FM på Voss

Samme år blir den første FM-senderen satt i drift på Hanguren på Voss. Støyen fra de nye elektriske togene forbi Voss, overdøvet AM-sendingene. Ingen radioapparater kunne imidlertid motta FM, så det ble montert et adapter på AM-radioene. I Norge gikk det også 25 år før FM ble den dominerende radioteknologien.

Kan vi lære noe av historien om overgangen fra AM til FM når vi nå skal sluttføre radiodigitaliseringen? Ja, først og fremst at det tar tid og at det er mye å tjene på en styrt overgang.

Gravlagt i 1945?

Boken Digital Radio In Europe   trekker opp en rekke paralleller til dagens situasjon ved å gå tilbake å se hvilke argumenter FM-forkjemperne brukte den gang. Den amerikanske radioingeniøren W R G Baker var i 1943 helt sikker på at FM ikke kunne feile. FM var ”so much better technically than the present regular broadcast system that it can’t fail of acceptance” (Slotten 1996: 686).

Men så lett gikk det ikke. Edwin H. Armstrong finansierte i 1937 den første FM-stasjonen i USA. Sendingene benyttet frekvensbåndet fra 42 til 50 MHz. En liten finte fra RCA, som var en dominerende aktør med AM-sendinger, klarte i 1945 å få flyttet FM til 88-108 MHz, slik at tv-kunne overta det gamle FM-området. På et blunk virket ikke FM-radioene mer. Samtidig hadde ny transistorteknologi ført til at enklere og billigere AM-radioer kom på markedet. De første årene etter krigen var det ikke mulig å få FM uten å betale ekstra. Publikum ville rett og slett ikke ha det. I dag måles ofte en teknologis suksess ut fra om publikum kjøper produktene eller ikke. Ut fra en slik tankegang skulle FM vært gravlagt i 1945.

Utbygging

På femtitallet fantes det altså ikke FM-mottakere ute hos publikum. Likevel begynte man i flere land å bygge ut et FM-nettet. Årsaken var relativt rasjonell. Det skulle bygges ut tv og det var smart å bruke de samme sendepunktene til radio. I Norge delte man også på utgiftene med forsvaret som trengte installasjoner av ymse slag rundt om i landet.

 I Storbritannia ble FM lansert i 1955, bygget ut til 96,4 prosents dekning i 1959 og til 99 prosent i 1969. Da hadde 1/3 av britene skaffet seg en FM-radio. Både utbyggingstempoet og teknologiopptaket hos publikum er helt parallell til dagens digitalovergang i landet.

 Teknologidirektøren i BBC, James Redmond, avviste i 1974 at den langsomme overgangen til FM hadde noe med teknologien å gjøre:

 ”Despite its superior sound quality, he notet that changeover has been slower than anticipated. The reason, he suspectet, were not related to any deficiency i the technology. Instead, in addition to the unanticipated popularity of AM-only portables and car radios, the beginning of FM came at a time when television also began to become a medium of mass consumption.” (Lax 2010: 72)

 ”A second reason was the simulcasting of radioprogrammes on FM and on AM rather than offering new programming on the new service.” (Lax 2010:72)

Tlpasningsdyktig radio

James Redmond ville nok ha kunne gått rett inn i en DAB-debatt i dag. Argumentene er de samme. Kringkasteren vil innføre en ny teknologi ut fra strategiske, kulturpolitiske og publisistiske mål. Markedet er vanskelig å styre fordi folk ikke skjønner hvorfor de trenger en ny radio for å høre det samme som de hører hver dag. Folk sier de ikke trenger flere kanaler, ”jeg hører jo bare på en kanal likevel”. Samtidig møtte radioen konkurranse fra tv på 60-70 tallet, mens dagens konkurrent heter Internett.

Men hva skjedde med radiomediet etter hvert som FM gradvis overtok for AM. Først og fremst ble mye av radiolyttingen flyttet fra kveld til morgen, og vi fikk etter hvert et kanalmangfold. I NRK var det lenge stor motstand mot å utnytte FM til flere kanaler og regionalt oppdelte sendinger. Man ønsker streng kontroll på det som skulle sendes. I ettertid høres dette veldig merkelig ut, men slik var det.

Gradvis tilpasset radiomediet seg nye vaner hos publikum, tilgangen på mer musikk (LP-plater) endret programinnholdet og det vokste frem piratradioer. Og jeg tror det er her hemmeligheten ligger, radio er et sekundært medium som du lytter til mens du gjør andre ting. Vaner og brukermønstre endres og radioen følger etter.  Det tror jeg skjer nå også. Selv om vi har fått Internett, skal vi fortsatt spise frokost, vaske gulvet, kjøre bil eller trene.    

Hva hadde skjedd?

