Skoledebatter kan være utmattende saker. Derfor har politikerne med seg drikke på podiet. Vi avslører hva ungdomspolitikerne foretrekker.

Farris Naturell
Mineralvannet i den blå flaska med blå logo er en modernisert versjon av vannet som har blitt tappet fra kilder i Larvik siden 1907. Dette er utvilsomt et konservativt og trygt valg. Ingen overraskelser, bare stø kurs.

Høyres representant i skoledebatten drikker naturligvis blå Farris.

UNICEF-vann og Pepsi Max
En krone fra hver flaske går til å gi barn i Malawi rent vann. Dette er med andre ord drikken for den samfunnsbevisste og engasjerte.

Selvfølgelig er det SV-representanten som drikker UNICEF-vannet. Litt mer overraskende er at han har valgt å drikke den sukkerfrie brusen fra storkapitalistene i amerikanske PepsiCo i tillegg.

BonAqua Lemon
Coca Cola-konsernet lanserte vannet med sitronsmak i 2002. Det latinske navnet til drikken betyr godt vann.

Kanskje er det navnet, og de smått intellektuelle overtonene som gjør at lærerpartiet Venstres representant drikker BonAqua.

Red Bull
Den østerrikske energidrikken ble først lovlig i Norge tidligere i år etter en regelendring i EU. Fram til da var den forbudt på grunn av det høye koffeininnholdet.

Opphevede forbud er noe Frp pleier å like, så hvorfor ikke feire med en Red Bull som Frp-representanten drikker her?

San Pellegrino
Importert kildevann fra de italienske alpene. På flaska loves det at vannet har vært gjennom en naturlig filtrering. Det skal visstnok ha en distinkt ren smak og en perfekt blanding av mineraler.

Dagens store overraskelse: Det er Senterparti-reprensentanten som har kjøpt dette vannet fra andre siden av Europa. Bryter kanskje litt med prinsippet om kortreist mat og drikke?

Farris Lime
Farris med limesmak kom på markedet fire år etter at årets førstegangsvelgere kom til verden. Til tross for at den er en nykomling i Farrisfamilien, er det ikke akkurat revolusjonært å drikke mineralvann med lime.

Et par hakk mer sprelsk enn versjonen uten smak. Ikke spesielt spennende, men ganske trygt. Arbeiderpartiets mann drikker Farris Lime.

Vi har spurt miljøorganisasjonene hvem de mener er det beste og det verste partiet for klimaet vårt.

Ifølge leder i WWF, Rasmus Hansson er det to partier som gjelder.
– Skal du stemme rødgrønt, stem SV. Skal du stemme borgelig, stem Venstre!
Hansson mener de to partiene har de mest ansvarlige og modige standpunktene i viktige klimasakene.

Ord uten handling

Men leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv er uenig.
– SV sier mye bra om klima, men de handler ikke der etter. De har nå vært med i en regjering som har fått gjennom å bygge flere gasskraftverk.

Han mener at de fleste partiene har lært ordet, men ikke handling. Oddekalv trekker frem Venstre og Senterpartiet som de beste klimapartiene.
– Begge de to partiene har en realistisk klimapolitikk.

Tre verstinger

Første nestleder i Natur og Ungdom Ola Skaalvik Elvevold vil ikke si hvilket parti som er best, men mener at det er tre klare verstinger.
– Ap, Frp og Høyre er for å bore etter olje i Lofoten og Vesterålen. Det vil føre til store utslipp, som vil skade den unike naturen der oppe.

Se hva ungdommene ved Horten videregående skole mener er det beste og verste klimapartiet.
Artikkelen fortsetter under videoen.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/AERsZ9sET7o" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

– Siv har ikke skjønt det

Også Norges miljøvernforbund og WWF støtter påstanden om at Frp er det dårligste miljøpartiet. Oddekalv mener Frp ikke forstår hva klima går ut på.
– Sorry Siv, men der har du ikke skjønt det. Frp er preget av et mer-ønske. Der individets behov står i hovedfokus.

Hansson peker på at problemet til Frp er at de til dels fornekter hele klimaproblemet.
– I viktige saker for klima har ofte Frp en politikk som ikke bidrar til å løse klimaproblemet. Men de har sine gode glimt, og kan bli det beste klimapartiet, hvis de vil.

Vil ha vindmøller til havs

WWF leder mener videre at det viktigste politikerne må gjøre i den neste fireårs perioden er å vedta en storstilt utbygging av havvindmøller, med et forpliktende tidspunkt for når det skal være i gang og et stort budsjett.
– I tillegg må de ha en plan for når Norge skal ha utbygd høyhastighetstognett.

Har noe å lære av Hitler

Oddekalv er helt enig i at en av de viktigste sakene for politikeren bør være å få bygd ut høyhastighetstog.
– Vet du hvem som bygde ut mest jernbane i Norge? Det var Hitler det, han bygde jernbane på kryss og tvers i Norge. Der har vi faktisk noe å lære av han.

