Å vinne retten til å drive reklamefinansiert riksradio på FM, er som å få lisens til å trykke penger, sa Jan Stenbeck i Kinnevik da de vare med å søke om P4-konsesjonen i 1992. Journalistene Svein Tore Bergestuen og Bjørn Eckblad har i boka Radiokrigen beskrevet finanseventyret i kjølvannet av P4-etableringen og hvordan enkeltaktøren kunne hente ut en pen gevinst.

P4 hadde de første årene monopol på nasjonal kommersiell radio. Dette monopolet ble brutt etter 10 år etter da det ble lyst ut to konsesjoner. Men det var langt flere søkere enn det var plass til på FM og de heldige vinnerne kunne se frem til 10 år i en ”beskyttet” tilværelse uten flere kommersielle konkurrenter. Den siste lokalradiorunden viste også at det var flere søkere enn ledige frekvenser i de mest attraktive områdene og Radio 1 mistet for eksempel flere konsesjoner.

Jeg mener radiomediet taper på at det skal være et lotteri hvem som har rett til å sende og på at den som trekker vinnerloddet kan hente ut milliongevinster. Selvsagt skal det være mulig å tjene gode penger på radio, men det skal være fordi produktet er bra og ikke fordi man har skaffet rett til å sende på en plattform (FM) som stenger andre ute og som hindrer konkurranse.

Bergestuen og Eckblad problematiserer også i boka selve konsesjonsregimet med en skjønnhetskonkurranse hvor aktørene lover det ene etter det andre, for så å glemme alle forpliktelsene når konsesjonen er i boks. Aktørene blir med andre ord målt hvor flinke de er til å skrive søknader og hvor gode politiske kontakter de har og ikke på hva slags radio de faktiske lager. Forfatterne mener skjønnhetskonkurransen bør erstattes av en ren auksjon.

Jeg mener hele konsesjonsregimet har gått ut på dato. Hvorfor skal radio være det eneste mediet som skal være under politisk kontroll, når det digitalt er plass nok til alle som har økonomi til å drive en radiokanal? Radio blir også et mindre interessant annonsemedium når det oppstår usikkerhet (og kaos) hver gang konsesjoner skal fornyes.

Svein Larsen må selvsagt bruke de midlene han har for å melke ut enda flere kroner av FM. Men jeg har mye mer sans for de kommersielle aktørene som vil ha en åpen og ærlig konkurranse på lufta og ikke på bakrommet og i politiske korridorer.

Ved å gå sammen om digitaliseringen utvikler vi radioen videre i fellesskap og vi kan lage et produkt som gjør at radio fortsatt kan være et attraktivt medium for både lyttere og annonsører. Å lyse ut en ny 10-årsperiode med reklamefinansiert radio på FM vil bety bråstopp for hele radiodigitaliseringen og være en ny lisens til å trykke penger for de som skulle være så heldige å vinne konsesjonen. Men heldigvis er jeg rimelig sikker på at det ikke er aktuelt å lyse ut en ny analog konsesjonsperiode og at ingen politikere ønsker en gjentagelse av kaoset knyttet til de siste konsesjonstildelingene.