Behovet for helhetstenkning er kanskje den viktigste årsaken til at man satte ned FNs klimapanel. Jeg er ikke med i dette panelet, så jeg kjenner ikke til de ryktene du beskriver, men det kan selvsagt godt tenkes at mange er uenige i prosedyren. Man har likevel klart å komme ut med rapporter som medlemmene ikke bare har vært villige til å skrive under på, men er stolte av å ha bidratt til.

Når det gjelder min forståelse av prosessene som styrer været i tropene, kan jeg røpe at de ikke kom som en overraskelse for meg, men at jeg gjerne ville forklare dem for andre. Det er jo nettopp hensikten med denne bloggen.

Så til NASA. Dette er veldig langt fra mitt fagfelt (jeg jobber med arktisk ekstremvær), så jeg har ikke detaljkunnskap om hvordan den globale gjennomsnittstemperaturen regnes ut. Det finner du sikkert mer informasjon om på nettet. Lykke til!

mvh Erik

Vel, dette var mitt utsagn, ikke noe jeg generelt har blitt presentert. Diskusjonen rundt antarktiske temperaturmålinger har vel også pågått lenge, og referes gjerne til som; «The Antarctica cooling controversy.»
Jeg synes dette er et godt eksempel på det jeg prøver å få frem. I hvilken grad er dagens klimaforskning globalt representert? Er det like mange klimaforskere fra Tanzania som det er fra USA i IPCC-rapporten? Blir vi alle presentert et snevert syn på klimasituasjonen som kun baserer seg på uhyre sære lokale tilfeller, f.eks. at våre isbreer som smelter. Det står ikke akkurat i samme artikkel, MEN isen i Antarktis øker!

Jeg er klar over reviewprossesen og dens grunnlag. Spørsmålet er bare hvordan man sikrer seg mot subjektivitet i denne sammenhengen også. Det du skriver om er hvordan lokale forhold kan være uhyre forskjellige fra sted til sted. Selv måtte du dra til stedet for å få dette med deg og i samme sleng syntes jeg at du beviste at du ikke har noen global klimaforståelse. Men kan du kritiseres for dette? Neppe, ettersom å opnå en slik forståelse er teoretisk umulig.
Hvis da en forsker skriver en artikkel om sitt lokale klima som må jo denne artikkelen bli analysert av en person som har kjentskap til de lokale forhold. En artikkel som omhandler ”regnet i Bergen” kan vel neppe sendes til Australia for review?

Jeg synes også det NASA skriver på sine sider var noe infofattig, du har ikke en mer detaljert utgreining? Min tvil rundt globale temperaturmålinger har vært hvordan man valgte ut fysiske målestasjoner. Har man f.eks. brukt like mange målestasjoner i Sahara som man har brukt i Europa? Hvordan behandler man målinger fra 1880? Har det vært noen diskusjon rundt denne datamengden? Er datamengden fra den perioden virkelig representativ og brukbar for å fremskaffe en global middeltemperatur? I så fall hvordan?

(Jeg forstår det også slik at IPCCs rapporter ofte har fått massiv kritikk fra dens reviewere og at flere forskere også har forlatt ansamlingen i protest. Stemmer dette?)

Så til spørsmålene dine. Det er viktig å holde tungen rett i munnen hvis man skal regne ut en global temperatur. Så lenge man forklarer hvordan det gjøres, er det imidlertid ganske uproblematisk. NASA har beskrevet metoden sin relativt grundig her: http://data.giss.nasa.gov/gistemp/. Det er denne tidsserien som vanligvis brukes som referanse, for eksempel når man sier at 1998 var det varmeste året i løpet av de siste hundre år (for øvrig på grunn av den kraftige El Niño-episoden vinteren 1997-1998).

