Men nå er det ikke mulig å få mer ut av FM. Fremtidens analoge radiopolitikk ville handlet om hvem som skulle få lov til å sende i et nett uten plass til flere aktører, mens bransjen brukte kreftene på å posisjonere seg for å oppnå nye konsesjoner. Nå slipper kulturministeren å grue seg til neste utlysningsrunde, med fare for å gjenta kaoset fra sist hvor P4 i første omgang ikke fikk fornyet sin konsesjon. Digital distribusjon åpner for langt flere kanaler og nye muligheter for bransjen.

Men hvorfor må FM dø for at digitalradioen skal leve og kunne utvikles videre? Det skyldes først og fremst at Norge er et lite land og at det ikke er reklame- eller lisenskroner nok til å betale for to fullverdige radionett. I tillegg er det fortsatt penger å hente på FM, både blant radioforhandlere og kommersielle radioaktører. Uten en tydelig dato for avvikling av FM, ville det vært lønnsomt for mange å satse på FM så lenge som mulig, og dermed redusere investeringene i digitalt innhold og digital infrastruktur. Da ville overgangen ha dratt enda mer ut i tid.

Det tok over 50 år fra FM ble lansert til at teknologien hadde tatt helt over for AM i Norge. I USA var AM størst helt til 1979. Dette til tross for at FM ga flere kanaler, stereo, hadde bedre mottak osv. En kan spørre om vi var tjent med en så lang overgang fra AM til FM? Men vi er definitivt ikke tjent med at en så lang overgangsperiode skal gjentas, rett og slett fordi verden rundt oss forandres mye hurtigere enn før og det meste allerede er digitalisert. Radiodigitaliseringen trenger en plan, og den har vi nå fått fra myndighetene.

Digitaliseringen av radio har kommet langt i mange land. Sist ut er Tyskland som vil være et stort løft i det europeiske markedet. Men Norge er det første landet som digitaliserer radioen gjennom en politisk beslutning. Det gjør vi første og fremst fordi kommersiell radio og NRK har klart å samarbeide om dette prosjektet. Dagens FM-regime beskytter mange aktører fra konkurranse fordi det ikke er plass til nye kanaler. Digitalradio betyr slutten for denne typen konkurransebeskyttelse og tvinger radiokanalene til å konkurrere på innhold og ikke på distribusjon. Store deler av kommersiell radiobransje i Norge skal ha honnør for å klare å tenke litt mer langsiktig og starte investeringen i digitalt innhold og infrastruktur fremfor å tviholde på FM.

Nå har radiobransjen i Norge fått den planen for en overgang mange av oss har etterlyst. Neste skritt blir å gi planen et liv ved å starte planleggingen av videre utbygging og mer innhold. Radioforhandlere må snarest mulig vri salget av rene FM-radioer over til kombiradioer med mulighet for digitalt mottak. Bilbransjen må ta en pust i bakken og planlegge for en fremtid der bilene de selger i dag kommer til å rulle rundt på norske veier etter at FM er historie. De bilene som ikke allerede har digitalradio som standard, må få det. Samtidig må det gjøres enkelt å ettermontere digitaladaptere i biler. Mange FM radioer kan også leve videre via et digitaladapter. Men for å sikre en miljøvennlig overgang, må El:retur sørge for mottak av de radioene som blir stående ubrukt etter overgangen.

Så kan det være greit å minne om at radiobransjen lever av lyttere. Vi gjør ikke dette for å få færre lyttere, men for å sikre at radioen får sin naturlige plass i den digitale verden.

Som styreleder i Digitalradio Norge AS ser jeg frem til at kulturdepartementet senere i høst legger frem en stortingsmelding som kan sette opp en tempoplan for den endelige overgangen. Vi mener forholdene ligger til rette for en positiv stortingsmelding fordi en nærmest samlet radiobransje står sammen om dette. Det ville være underlig om vi gikk inn for en teknologi som vil føre så galt av sted som Omdahl hevder. Dette er tross alt levebrødet vårt. I løpet av høsten vil det også foreligge planer som sikrer lokalradioene en plass i den digitale familien.

Videre tror vi at å sikre et radiomangfold i hele Norge og ikke bare i Oslo og de store byene, er et viktig politisk argument for digitalisering. Det vil også bli lagt vekt på at det ikke er en fornuftig bruk av lisenspenger av NRK å fornye dagens FM-nett, noe som er nødvendig om det ikke snart erstattes av digital distribusjon. For å unngå at folk skal oppleve stumme radioer etter overgangen, er vi overbevist om at departementet vil se verdien i å legge en plan som innebærer en gradvis utskifting i årene som kommer.      

