Hvis Brian absolutt må, bør han heller satse på Internettradio så lenge han gidder, og stoppe i tide.

Jeg ønsker imidlertid kanaler som «NRK Jazz» velkommen og har merket meg at 24-timersutgaven ble lansert i forbindelse med Nattjazzen i Bergen. Har på reise hatt mye glede av tilsvarende kanaler i Danmark (var tidlig ute), England og sist Sveits. På NRK Jazz kan en spille ny og gammel musikk, norsk og utenlandsk, CDer og levende musikk samt magasinprogram. Jeg håper at en nå kan få fyldigere dekning fra de mange festivalene i Norge.

MEN – det er sørgelig at så mye musikk i NRK sendes i så lav kvalitet (128 kbps), gjelder både P3, mP3 og Jazz (noen av disse har riktignok til tider blitt levert i høyere kvalitet). Dette er det samme som skjer i mange europeiske land. Har opplevd en jazzkanal i UK med 96 kbps mono. Da er en nesten tilbake til langbølgen. Det burde ikke være lov å sende musikk i en lavere kvalitet enn 192 kbps. Det virker som alle satser på kvantitet i stedet for kvalitet. Det tror jeg er ødeleggende for digitalradio i lengden, jfr. den lunkne holdningen til DAB hos mange. Det må jo være litt utilfredstillende for de som jobber med å lage radio til folket å gi noe som er i en lavere kvalitet enn det folk er vant til. Det er ingen som ripper egne CDer i en så lav kvalitet for å ha musikken på en MP3-spiller. Det nytter lite å si at dette skal bli bedre senere (i 2014?), det får ingen til å investere i radio nå.

Det blir så lett til at «lysglimt blir solflom i minnenes hage», som en eller annen lyriker uttrykte det. At noen bittesmå positive minner blir stående igjen som noe fantastisk og altoverskyggende – helt ut av proporsjon med det som faktisk var realiteten da det skjedde.

Selvfølgelig hører du både Zeppelin og The Who og alle de andre på radio i dag også! Legger du sammen de kanalene som er tilgjengelig på eteren i Norge i dag, er det antagelig mye MER av hver enkelt av disse enn det var på 60- og 70-tallet. For det var ikke mye av dette slaget som ble spilt på NRK radio, Norges eneste radiokanal dengang!

Vasaasen, du har sikkert tilgang til arkiv over Programbladet «ubegrenset» langt bakover i tid. Hent fram f.eks. det som gjelder for uke 21 (som vi er i nå) for førti år siden – i 1968 – og tell opp hvor mange programmer og totale sendeminutter der det teoretisk KUNNE vært spilt den musikken vi snakker om. Sannheten er at det ikke er mye! Hvis du kan klare å hoste opp spilleplanene for programmene den gang (det er vel tvilsomt) vil du se at det aller, aller meste av de sendeminuttene du fant gikk med til helt andre, og adskillig «mykere» musikkformer enn det du her etterlyser.

I 1968 var «Ti i skuddet» tre år gammelt. Vidar Lønn Arnesen som med nebb og klør hadde kjempet det gjennom, hadde vel på sett og vis fått aksept for at det måtte aksepteres. Kanskje det lar seg gjøre å finne i arkivene hvilke plater som var på topp i dette programmet: Det var IKKE akkurat musikk av type Led Zeppelin og Jimi Hendrix som preget bildet. (Led Zeppelin ble vel ikke etablert før senere det året, men stilen var kjent fra andre band – dog ikke på NRK radio!)

Det var vel i 1968 at «Fru Johnsen» («Harper Valley P.T.A») ble forbudt å spille på NRK. Det sier jo også litt om hva man aksepterte i radio på den tiden.

Hvis man nå vil «gjenskape» noe, er det ikke å gjenskape det som har eksistert, men å konstruere opp hva man har som romantiske minner. Det var ikke på radio vi hørte denne musikken – i den grad pene, pyntelige ungdommer hørte den i det hele tatt! – det var på plater.

Og DET er alle muligheter til stede for, også i dag. Selv vi som ikke laster ned fra Internett men gjerne kjøper CDer til fullpris i butikkene bruker en adskillig indre andel av inntekten vår for å kjøpe en nostalgi-CD enn vi gjorde for førti år siden; vi kan nærmest kjøpe «hva vi vil» i dag uten å ruinere oss. Slik var det ikke dengang! (Spesielt ikke for ungdom!)

Realiteten er at musikken fra 60- og 70-tallet i praksis er mye MER tilgjengelig for oss i dag enn den var den gang. I min CD-samling finnes det haugevis av alt jeg er ønsker meg i disse sjangerne. Det eneste som står igjen er altså dette med å få det gjennom radioen, istedetfor fra din egen CD, og det er noe som aldri var noen realitet her i landet.

Det var nok det i større grad i England og ikke minst i USA. Jeg tilbragte skoleåret 1975-76 på amerikansk High School, og har nostalgiske minner om å drive rundt i bilen i timesvis med bilradioen på full styrke. Men sannheten er at det selv der var langt mer «vise-rock» enn heavyrock. For det meste musikk som selv våre mødre (som ble bestemødre for ganske mange år siden…) fullt ut kunne akseptere.

Ikke misforstå meg: Det er ikke noe galt i å drive dediserte heavyrock- eller gammelrock-radiokanaler, nå som det er teknisk og økonomisk mulig/forsvarlig, men det gir meg en følelse av at «Radio er ikke hva det har vært, men det har det forsåvidt aldri vært»…

Mitt eneste kritiske punkt er inspirert av en av mine venner som konsekvent (siden 70-tallet!) har skydd «samlealbum» som pesten: De gir deg alt du har hørt før, ingenting annet! Bare ved å kjøpe de fulle, originale albumene får du se andre sider av artisten, de som ikke er så populistiske, men kan være langt mer spennende. Jeg velger å utvide dette fra den enkelte artist til musikkstiler generelt: Jo mer ukjent jeg er med en musikkstil, fra moderne opera til strupesang av australske abo’er, jo mer nysgjerrig blir jeg på å finne ut hva det er. Jeg kan komme til å avvise det, for min egen del – men det er ETTER at jeg har hørt en del av det.

Disse rendyrkede spesialkanalene lar deg sjelden få møte noe som helst som kan føre deg framover i generell musikkforståelse. Sant nok: Hvis du har en bukett slike spesialkanaler i hver sin stil, og du lytter mer eller mindre regelmessig på mange av dem, behøver det ikke være negativt i det hele tatt. Men spesialkanaler blir lett en sovepute, der man «slipper» å bli belemret med annen musikk en den man allerede kjenner…

Derfor elsker jeg kanaler som NRK P2 og den irske RTE Lyric FM (på nettradio) – her finner du en salig blanding av jazz, klassisk, folkemusikk, janitsjar, blues, gammel og ny rock, og diverse annet. Kanaler som NRK Alltid Klassisk og Alltid Jazz er så forb… USPENNENDE. De kjører i sitt etablerte spor, uten noen stimulerende overraskelser. Antagelig ville jeg ha tilsvarende reaksjoner på en kanal som hele døgnet sendte 60- og 70-talls-rock: For meg er det totalt uspennende, uinteressant.

Men jeg vet at det er litt «tantete» å hevde en holdning som sier at «Dere burde gå ut og se på noe som er nytt og annerledes, istedetfor å bare sitte her og digge deres eget stoff som dere har mer enn nok av allerede!»