Et fint sted å anlegge en ny regnskog? Dette er et satellittbilde av en del av Sahara i Tsjad (NASA).

Blir vi nødt til å bygge gigantiske speil i verdensrommet for å stenge sollyset ute? Kan vi skape regnskog i Sahara? Bli med på spekulasjonene!

AV: Erik Kolstad

At jorden de siste årene har gått gjennom en oppvarming er hevet over enhver tvil. Få tviler også på at dette er menneskenes skyld gjennom uvettige utslipp av drivhusgasser. Mange snakker om et vippepunkt, hvor jorden «tar over» og det vil bli raskt og uunngåelig varmere.

Frykten for dette skremmende scenarioet baserer seg på at svært mye karbon er bundet opp i jordsmonnet og ikke minst på havbunnen. Hvis store mengder av dette blir frigjort og sluppet opp i atmosfæren, kan det gå riktig ille. Karbon er nemlig en viktig ingrediens i både karbondioksid (CO2) og metan (CH4), de to viktigste klimagassene utenom vanndamp.

Et konkret eksempel på at denne frykten er velbegrunnet finner vi i permafrosten i Sibir. Enorme mengder karbon er bundet opp i bakken, som per i dag er tilfrosset hele året. De senere årene har man imidlertid sett tegn på at store områder smelter i løpet av sommerhalvåret. Da binder karbonen i bakken seg til oksygen og hydrogen fra luften, slik at nettopp CO2 og metan blir dannet.

Her ser vi karbon som er bundet opp i tundraen i Sibir. Den har ligget der siden den geologiske perioden Pleistocen, som varte fra omlag 1,8 millioner siden til for 12 000 år siden (Foto: AP/Nature/Katey Walter).

Dettte fører til at luften blir enda varmere, som igjen fører til at mer tundra smelter, som da gjør luften enda varmere igjen. Man har det med andre ord gående, og en ikke-reversibel prosess kan være satt i gang. Det triste er at dette bare er ett eksempel på en mulig årsak til en «snøballeffekt».

Nåvel, la oss ta det verst tenkelige som utgangspunkt. Jorden har løpt løpsk, og temperaturen stiger ukontrollerbart raskt. Hva skal vi gjøre?

Jeg har kort nevnt to svært ambisiøse prosjekter. Det er utvilsomt svært ressurskrevende både å bygge speil i rommet og å beplante Sahara. La oss likevel spekulere fritt.

Gigantiske romspeil

Solens energi er selve grunnlaget for alt liv på jorden. Drivhuseffekten gjør at atmosfæren klarer å holde på varmen selv om natten, og uten den hadde vi ikke kunnet leve på denne planeten. Problemet nå er at vi har for mye klimagasser i luften, noe som gjør at vi beholder for mye varme.

En drastisk løsning som virker lite gjennomførbar, er å sende opp store «speil» som satellitter utenfor atmosfæren. Disse kan slås av og på etter behov med det formål å gjenopprette en gunstig balanse.

En japansk satellitt skytes opp ved hjelp av en rakett 23. september i år. Hvordan skal vi få plassert store speil i rommet? (Foto: AFP).

Er dette genialt eller superdumt? Gi oss din mening!

Regnskog i Sahara

Hadde det ikke vært gunstig med en ny regnskog, tatt i betraktning så ivrig vi kutter ned den som allerede eksisterer? Hvorfor ikke plassere den i Sahara?

Det som skal til for å realisere denne utopien er ferskvann i store mengder. Dette kan skilles ut fra saltvann ved hjelp av solenergi, som i tillegg kan brukes til å pumpe vannet over store avstander. Solstråling er jo en ressurs som ikke er mangelvare i dette området.

Klarer man dette, vil man forandre hele det regionale klimaet. En regnskog har sitt helt eget klimasystem, hvor den intense varmen om dagen fører til kraftig fordampning og fuktig luft. Når solen går ned, kjøles luften ned, og fuktigheten kondenserer og faller som nedbør i løpet av natten.

