Jeg er invitert til å si min mening – og de er sjeldent dårligere begrunnet enn Lydverkets egne meninger. Om du og Lydverkets redaksjon kun ønsker et ekko-kammer der dere masturberer hverandres meninger til himmelstormende jubel; bare si fra – jeg trenger ikke være her.

P3 er en ungdomskanal – derom strides ingen. Redselen for å miste lyttere er så stor at de – i likhet med de kommersielle kanalene – kun stryker lytterne med hårene og gir dem det de antas å ville ha. Dermed legges lista på laveste nivå slik at ingen ekskluderes. Ulempen er at en god del finner dette for enkelt og av den grunn ikke orker lytte til kanalen. En annen og viktig konsekvens er at lytterne ikke forsøkes oppdratt til å være søkende og til å la ørene være åpne for musikk som inneholder noe mer.

Lar man kun Grandiosa være tilgjengelig begynner man å tro at det bare er Grandiosa som finnes.

Hos ungdommen blir det dessverre med musikken som med matematikken - det banale vinner fram fordi det ikke krever noe som helst av lytteren. Uten at jeg dermed mener at alle bør lytte til Stockhausen eller Schönberg – eller ta en grad i matematikk.

Jeg mener heller ikke at Vaular ikke skal få lage og gi ut alt han vil – jeg bestrider bare den meningsløse opphausingen som bedrives av noe som er banalt og uten kvalitet.

Jeg er invitert til å si min mening – og de er sjeldent dårligere begrunnet enn Lydverkets egne meninger. Om du og Lydverkets redaksjon kun ønsker et ekko-kammer der dere masturberer hverandres meninger til himmelstormende jubel; bare si fra – jeg trenger ikke være her.

P3 er en ungdomskanal – derom strides ingen. Redselen for å miste lyttere er så stor at de – i likhet med de kommersielle kanalene – kun stryker lytterne med hårene og gir dem det de antas å ville ha. Dermed legges lista på laveste nivå slik at ingen ekskluderes. Ulempen er at en god del finner dette for enkelt og av den grunn ikke orker lytte til kanalen. En annen og viktig konsekvens er at lytterne ikke forsøkes oppdratt til å være søkende og til å la ørene være åpne for musikk som inneholder noe mer.

Lar man kun Grandiosa være tilgjengelig begynner man å tro at det bare er Grandiosa som finnes.

Hos ungdommen blir det dessverre med musikken som med matematikken - det banale vinner fram fordi det ikke krever noe som helst av lytteren. Uten at jeg dermed mener at alle bør lytte til Stockhausen eller Schönberg – eller ta en grad i matematikk.

Jeg mener heller ikke at Vaular ikke skal få lage og gi ut alt han vil – jeg bestrider bare den meningsløse opphausingen som bedrives av noe som er banalt og uten kvalitet.

Om du i tillegg vil fjerne alle subjektive inntrykk fra en journalists formidling, er det sannelig ikke mye igjen.

Når det gjelder min musikksmak, så er den min. Det eg vil frem til er en journalist sin oppgave. Hvilket enhver innenfor media bryter repetativt.

HVOR ER OBJEKTIVITETEN? Og ikkje minst HVOR ER MANGFOLDET?

Har mediene utspillt sin rolle som objektive formidlere og nå stiller seg til doms i stedet ved å lage lister? I hytt og pine……

2011 for meg var et år fyllt med musikk fra alle årene før. Rett og slett fordi det ikkje går å få med seg alt. Så eg fikk ordnet opp i et etterslep. I mangel av interessante ting formidlet av lydverket…….

For mitt vedkommende eksisterer det ikke engang sjangre. Jeg er altslukende, men skiller istedet mellom egenart og mangel på det. Å sette musikk i båser er det journalister som har begynt med for nettopp å lage lister.

Det finnes kun god musikk og en masse kopier…

Ditto for Taakes finfine Noregs Vaapen

Men på en annen side er det kanskje urettferdig å tolke tekstene til Vaular med samme kriterier som en tolker andre sangtekster i andre sjangre. De fleste nødrimene dukker jo opp fordi sjangeren er så åpenbart preget av rim. Og det skal jo låte kult når en sier ordene. Stemmen og språket brukes jo nesten som et instrument i rapsjangeren. Derfor er formen på tekstene minst like viktig som innholdet i tekstene. Dette i motsetning til de fleste andre sjangre. Der er det jo substansen i innholdet som måles. Forteller sangen meg noe, gir den meg noe, blir jeg preget av den?

Jeg synes Vaular rapper ganske kult, selv når han bommer på verselinjene som han gjør ganske ofte. Jeg liker henslengheten hans, hvis en kan bruke det ordet. Jeg er derimot ikke enig med at Vaular har laget årets album. Men det henger sammen med min lille aversjon for rap:)

Min liste:

1. Turns – Out
2. John Olav Nilsen og Gjengen – Det nærmeste du kommer
3. Team Me – To the treetops
4. Lionheart Brothers – Matters of Love and Nature
5. Fjorden Baby – Se deg rundt i rommet

Et lite poeng til slutt. Fire av mine favorittskiver i år kom veldig tidlig på året. Hvordan er det med lista til Lydverket på det området? Det er ganske vanlig når en lager årslister at man husker det siste best. Kan det virke som om det er tilfelle vedrørende Lydverkets liste?