Nynorsk er et skriftspråk som dyrkes religiøst av en minoritet kalt nynorskfolk. Disse fanatikerne har trukket en mørk språkhette over Norges hode. Men i denne mørke verdenen har bokmålfolket fått et lys, dette lyset er partiet Ett (skrift) språk.  

Partiet

Partiet ble heroisk grunnlagt i 2009. De stiller med liste til stortingsvalget i Akershus. Partiet ønsker at nynorsk skal bli valgfritt i skolen. Det er også viktig for partiet at Norge skal ha et skriftlig språk i forvaltningen, nemlig bokmål. Nynorsk er for det meste bare med på å forvirre folk.

Norge lider

Ett (skrift)språk har foreløpig ingen medlemmer. Lederen av partiet er den 69 år gamle pensjonerte norsklæreren Einar Smørdal.

– Den norske skolen lider. 360 000 elever i ungdomskolen og videregående skole har i dag nynorsk. Og med 10 undervisningstimer per elev så blir dette noen millioner timer. Dette skal elevene holde på med samtidig som de har andre fremmedspråk. Å gjøre nynorsken valgfri vil være et kunnskapsløft for skolen, mener han.

Ung og blond

Partiets andrekandidat er 18 år gamle Vilde Feet.  Den blonde og blåøyde ungjenta får nok de mannlige velgerne til å bli svake i knærne. I tillegg til å være slående vakker så er hun en politisk ildsjel.

– Jeg synes at politikk er kjempemorsomt, og elsker å engasjere meg, forteller hun.

Multitalentet er en sertifisert dansetrener og jobber også som alpininstruktør om vinteren. Til tross for alt hun holder på med, så synes hun det er lett å sjonglere politikk, skole og fritid.

– Det er lett å finne tid til det man liker å holde på med.

Hun synes at det er spennende å være stortingskandidat. Selv om hun ikke vet hvordan det vil være og faktisk være en stortingsrepresentant.

Skolen

Vilde vet hva hun mener, og er ikke knapp på kunnskap eller ord.

– Jeg synes at den norske skolen skulle prioritert andre fag enn nynorsk. Man har for eksempel mer bruk for engelsk, noe som nå kun er et ettårig fag i videregående skole.  

Men nynorsk er ikke den eneste saken som engasjerer Vilde Feet. Hun er også engasjert i skolepolitikk.

– Jeg synes at vi trenger en skole hvor læreren har mer autoritet i klasserommet. Og hvor lærerne får muligheten til å være lærere, istedenfor å måtte gjøre alt mulig annet rart.

I hovedutvalgsmøtet for utdanning i Vestfold la Andreas Muri (H) fram et forslag på vegne av Frp og Høyre. Forslaget handlet om å utrede en forsøksordning med valgfritt sidemål ved de videregående skolene i Vestfold.

Arbeiderpartiet var imot og de fleste tenkte at slaget om valgfritt sidemål var tapt for denne gang. Men helt uventet stemte Senterpartiet for. Partiet som vanligvis er en av de mest høyrøstede motstanderne av valgfritt sidemål hadde plutselig snudd. Deres stemme førte til flertall for forslaget.

Om de ville prøve en ny valgkampstrategi er ikke godt å si. Men den plutselige helomvendingen kom overraskende på flere.

– Støtten fra Senterpartiet kom som lyn fra klar himmel, sier Muri.

Stortingskandidat Ada Vagnhild Evju (Sp) forstår ikke helt hvorfor kollegaen stemte som hun gjorde, og innrømmer at det nok er en viss splittelse i partiet på denne saken.

– Men vi ønsker å få all fakta på bordet i de fleste saker for å kunne ta de beste beslutningene.

Senterpartiet sentralt mener fortsatt at de vil ha begge språkene som obligatorisk i skolen.

Hvis du nå føler at du har blitt enda mer forvirret om hva de forskjellige partiene mener, forstår vi deg. Godt valg!

Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.

Kloke dansker

Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.

Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.

– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.

Språklig minoritet

I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?

Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.

– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.

Hør hva folk på gata sier om nynorsk.

Karakterene

Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.

– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.

Færre problemer?

Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.

Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.

– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!

I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.

– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.

Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?

Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen

Meningene om sidemålsundervisningen i norske skoler er mange. Noen synes det er mer fornuftig å lære tegnspråk, mens andre mener det fortsatt er greit å kunne nynorsk.

Solvår Hertzberg (øverst til venstre)
Jeg syns det er unødvendig med nynorsk i skolen, men kanskje det kunne vært et valgfag.Download

Sigrid Vinje-Christensen (øverst til høyre)
Jeg syns nynorsk er helt greit fordi da lærer vi om hvordan vi snakker alle sammen, og ikke bare oss her på Østlandet.Download

Kamilla Waal Larsen (nederst til venstre)
Jeg mener at bokmål skal være den eneste norsken vi bruker på skolen. Nynorsk kunne jo vært et valgfag.Download

Per Kamfjord (nederst til høyre)
Jeg mener nynorsk er unødvendig i skolen, for nordmenn forstår hverandre godt nok uansett. Jeg syns det burde tas helt ut av skolen og heller byttes ut med noe annet, som tegnspråk.Download

Kirstin Torbjørnsen (i midten)
Jeg er dansk, så jeg har egentlig ingen sterk formening om det, men skjønner at det diskuteres en del. Personlig syns jeg at det er noe tull å ha nynorsk på skolen – sats heller på dansk!Download