En av svakhetene med denne planen er at Sahara per i dag reflekterer mye sollys på grunn av den lyse overflaten, mens en regnskog absorberer utrolige mengder solenergi. Til gjengjeld bindes karbon opp i skogen gjennom fotosyntese, slik at regnskogene med rette kalles verdens lunger.

Finner du andre svakheter? Er det en god idé? Har du en mye bedre idé til hvordan man kan løse klimaproblemet? Du er hjertelig velkommen til å spekulere vilt og hemningsløst – legg inn en kommentar under!

Spektakulært uvær i Nord-Trøndelag (Foto: Dagfinn Lein).

Man trenger ikke reise til utlandet for å oppleve vakkert uvær. Send oss dine ekstremværbilder, så viser vi dem her på bloggen eller på en av de mange TV-sendingene denne uken!

Hvis du har et flott bilde, er det veldig fint hvis du sender det til newton@nrk.no. Her er noen flere bilder av norske naturkrefter:

Dagfinn er en ivrig skyfotograf, og her viser han oss nok en dramatisk himmel (Foto: Dagfinn Lein).

Her er et av mine egne. Med litt velvilje kan vi kalle dette ekstremvær – en nydelig vinterdag på Mjølfjell (Foto: Erik Kolstad).

En veritabel stormsky på Oppegård ved Oslo, 11. juli i år (Foto: *saipal/flickr.com)

Uvær på vei (Foto: Kjartan Trana/foto.no)

Når kraft møter himmel (Foto: Nils Berven-Hanssen/foto.no)

Uværsfront – Big storm is coming (Foto: Stein Liland/foto.no)

Uvær på vei (Foto: Jan Frode Aase/foto.no)

Uvær over Oslo (Foto: John Aavitsland/foto.no)

Slik ser bildet fra Meteorologisk institutt sine nedbørsradarer ut. Dette bildet viser regnet kl. 22.15 tirsdag kveld (Grafikk: met.no)

Som vi ser på bildet over, var det godt gammeldags septemberregn i Sør-Norge tirsdag kveld. Dette bør merkes på Regnsjekken!

Bildet over er satt sammen av resultatene fra radarene på Bømlo i vest og Hægebostad i sør. Fargeskalaen er foklart på høyre side, og vi ser at røde farger betyr kraftig nedbør, mens lysegrønt betyr at nedbøren er svak.

I dette tilfellet regner det godt i et belte fra utenfor Vestlandet helt ned til Danmark. Dette henger sammen med en laaaang sky som strekker seg fra nord for Island til Sør-Tyskland:

Satellittbilde over Europa tatt kl. 20 tirsdag kveld (met.no)

Slike skyer kalles fronter og henger nesten alltid sammen med lavtrykk. Luften stiger opp og blir kaldere, og det er derfor nedbøren skapes.

Den samme prosessen gjør at det kommer vanndråper på et iskaldt glass med vann. Luften er fuktig, og idet den treffer på den kalde overflaten på glasset, går dampen i luften over til flytende vann:

Vanndamp kondenserer på en kald overflate (Foto: Rainan117/flickr.com).

På satellittbildet over ser vi også en tett sky like vest for De britiske øyer. Dette er rester etter den tropiske orkanen Helene, som har tatt den lange veien fra tropene opp til oss i nord. Det er heldigvis tvilsomt at vi får merke noe til den i Norge, men vi kan tenke oss at de blir våt i Irland de neste dagene!

Tilbake til radaren. Selve apparatet koster millioner av kroner, og ser nesten ut som en parabolantenne. Den sender ut signaler, og når disse signalene treffer på nedbør, blir de reflektert (sendt tilbake) av kollisjonen. Det er de signalene som treffer antennen igjen på vei tilbake som sier oss hvor nedbøren befinner seg. Slik ser Bømlo-radaren ut:

Nedbørsradaren på Bømlo i flott vær uten nedbør! (Foto: met.no)

Hvis du vil følge med på nedbøren i nærheten av deg, er det bare å gå inn på met.no sine sider. Det finnes dessverre ingen radar for områdene nord for Lofoten.

Regndråper på løvetann (Foto: tanakawho/flickr.com).

Vi er godt i gang med Regnsjekken, og i skrivende stund hadde hele 1580 målinger blitt registrert i løpet av mandagen. Hvorfor er dette viktig?

Norge er et land med mange fjell, fjorder og daler. Dette gjør at det er veldig vanskelig for meteorologene å spå nedbør på forhånd. Luften blir presset opp av de mange fjellene, og det kan i noen tilfeller regne kraftig på den ene siden av en dal, mens det er helt tørt på den andre siden.

Et godt eksempel på dette er Lærdal i Sogn og Fjordane, hvor det normalt faller bare 491 mm nedbør i løpet av et helt år, altså mindre enn en halv meter. Ikke langt unna, i Brekke i Sogn, er det tilsvarende tallet 3 575 mm – mer enn sju ganger så mye. Som vi ser under, er ikke disse to stedene så langt fra hverandre:

Tønjum i Lærdal kommune og Brekke i Gulen kommune er bare 110 kilometer fra hverandre (Bilde: Google Earth).

Derfor er det veldig viktig for meteorologene å vite hvor mye nedbør som kommer på mange steder samtidig. De har nemlig ikke nok målestasjoner til å dekke alle steder, som regel har de bare en regnmåler i hver kommune. I dag kom det inn 123 målinger bare fra Bergen kommune, som for øvrig var det stedet som leverte flest observasjoner.

Det var nemlig i Hordaland folk var ivrigst i dag, med 0,52 målinger per 1 000 innbyggere. Tett etter kom Trøndelagsfylkene med 0,45. Dårligst var Oslo med bare 62 målinger totalt, altså kun 0,12 per 1 000 innbyggere. De må skjerpe seg til i morgen!

Nedbørsrekorden for Norge er så mye som 229,6 millimeter på ett døgn. Dette tilsvarer nesten seks hele Newton-målebegre, og rekorden ble satt i Indre Matre i Hordaland 26. november 1940. Til sammenligning er verdensrekorden på ufattelige 1 825 mm – åtte ganger så mye som norgesrekorden! Denne ble satt i januar 1966 på øyen La Réunion rett øst for Madagaskar.

I fjor ble det satt ny septemberrekord mange steder på Vestlandet, da restene etter den tropiske orkanen Maria kom inn mot Norge. Bergen fikk da 156,5 mm på ett døgn, mens Optveit i Hordaland satte ny norgesrekord for september med 179,5 mm.

Så mye nedbør kommer det ikke denne uken, men målingene er viktige likevel. Faktisk er det viktig at alle registrerer nedbøren selv om det ikke kom noe! Legg inn bilder av dere selv sammen med målestasjonen, så kan dere vinne en sydvest og få bildet deres på TV. Følg med i morgen på Nett-TV kl. 12.00 her:

Ekstremvær-TV!

Saftig regnvær i Trondheim 14. januar 2003 (Foto: Gorm Kallestad/Scanpix)

Fra en værmelding som tydet på godt vær i begynnelsen av Ekstremværuken og Regnsjekken, ser det ut til at regnmålerne skal bli fylt opp likevel. Tirsdag kan det bøtte ned i Sør-Norge.

Mandag: Uken ser fremdeles ut til å begynne ganske rolig med små nedbørsmengder i vest og lengst i nord. Det dreier seg om mindre enn fem millimeter i løpet av natten, og det er ikke rare greiene. Likevel blir nok ikke målebegrene helt tomme i hele landet mandag morgen. Sommervær i hele Sør-Norge, i hvert fall ut på ettermiddagen.

Tirsdag: På dette tidspunktet skal det som kalles en «front» ligge utenfor kysten av Vestlandet. Denne strekker seg helt ned til Sør-Europa, og kan sees på satellittbildene allerede:

Her ser vi fronten som skal bevege seg inn mot Sør-Norge der den foreløbig strekker seg fra De britiske øyer ned til Sør-Spania (met.no).

Det er de tette skymassene som utgjør fronten. Langs denne stiger luften og danner skyer og nedbør når den fuktige luften langs bakken blir presset opp og kjølt ned. Da klarer ikke luften å holde på fuktigheten mer, og vanndampen blir omgjort til dråper og iskrystaller. Nettopp slik dannes skyer, og det skjer som oftest langs fronter.

