Kommentarer til: Du salige apokalypse

Av: hstj78

hstj78 — Tue, 09 Apr 2013 11:49:00 +0000

Denne plata kommer til å stå som Sufjan Stevens største bragd når hans karriére skal oppsummeres. Dette er hans «White Album» eller «The Lamb Lies Down On Broadway». Sistnevnte ble heller ikke verdsatt av sin samtid og ble misforstått.

Go Sufjan!

Av: NRK Lydverket » Sufjan Stevens til Norge

NRK Lydverket » Sufjan Stevens til Norge — Wed, 23 Feb 2011 10:41:59 +0000

[...] Les hele anmeldelsen her! [...]

Av: NRK Lydverket » Lystads lyspunkter

NRK Lydverket » Lystads lyspunkter — Tue, 21 Dec 2010 09:26:29 +0000

[...] 3. Sufjan Stevens – The Age Of Adz [...]

Av: NRK Lydverket » Her er årets beste album

NRK Lydverket » Her er årets beste album — Wed, 08 Dec 2010 20:00:17 +0000

[...] Les hele anmeldelsen: Du salige apokalypse [...]

Av: Rolf Isaksen

Rolf Isaksen — Fri, 22 Oct 2010 11:48:40 +0000

Respekt til folk som våger å gå nye veier. Og en spesiell takk til alle som slutter å spille banjo.

Av: Esbjørn

Esbjørn — Fri, 15 Oct 2010 11:43:37 +0000

«Det paradoksale er at jo “bedre” han blir, jo mindre interessant blir han…»

Ikke noe paradoksalt i det hele tatt. Det er jo den naturlige utviklingen i de fleste fall. Hvis du blir for god i noe taper du hungern og viljen til overtreffe forventningene. Der er ikke lenger noen å overbevise, hvilket i Sufjans fall er veldig sant. Mannen er komplett som musiker og ønsker derfor å gjøre noe nytt, noe annet.

Han er fortsatt god, kanskje bedre som musiker. Men ikke som artist. Han fanger ikke lenger på samme måte. Han er ikke like sjarmerende og ikke like usikker. Feilen er borte og det etterlater hull. Eller… det er ikke lenger noen hull der. Det er vel kanskje det paradoksale. Disse hullene som ferske musiker etterlater i musikken. Feilene, det uslipte. Det er jo det som fanger.

Tenk på tidlige Beck. Mannen vokste og vokste tils han ble for god og forsvant. The Clash. I begynnelse var tre akkord altfor mange… men låtene var drømmegode! Det finns mange eksempler.

Jeg like Sufjan godt! Og gleder meg til Age og Adz. Selv om det aldri blir som banjo og western orgiene for 5-6 år siden så er Sufjan for god til å ikke gi sjansen. Det tar kanskje litt lenger tid denne gang men jeg er sikker på at han fortsatt kan gi meg gode følelser!

Av: Rune

Rune — Tue, 12 Oct 2010 10:55:31 +0000

La gå at Sufjan Stevens har laget en ålreit plate. Men det er forstemmende for oss som husker hans plater fra midten av tiåret (Illinoise, Seven Swans, Michigan) at de fleste anmelderne av hans siste verk, bruker plassen på å fremheve Sufjans storhet som artist i stedet for å konstatere at han på denne nye plata har mistet den sjarmen som gjorde banjo-platene fra noen år tilbake så uimotståelige.

The Age of Adz er flinkt og frekt, krevende og tidvis vakkert, men mangler den x-faktoren som gjorde f.eks Illionoise til et av forrige tiårs beste plater. Hvor er de enkle og naive og fantastisk vakre låtene som får tårene til å presse seg fram i øyekroken? Hvor er de morsomme og søte arrangementene som gjør neste deilige akkord så uimotståelig? Hvor er låter som Casimir Pulaski Day eller Romulus? Ikke på The Age of Adz i alle fall…

La oss håpe dette ikke er den endelige bekreftelse på det vi har hatt på følelsen i flere år: at Sufjan Stevens´ høydepunkt for lengst er passert. Det paradoksale er at jo «bedre» han blir, jo mindre interessant blir han…

Av: Lars

Lars — Tue, 12 Oct 2010 10:44:54 +0000

Fantastisk anmeldelse av en fantastisk skive!
bergq: «fet» har en litt annen funksjon på nett og funker bra her

Av: bergq

bergq — Mon, 11 Oct 2010 23:44:16 +0000

Enig i at platen e knall bra, dog kanskje litt vel hektisk lydbilde med de grove beatsene.

Når det gjelder anmeldelsen, les deg opp på linjeskift(enter) og når vi bruker «fett»-skrift. Anmeldelsen ser ut som en klipp og lim oppgave fra syvende klasse når det er nytt avsnitt hver fjerde linje og itillegg fett-skrift som jo gjerne er reservert for ingress og et utvalgt sitat.