Faren for subjektivitet er alltid til stede i alle disipliner (muligens foruten matematikk). Skjønner ikke helt hvor du vil. Er ikke utsagnet “Norske isbreer smelter, mens ismengden øker i Antarktis” nettopp et eksempel på at man forsøker å se helheten? Jeg tror at media og folk flest er mer disponert enn forskerne for en «lokal» tenkemåte. Dette er ikke merkelig, siden man tross alt er nærmest knyttet til sitt eget vær og klima. Klimaforskere med et globalt perspektiv bryr seg lite om at nedbørsmengden i Bergen går opp og ned fra år til år. De er opptatt av de langsiktige variasjonene, for eksempel at temperaturen har gått opp over hele kloden (muligens med enkelte neglisjerbare unntak) de siste hundre årene. Eller endringene i isdekket i Arktis, som har krympet betraktelig de siste 10-20 årene. Eller den varme perioden i Arktis på 1930- og 40-tallet, hvilke mekanismer var det som lå bak den oppvarmingen?

Men man kan selvsagt ikke gi forskerne carte blanche, d.v.s. tillatelse til å publisere hva som helst. Selvsagt finnes det eksempler på forskere som har en tendens til å dra raske konklusjoner, til tider på sviktende grunnlag. Derfor finnes det en sikkerhetsmekanisme som kalles «peer review». Kort sagt betyr det at alle artikler som sendes inn til fagtidsskrifter blir sendt ut til to «reviewere». Deres oppgave er å gå gjennom artikkelen med kritisk blikk, slik at ingenting som står der er feil eller lite gjennomtenkt. Forfatteren får så artikkelen i retur, med en (ofte lang) liste med punkter som må forbedres. Eventuelt blir artikkelen refusert på direkten. Først når begge (eller alle tre) reviewerene er enige om at innholdet er akseptabelt, blir artikkelen publisert. Denne prosessen kan ta alt fra noen uker (i Nature og Science) til flere år (i mer spesialiserte tidsskrifter). Som en siste kvalitetssikring, blir alle artikler som blir sitert og benyttet av FNs klimapanel grundig gjennomgått av panelets medlemmer.

Jeg håper dette besvarte spørsmålene dine.

Får å se litt nærmere på hva som skrives her må jeg først få lov til å innrømme at jeg ikke helt ser det overordnede poeng med denne teksten. Jeg følger ikke helt den røde tråden, men jeg tror allikevel at det er et par interessante tanker som kommer opp her. Det første jeg tenkte på var egentlig et paradoks jeg har fundert på: Hvordan skalman skal angripe det globale konsept? Som det fremvises her er verden et finurlig sted, det er store variasjoner og mange lokale aspekter spiller inn. Jeg har alltid lurt på hva forskere snakker om nå de henviser til de globale situasjoner og hendelser. Hvordan kan man egentlig skape et slikt begrep? Hvordan går man f.eks. frem for å måle en global temperatur? Hvis du f.eks. ser på temperaturforskjeller mellom by og land finner man store forskjeller. Dette må da også gjelde i en global sammenheng?

Det andre er hvordan det spesifikke spiller inn på vår forståelse av det generelle, altså induksjon. Her nevner du lokale følger for de klimatiske hendelser og nevner hvor radikalt forskjellig dette er fra våre lokale klimakonsepter, altså her i Norge. Faren for subjektiv forskning og konkludering må være overhengende i global perspektiv. «Norske isbreer smelter, mens ismengden øker i Antarktis.» Kan dette være et resultat av slike subjektive og lokale konklusjoner? Ser man kun sin egen situasjon? Er dette et resultat av at den globale forståelsen enda ikke er oppnådd?
(Det må legges til at den økte ismengden i Antarktis skal være et resultat av klimaendringer, personlig tror jeg allikevel at dette er en konklusjon basert på dagens klimakonsensus, noe som jeg nå prøver å utforske.)

Det må gjerne påpekes at slikt er ikke tilfellet, men vi må alle innrømme at et slikt scenario kan helt klart kan eksitere og må være vanskelig å gardere seg mot.