Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.

Kloke dansker

Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.

Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.

– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.

Språklig minoritet

I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?

Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.

– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.

Hør hva folk på gata sier om nynorsk.

Karakterene

Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.

– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.

Færre problemer?

Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.

Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.

– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!

I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.

– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.

Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?

Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen