fått den rette produksjonen. Og av og til er det også greit å rette på teksten slik at det skal føles relevant for den tenkte målgruppen. Stones er faktisk er et råkkeband jeg kan like, men det er ikke alltid de kan trumfe en Rodney Jerkins kjølig kommersielle hånd. Bra jobba, Mr Jerkins og frk Spears.

Man kan selvfølgelig se seg trøtt på den evinnelige resirkuleringen av eksempler innenfor dette faget. Det kan tenkes at det finnes andre eksempler på «bra» og «dårlige» kåver-låter enn f.eks. Celine og Anastacia som ble ristet hele natten lang og Johnny Cash som lider.

Jeg elsker gode covere gjennomført av flinke artister som jeg liker, og hater dårlige covere særlig når det er sanger jeg liker som covres. Easy peasy japanesy.

MYE bedre en the clash!!!!!!

En episk coverlåt betyr ikke nødvendigvis at den er ment å overgå og/eller være bedre enn originalen. Snarere, legger den til en ekstra dimensjon; en god coverlåt klarer å pakke ut kjernen, essensen, av den opprinnelige sangen og legger den i en kontekst som gir et nytt sett av konnotasjoner.

Med andre ord bruker god cover «universet» som den opprinnelige sangen opprettet og eksisterer innenfor og gir en ny og uventet sett med linser, et perspektiv, som man kan se det fra, og gir en dypere mening. Kraften i en god coverlåt er veldig undervurdert og dyp, fordi den eksponerer sangens sanne natur.

Anna Järvinen og Annika Norlins versjon av Robyns «with every heartbeat,» f.eks. De stripper ned låtens følelsmessige innhold til kun en metronom, et trekkspill og et munnspill: http://www.youtube.com/watch?v=Vv9lhKZEfg4

Et annet godt eksempel er det amerikanske pensjonist-koret Young@Heart, der en kreftsyk mann synger Coldplay’s «Fix You» med mer livserfaring enn Chris Martin har i sin venstre testikkel: http://www.youtube.com/watch?v=W_n0zvoHlVk

Mitt siste eksempel er nok en svenske, Timo Räisänen (tidligere del av Håkan Hellströms band), som i beste svenske sendetid legger en bolero twist på Radioheads ganske døve i mine øyne, men dog ikoniske, «Creep.» – http://www.youtube.com/watch?v=QMRcle9kmeI. Tar man bort grønsj-faktoren av sangen, er den plutselig ikke så datert og hamret inn i 90-tallet lenger.

Det jeg forsøker å si, for å oppsummere, er at å lage en coverversjon er mye vanskeligere enn man tror. Det krever mye av en artist, ikke minst å kunne identifisere sangens virkelige kjerne samt å overføre dette i et arrangement / performance som folk ikke forventer i det hele tatt. Jeg mener dette er en av grunnene til at X-factor / Idol sangere faller så gjennom når de prøver dette. De er jo bare glorifiserte karaoke-sangere. Sang- og musikkunst er FORMIDLING, en evne til å treffe rett i hjerterommet på menneskers følelser og tanker.

Celine Dion og Anastascia kan ikke un-sees.

Tror jeg skal sette meg i dusjen, skru på vannet, krølle meg sammen til en ball og gynge fram og tilbake resten av dagen.

Når dette er sagt, så må jeg jo tilføye at det finnes en del gode coverlåter. Min favoritt coverlåt, må vell være Jimi Hendrix versjon av All Along The Watchtower! Fantastiske toner! Og Guns’ N Roses sin versjon av Knockin On Heavens Door, er enda en sang som kan få vannet til å renne!

Men dårlige coverlåter tror jeg dessverre ikke vi blir kvitt, så vi må nok vende oss til dårlige musikere som gjør desperate forsøk på gi karrieren sin et kick ved å spille inn en ny versjon av gamle kjente og kjære sanger å gjøre dem så dårlige at det er til å bli kvelt av!

One Republic – Apologize http://www.youtube.com/watch?v=fm0T7_SGee4

Silverstein – Apologize http://www.youtube.com/watch?v=q8CxOA1D72Y

Hør på originalen her: http://www.youtube.com/watch?v=mrgjEUfRcdU

og på Raconteurs sin versjon her: http://www.youtube.com/watch?v=zsnqmhvnchY