Onsdag: Tirsdag kveld begynner det å hølje ned i Sør-Norge, og da helst på vestsiden av Langfjella (som alltid). Kanskje blir det så ille at vi må tømme målebegrene tirsdag kveld og gjøre en midlertidig måling? Antageligvis ikke, men dette blir nok den første virkelig interessante dagen. I løpet av onsdag ettermiddag beveger fronten vår seg nordover, og ut på kvelden kommer det nok litt i Trøndelag og Nordland også. Endelig!

Torsdag: Nå begynner det å bli så langt frem i tid at varslene er usikre, men en ny front ser ut til å kunne komme inn mot Vestandet, og kanskje særlig fra Møre og Romsdal til Nordland. Med litt velvilje kan dette sies å være restene etter den tropiske orkanen Helene. Dette råskinnet er på vei inn mot De britiske øyer, og vil føre til store nedbørsmengder der tidlig i uken. Dette bildet av henne ble tatt midt på dagen på fredag 22. september:

Orkanen Helene ligger her midt i Nord-Atlanteren på vei nordøstover mot Europa (NOAA). Den er nå en tropisk storm, og går over til å være et såkalt utenomtropisk lavtrykk snart.

Jeg har brukt varsler fra met.no og Weather Underground til disse spådommene.

Helt til slutt: For de som skulle finne snø i målebegrene om morgenen, må dere huske å la snøen smelte før dere leser av nedbørsmengdene. Lykke til!

En veritabel høststorm i Stavanger 4. oktober 2004 (Foto: Alf Ove Hansen/Scanpix).

Neste uke skal mange være med på Regnsjekken, og det skulle ideelt sett ha bøttet ned i hele landet. Men det varsles om regelrett sommer i store deler av landet!

Her er met.no sitt varsel for helgen og mandag:

Kanskje blir det litt regn på mandag?. Klikk på bildet for oppdaterte varsler.

Her er en tegnefilm av varslene for en uke fremover. Det tar litt tid å laste alle bildene. Når det begynner å kjøre, ser man nedbøren som fargelagte områder hver 6. time ut neste uke. Den tiden varselet gjelder for står nede etter «Valid:». Tidspunktet er oppgitt i Z, som er Greenwich-tid. Norsk tid er som kjent én time på etterskudd i forhold til denne. Det er lite nedbør i vente!

Vi får likevel håpe på at det drypper noe ned i målestasjonene. Jeg skal følge det hele fra Trondheim, men hele Sør-Norge ser skremmende tørt ut. Kanskje kommer det noen fronter inn mot slutten av uken. Eller kanskje er varslene helt på trynet. Det hadde ikke vært første gang…

Kvamshesten ved Fauske i Sunnfjord (Foto: Erik Kolstad).

Etter en uvirkelig sommer ser det ut til at det blir høst til slutt. Det høljer ned i Bergen og den første snøen kommer i nord.

Bildet over tok jeg på søndag i opp mot 20 grader. Forrige uke var helt spesiell i Sør-Norge, og vi kan nok neppe vente oss lignende før til våren.

Nå kommer altså høsten for å ta igjen det tapte. met.no meldte i går om vanskelige kjøreforhold i Finnmark på grunn av snø, og værmeldingen for Spitsbergen i dag er minusgrader og litt snøfall.

Det regnet som kommer inn over Vestlandet for tiden, kan sies å høre til restene etter den tropiske orkanen Florence, men det er ikke meldt om foruroligende store mengder. Det kan likevel regne godt fra seg i vest tirsdag og onsdag. Slik ser satellittbildet ut over Nordsjøen nå:

Satellittbilde tatt kl. 8 tirsdag morgen fra met.no

Styggedommen sør for Island er Florence som etter hvert har slått seg sammen med andre lavtrykk. Den fronten som ligger over Vestlandet har med seg mye fuktig luft, men ingenting som kan minne om fjorårets nedbørsrekorder.