La oss til sutt gjøre et lite eksperiment og tenke oss at myndighetene i flere land hadde tatt en beslutning en gang på femtitallet om å ta i bruk FM som kringkastingssystem for radio og fase ut AM, tilsvarende det kulturministeren nå har gjort for digitalradio. Da hadde NRK-monopolet på radio blitt oppløst i 1965 og ikke i 1982. Vi hadde fått lokalradio og fullt utbygde distriktssendinger på sekstitallet.  NRK P3 hadde kommet i 1965 og norsk musikkbransje hadde blomstret langt tidligere. Demokratiseringen av den politiske debatten, gjennom å slippe til flere stemmer på flere kanaler, hadde kommet på 1960-tallet. Sekstiåtteropprøret hadde fått en annen karakter.  Flere kanaler og større mangfold ville ha fremskyndet liberaliseringen av samfunnet og kanskje tatt luften ut av høyrebølgen på begynnelsen av 1980-tallet. Og slik kan vi fortsette…

Andøy Audnedal Bardu Berg Berlevåg Bindal Bjerkreim Brønnøy Bygland Bykle  Bø i Vesterålen Båtsfjord Eid Eidfjord Eigersund Engerdal Etnedal  Evje og Hornnes Farsund Flatanger Flekkefjord Flora Flå Fyresdal Gamvik  Gloppen Gol Grane Granvin Hadsel Hamarøy Hasvik Hattfjelldal Hemsedal Herøy Hol Holtålen Hornindal Hægebostad Høylandet Jondal Karlsøy Kvinesdal Kviteseid Kvæfjord Kvænangen Kåfjord Lavangen Lebesby Leka Lenvik Lierne Lindesnes Loppa Lund Lurøy Lyngdal Lyngen Lødingen Meløy Meråker Modalen Målselv Namsskogan Nes Nord-Aurdal Norddal Nordkapp Nordreisa Nore og Uvdal Nærøy Odda Osen Porsanger Roan Rødøy Rømskog Røst Røyrvik Salangen Sauda Seljord Sirdal Skjervøy Skjåk Snåsa Sokndal Sortland Steigen Storfjord Stranda Stryn Sømna Sør-Aurdal Sørreisa Tana Tinn Tjeldsund Tokke Torsken Træna Tydal Tysfjord Ullensvang Ulvik Vaksdal Valle Vang Vardø Vega Vestre Slidre Vevelstad Vikna Vinje Vågsøy Øksnes Øystre Slidre Ål Åseral

Spørsmålet er om vedtaket er tydelig nok til å rettlede både forbrukere, radiobransje og elektronikk/bilbransje. Her til lands har myndighetene så langt knyttet slukking opp til antall solgte digitale mottakere og ikke opp til lytting. Myndighetene har ikke definert hva slags digitale mottakere vi snakker om og står derfor fritt i å spesifisere det nærmere på et senere tidspunkt.

Videre har parlamentet vedtatt at de alle minste ikke-kommersielle lokalradioene skal få bli igjen på FM, mens all kommersiell radio må investere i en digital overgang. Myndighetene ønsker å bidra til dette ved å gi alle stasjoner som sender digitalt en automatisk fornyelse av de analoge konsesjonene. Dette skal stimulere til digitale investeringer. Men myndighetene skal også kunne trekke de analoge konsesjonene tilbake, noe som blir nødvendig dersom det meste av virksomheten på FM skal opphøre om noen år.  Generelt får de kommersielle stasjonene større frihet i den digitale verden.

Selv om myndighetene nå har staket ut en kurs, er det fortsatt mye arbeid som må gjøres for å kunne få til en overgang. Det handler først og fremst om å få inn digitalradio som standard i både mobiltelefoner og biler. Videre må salget av ordinære FM-radioer reduseres kraftig til fordel for digitalradioer med både DAB/DAB+ og Internettradio. Digital Economy Act bør kunne bidra til det.

Resultatet er at på de årene som har gått, har antall radioer som nå må skiftes ut steget fra år til år. Det er vanskelig å forstå hvilken hensikt IKT-Norge hadde med å gi forbrukerne dette rådet. Like vanskelig er det å forstå Forbrukerrådets manglende engasjement for å få frem god og nøktern informasjon om dette temaet.  

Nå har 640 000 nordmenn tilgang til en DAB-digitalradio. Det burde vært flere. Men radioene virker fortsatt. Skremselspropagandaen fra IKT-Norge har ikke slått til.  DRM har vi ikke sett noe mer til. Men det betyr nok ikke at siste ord er sakt. Utflatingen av salgstallene for DAB-radio trigger helt sikkert IKT-Norge til å sende ut nye meldinger og skrive kronikker om hvor håpløst DAB er. Desksjefene i avisene kan på nytt ta i bruk den flotte tittelen: DAB dabber av…… Heldigvis er det ikke slik. Men kanskje en våken journalist kunne prøve å finne ut hvorfor det nå har gått to år siden den ledige kapasiteten i sendenettet skulle ha vært lyst ut?     

NRK Båtvær er en av de mange nisjekanalene som DAB åpner for. Med dagens FM-nett er det allerede mange populære innholdsaktører som ikke får sendeplass. NRK Båtvær er en kanal som ikke hadde eksistert uten DAB. Spigseth mener at nybakte bileiere på tur i Norge ikke har bruk for NRK Båtvær. Det har han nok rett i. Men landets fiskere, redningstjeneste og fritidsbåteiere stiller seg nok mer positive til en kanal som NRK Båtvær. Denne kanalen letter deres arbeid og reduserer mulighetene for ulykker på sjøen.  Digitalradio må ha en kringkastingsbasert primærdistribusjon som når frem til alle, enten det er i bil, i hjemmet, på hytta eller i båten.

Derfor blir vi i Digitalradio Norge glade over at stadig flere land velger en DAB-variant som primærdistribusjon for radio og for at stadig flere radioapparater er beregnet for både FM, DAB, DAB+ og signaler via Internett. At svenskene går for DAB+ er derfor helt uproblematisk når radioprodusentene produserer mottakere som tar i mot begge variantene.  

Det som derimot bekymrer, er at digitalovergangen i Norge tar for lang tid. Det medfører at kommersiell radio blir hengende igjen på FM med stadig færre lyttere og manglende økonomi til å investere i digitalovergangen. Det kan på sikt få store konsekvenser for radioens stilling i Norge og burde bekymre alle som er opptatt av norsk språk og kultur.  

Tilslutt vil jeg gjerne invitere kameraten til Spigsteh til å ta kontakt med NRK. Så kan vi sammen sjekke ut sendeforholdene der han bor på Torshov. Vi er avhengig av tilbakemeldinger når vi bygger ut kringkastingsnett for å kunne justere og bedre mottaksforholdene. Derfor er vi veldig glade for slike henvendelser. Det er den eneste måten dagens lyttere kan få et bedre tilbud, uansett hvor de bor.

Dette ser nå til at DAB-salget i Norge har stabilisert seg på rundt 60 000 radioer i året.  

 I fraværet av tydelige politiske signaler, knyttet til radioens fremtid, vil det trolig være vanskelig å oppnå større salg enn dette. Hadde derimot myndighetene gitt forbrukerne klar beskjed om at FM skal legges ned, ville vi utvilsomt oppnådd et helt annet salgstall.

Undersøkelsen fra TNS Gallup viser at det til nå er solgt 290 000 DAB-radioer totalt i Norge. 

Overgangen fra det analoge bakkenettet til digital-TV har vært en stor suksess og har gitt hele landet tilgang til et bedre tv-tilbud. Det er en klar paralellell mellom digitaliseringen av TV-mediet og radioen. Det er ingen tvil om at det vellykkede skiftet til digitalt TV-system var helt avhengig av tydelige føringer fra myndighetene om analog slukking. Salget av digitale TV-bokser rundt om i landet tok først av i perioden før analog slukking fant sted. Situasjonen vil være den samme for radio. Myndighetene må derfor innse at ingen er tjent med en langvarig digitalovergang for radio. Både lytterne og radioaktørene rammes av den store usikkerheten dette skaper.

 I Norge er utbredelsen av DAB digitalradioer større enn i de fleste europeiske land. Bare Danmark og England ligger foran i utviklingen. DAB-nettet ble utvidet i 2008 og 80 prosent av befolkningen kan nå ta inn sendingene. Flere radiokanaler er kun å finne på digitalnettet. I Sverige arbeides det med planer om digitalradio fra 2010. – 2008 har vært et spennende år for digitalradio, hvor særlig sterke signaler fra bilbransjen baner vei for optimisme. Nå håper vi at digitalisering av radioen vil inngå som en viktig del partienes mediepolitikk og vi har foran valgkampen åpnet for dialog med alle de politiske partiene om dette. En plan for digitaliseringen av radioen og avvikling av FM må foreligge i løpet av kommende stortingsperiode. 

Oversikten fra DRDB viser at det for hele 2008 ble det solgt over to millioner digiatalradioer. Det betyr at det finnes over 8,5 millioner radioer i Storbritannia. Dette er en økning på 3 prosent i forhold til 2007, mens salget av analoge radioer ble redusert med 7 prosent.

Det betyr at DAB beholder markedsposisjonen i forhold til analog radio, men heller ikke noe mer. Spørsmålet er om det er mulig å få til en rask nok vekst i DAB-salget i forhold til FM-radioer uten et klarere signal om et teknologiskifte. En vekst på 2-3 prosent i året vil bety at det tar for lang tid før DAB-digitalradio blir en så sterk konkurrent til FM at de kommersielle stasjonene blir heldigitale. Men samtidig reduseres lyttingen på FM-plattformen sakte fra år til år og inntektene til de kommersielle stasjonene reduseres tilsvarende. Tror det kan være fornuftig at myndighetene både her i landet og Storbritannia tenker gjennom hvor lurt det er at teknologiskiftet trekker ut i tid.

I Norge kommer tallene for salgsutviklingenm på torsdag.