I 1973 hadde BBC sendt på FM i snart 20 år uten særlig suksess. BBCs tekniske direktør, James Redmond var bekymret for at det gikk alt for sakte med innføringen av FM til tross for den udiskutable kvalitetsforbedringen. Folk hadde kjøpt AM-radioer i bøtter og spann til tross for at FM kunne tilby langt bedre lyd, stereo, flere kanaler, regionale og lokale sendinger. Likevel tok det over 40 år før FM klarte å konkurrere ut AM. Mon tro om Omdahl og hans likesinnede ville vært like skeptiske til FM som de er til dagens digitale radioteknologi?  

Tenk hvor mange færre radioer som hadde blitt overflødige om myndighetene hadde satt en plan for overgangen fra AM til FM på femtitallet og ikke latt overgangen tatt flere tiår. NRK-monopolet kunne vært brutt 10-15 år tidligere og vi ville hatt lokalradio og et flerkanalunivers på 1960-tallet. Hvilken betydning hadde ikke det hatt for norsk musikk og kultur. Enkelte ganger må en ta politiske grep for å komme videre.

Den langsomme digitaliseringen av radiomediet har vist at det er utfordrende å utvikle og drifte heldigitale kanaler mens markedet bygges opp. Det har vi i NRK fått erfare gjennom 15 år. Å bygge et digitalt marked i skyggen av det analoge er nærmest en umulig oppgave. Det har ikke vært mulig på tv og det er like vanskelig på radio. I lys av dette mener radioguru James Cridland at tallene for BBC6 Music er veldig positive. 

Dersom vi bryter ned tallene, ser vi at lyttingen øker på alle plattformene. DAB har den klart største andelen med 15,1 prosent, mot 13,7 i forrige kvartal. Lytting via Internett utgjør 2,9 prosent mens tallet i forrige kvartal var prosent 2,9. I Storbritannia er det også en god del som lytter til radio via tv-apparatet. I dag utgjør denne lyttingen 4 prosent, mot 3,4 prosent tidligere. 

Vi mangler offisielle tall for den digitale lyttingen i Norge. Men jeg vil anslå at andelen digital lytting i Norge er på om lag 5 prosent daglig.

Spørsmålet er om vedtaket er tydelig nok til å rettlede både forbrukere, radiobransje og elektronikk/bilbransje. Her til lands har myndighetene så langt knyttet slukking opp til antall solgte digitale mottakere og ikke opp til lytting. Myndighetene har ikke definert hva slags digitale mottakere vi snakker om og står derfor fritt i å spesifisere det nærmere på et senere tidspunkt.

Videre har parlamentet vedtatt at de alle minste ikke-kommersielle lokalradioene skal få bli igjen på FM, mens all kommersiell radio må investere i en digital overgang. Myndighetene ønsker å bidra til dette ved å gi alle stasjoner som sender digitalt en automatisk fornyelse av de analoge konsesjonene. Dette skal stimulere til digitale investeringer. Men myndighetene skal også kunne trekke de analoge konsesjonene tilbake, noe som blir nødvendig dersom det meste av virksomheten på FM skal opphøre om noen år.  Generelt får de kommersielle stasjonene større frihet i den digitale verden.

Selv om myndighetene nå har staket ut en kurs, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres for å kunne få til en overgang. Det handler først og fremst om å få inn digitalradio som standard i både mobiltelefoner og biler. Videre må salget av ordinære FM-radioer reduseres kraftig til fordel for digitalradioer med både DAB/DAB+ og Internettradio. Digital Economy Act bør kunne bidra til det.

Så benytter jeg anledning til å ønske alle blogglesere en riktig god jul og et godt nyttår. Jeg har som nyttårsforsett å oppdatere bloggen oftere. Men det er ikke alltid like lett å få tid……..     

Det er bred enighet i Folketinget om at det danske radiomarkedet må utvikles for å gi lytterene et allsidig og mangfoldig radiotilbud. I tillegg pekes det på at den kommersielle delen av radiobransjen må styrkes for å sikre de over på DAB.

Det skal satses offfensivt på DAB i Danmark, heter det i avtalen. Den ledige kapasiteten i den ene av signalpakkene som er bygget ut, skal tas i bruk og gi flass til fem riksdekkende kommersielle kanaler. Arbeidet med å bygge ut en en tredje DAB-nett skal starte så raskt som mulig for å gi plass Danmarks Radioes regionalsendinger og kommeriell loakal og regionalradio.

Danmarks Radio får også et klart pålegg om å utvikle det digitale radiotilbudet. DAB skal inngå som en del av public service kontrakten DR har med myndighetene. Videre skal 11 millioner av lisenskronene brukes på markedsføring av DAB de neste årene, med spesiell vekt på DAB i bil.

For å komme videre i Norge er det nødvendig at poliltikerne nå setter seg ned for å drøfte hvordan overgangen skal skje her i landet. Fortsatt kjøper folk ny bil uten å spørre om å få den levert med DAB og alt for mange går ut av butikken med en ny FM-radio under armen som ikke kommer til å virke om noen år.  Digitaliseringen av radio er ikke noe som går av selv, den på planlegges og styres. Det kommende stortinget har et styort ansvar i så måte.