Vi skal nok bli vant til å se denslags utover høsten…

Orkanen Gordon på vei mot Azorene (satellittbilde fra NOAA)

Orkanen ved navn Gordon er ganske sensasjonelt på vei mot Azorene utenfor Portugal. Kaos forventes.

I oktober i fjor traff det tropiske lavtrykket Vince land sør i Spania. Dette bittelille systemet hadde en kort periode vært en orkan, men ved landfall var det ikke mye vind igjen å snakke om. Det var likevel første gang et slikt uvær hadde truffet land på Europas fastland i kjent historie, og en ny rekord var et faktum dette ekstreme året.

På bildet over ser vi kategori 2-orkanen Gordon med kurs rett mot Azorene. Den forventes å svekkes noe på vei mot Nord-Spania, men den vil nok likevel holde stand som en tropisk storm når det skjer på torsdag. Denne typen superlavtrykk rangeres etter vindstyrke; de svakeste er tropiske lavtrykk (f. eks. Vince), de litt sterkere er tropiske stormer, mens orkaner er de kraftigste systemene. Katrina var av kategori 3 da den traff land ved New Orleans i fjor, og var derfor hakket mer brutal enn Gordon er nå.

Man spøker ikke med en kategori 2-orkan. Vindhastigheten rundt lavtrykksenteret må være på over 150 km/t – dette er helt på linje med den sterkeste vinden som noensinne har blitt målt i Norge, nemlig under Nyttårsorkanen på Nordvestlandet 1. januar 1992.

Det er riktignok ikke første gang restene etter tropiske system treffer Europa. Natt til 14. september i fjor sørget restene etter orkanen Maria for ny nedbørsrekord i Bergen, mens noe av det som gjenstår etter orkanen Florence i dag har sørget for noen heftige byger på Vestlandet. Det store sneglhusformete lavtrykket i toppen av bildet over hører til Florence.

En av de merkeligste orkanene i nyere tid var Faith i 1966. Den traff Færøyene med mer enn et snev av tropisk karakter, og gikk deretter rett på kysten av Norge med en vindstyrke på nesten 100 km/t. Slik gikk den lange ferden for seg:

Orkanen Faiths 16 dagers lange ferd fra Kapp Verde-øyene til Midt-Norge via Færøyene (grafikk fra Wikipedia).

Den verste stormen i Europa de siste par hundre årene var «The Great Storm» i 1703. Den feide over De britiske øyer og sørget for at flere titusener mistet livet. Det har blitt spekulert i at dette kan ha vært en tropisk orkan, og det virker ikke helt usannsynlig.

Saken følges videre.

Nordnorsk sommer i på Hinøya(Foto: «Not Forgotten»/flickr.com).

Det er uvanlig varmt i Norge for tiden, men er det unormalt?

Jeg har sett litt på septembertemperaturene i Bergen, Oslo og Tromsø. Av patriotiske og alfabetiske grunner begynner jeg i Bergen, hvor jeg nå sitter med åpent vindu og har en reell sommerfølelse. Her er den høyeste temperaturen, gjennomsnittlig daglig maksimumstemp. og gjennomsnittlig daglig temperatur for hver september måned de siste 50 årene. Jeg har kun data frem til og med 13. september i år, med unntak av for Bergen, hvor jeg har tatt med dagens septemberrekord. (Alle data er hentet gratis fra eklima.met.no. For de som vil se litt på data selv er det enkleste å se på den utmerkede siden rimfrost.no.)

Den varmeste septemberdagen forekom altså i 2006, med 27,1 grader. Høyest gjennomsnittlig makstemperatur er imidlertid det mest interessante. Dette er altså hvor varmt det i snitt ble hver dag. Her ligger 2006 foreløbig på en solid annenplass med 18,3 grader, mens 1999 beholder en knapp ledelse med 18,8. Den ryker i helgen!

I Oslo har det vært jevnt varmt hittil i september, for 2006 leder når det gjelder gj.snittlig makstemperatur. 19,9 grader er et godt stykke foran 1959 med 18,6. Men de helt store temperaturene har ikke forekommet; vi ligger i år svakt an på makstemperatur. Der leder 1991 med hele 26,4 grader.

I Tromsø er det lavere temperaturer som gjelder, men også her leder 2006 kraftig med 14,0 grader gj.snittlig maks. 1997 lunter bak med fattige 12,4, men har til gjegjeld den varmeste septemberdagen de siste 50 årene: 22,2 grader. Se også denne saken fra met.no.

De som er interessert i å følge værvarslene for Oslo og Bergen, bør ta en titt på min værmeldingsside. Der har jeg samlet mange varsler for disse to byene spesielt, men også for Norge, Europa og resten av verden. Hvis vi klipper ut lufttrykket ved midnatt, ser vi at et høytrykk i øst og et lavtrykk sør for Island i fellesskap pumper varm luft fra Sør-Europa i direkte linje opp til oss.

Analyse fra britisk Met Office

Luften går nemlig mot klokken rundt et lavtrykk på den nordlige halvkule (og med klokken rundt høytrykk). Det kraftige lavtrykket vi ser i nedre venstre billedkant er restene etter orkanen Florence, som forventes å gi en god del nedbør over De britiske øyer og vestkysten av kontinentet over helgen.

Status i den tropiske delen av Nord-Atlanteren nå er at orkanen Gordon er på vei nordover øst for Bermuda, mens den nye stormen Helene er i ferd med å utvikle seg til en orkan.

God helg!

Bølger fra orkanen Florence (Foto: David Skinner/AP/Scanpix).

Det kan se ut som om orkansesongen i Atlanterhavet har skutt fart. Florence har kjørt over Bermuda, og nå er det Gordon sin tur.

På bildet over ser vi hvordan høye bølger slo inn over Hamilton på Bermuda mandag. Ingen dødsfall er foreløbig rapportert, bortsett fra to rosa flamingoer i en dyrepark. Skadene er imidlertid omfattende, men ikke så ille som fryktet.

Noe av det verste med en orkan er stormfloen som skyller inn over land. Det er flere årsaker til at dette skjer. Den minst viktige er at lufttrykket er svært lavt i et stort område rundt orkanens sentrum. Det laveste Florence kom ned i var 972 hPa, mens det «normale trykket» ved havoverflaten er 1 013 hPa (dette kalles en standard atmosfære). Det laveste trykket som er målt i Norge er 939,5 hPa i Bergen 27. januar 1884.

Bryggen i Bergen under stormen Inga i januar i fjor (Foto: Marit Hommedal/Scanpix).

Lufttrykk er ikke noe annet enn trykket fra all luften over et punkt, altså vekten av luftens totale masse. Den er rundt 10 tonn, slik at man til enhver tid har det som kan sammenlignes med en ti meter høy vannsøyle over seg. Derfor dobles trykket på ti meters dyp.

I sterke lavtrykk er vekten av luften over redusert, og havoverflaten vil da stige med omtrent én meter per 100 hPa reduksjon. I Florence sitt tilfelle tilsvarte det i underkant av en halv meter.

Det som er mye verre er at vinden i orkanen skyver en «flodbølge» foran seg. Man kan tenke seg at den sterke vinden presser havorflaten ned rundt lavtrykksenteret, slik at det dannes et kraftig bølgemønster i alle retninger fra sentrum. Verst er det i den retningen orkanen er på vei, så de mest alvorlige oversvømmelsene forekommer altså like før den treffer land.

Et turbulent hav. Nord-Atlanteren 12. september 2006 (Bilde: Naval Research Laboratory).

Over ser vi Florence utenfor kysten av det nordøstlige USA. Den er fremdeles en orkan, og kursen går nærmest i strak linje mot Irland i øvre høyre billedkant. Den videre utviklingen følges nok med spenning i Storbritannia, og vi skal ikke se bort fra at vi også får merke noe til den. I september fjor var det restene etter den tropiske orkanen Maria som førte til tre dødsfall og ny nedbørsrekord i Bergen.

En ny orkan, denne ved navn Gordon, er i utvikling sørøst for Florence. Prognosene tyder på at den vil gå nordover et stykke øst for Bermuda, og dermed kan også denne ta turen opp til Nord-Europa. Utviklingen følges videre.