Han mener også Norge må komme seg ut av EUs fornybardirektiv.
– Vi blir presset til å bygge ut kraftverk som vi ikke trenger. Jeg mener hver nasjon må sørge for sin kraft.

Frp ikke overrasket

Nestleder i Fremskrittspartiet, Per Arne Olsen, er ikke overrasket over konklusjonen til miljøorganisasjonene.
– De representerer en industri som lever av klimaspørsmålet. Men vi har fremmet flere konkrete forslag i Stortinget for å få ned klimagassutslippene til Norge, som de andre partiene har stemt ned.

Hvor viktig synes elevene ved Horten videregående skole at klimasaken er i valget?
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/XibvwQgnSUM" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Tekst: Arne Fredrik Næss, Pål Kolstad Lie og Sverre Lilleeng

Men det hellige middelet ble forbudt i samme periode som den store avholdsbevegelsen var på retur. Kriminaliseringen spredde seg som ild i tørt gress til resten av den vestlige verden.  

Blomsterkraft

På 1960 og 70-tallet begynte debatten for alvor å blusse opp. På den ene siden var en bevegelse sammensatt av samfunnskritiske intelligente mennesker, som kjempet mot overmakta. Jeg snakker selvsagt om flower power-generasjonen.

Hippiene kjempet mot det etablerte, og med joint i hånd prøvde de å forandre verden. På den andre siden sto det konservative Amerika, drevet frem av en antiliberalistisk tenkning.   

Debatten begynte å spre seg utenfor USAs grenser, og også hippiebevegelsen i Norge begynte å kjempe for legalisering av hasj. Men til tross for sterk håp fra alle hippiene, så ble ikke hasj legalisert.  Og debatten raser selv til denne dag.

Hasj til folket

Unge Venstre er et av partiene som har sterke følelser rundt emnet. Partiet bestemte nemlig på landsmøtet sitt i 2008 at de ville legalisere cannabis. Et forslag i liberalismens sanne ånd.

Leder for Unge Venstre i Buskerud, Simen Eide mener det ikke er godt nok helsemessige dokumentert at cannabis er farligere enn alkohol.

– Men dersom man kan få gode helsemessige begrunnelser til at dette er betydelig farligere enn først antatt, vil vi se annerledes på saken.

Taler hasjbrukernes sak

Eide ser legalisering av hasj også fra et forbrukerstandpunkt.

– Det svarte markedet har en tendens til å gjøre ting mer utrygt for forbrukere, og dette kan også sees i forhold til renhet av varene. At det er kriminelt er ikke en grunn til å tillate det, men det er en uheldig bieffekt av enhver kriminalisering, sier Eide.

KrFU er fundamentalt uenige med Unge Venstre. De ser ikke noe poeng med å gjøre rusmidler mer tilgjengelig enn nødvendig.

Farlig signal

Tidligere leder for KrFU i Vestfold, Jørgen Baksaas er sterk imot legaliseringen:

– Legalisering gir et farlig signal til dagens unge. Det er ikke alle som tørr å si nei til narkotika, derfor må vi verne om de svake. Skal vi si ja til narkotika? Vi synes ikke det.

Baksaas hevder at hasj er inngangen til sterkere narkotiske stoffer.

– Det er en utvikling vi heller vil reversere enn å akselerere.

Etter den søte rus

Ifølge Folkehelseinstituttet er det i likhet med alkohol en lang rekke bivirkninger av å røyke hasj. Noen av de mulige kortidsvirkningene er akutt angst, depresjon og forfølgelsesvanvidd. I tillegg kan langvarig bruk i verste fall utløse psykoser hos folk som er disponert for det.

Unge Venstre har tatt plassen til hippiebevegelsen, og KrFU representerer statsformynderiet som tenker på befolkningens beste. Men hva er viktigst? Friheten til å velge, eller fellesskapets beste?

Les hva de forskjellige partiene mener er den viktigste saken angående skolepolitikken.

Venstre:
For å få gode skoler må vi ha gode lærere. Vi må heve lærerens status i samfunnet, heve kravene til lærerne, gjøre så hvert 6. år til lærerne er satt av til etterskolering.

Unge Venstre:
Vil ha en skole hvor individet står i sentrum. En liberal skole har hele tiden fokus på hvordan hver enkelt elev kan tilegne seg kunnskap. Derfor må mest mulig frihet til å tilapasse opplæringen gis til den enkelte skole, lærer og elev. Unge Venstre ønsker derfor å sette den enkelte elev i sentrum.

Rødt/Rød Ungdom:
Skolen skal være det beste stedet å lære. Dagens pugge- og leksemas skaperet skille mellom elevene som belønner dem som har klisterhjerne eller professorforeldre. Derfor går Rødt inn for en leksefri skole. Fordi det skal være skolen og ikke foreldrene som har ansvar for din læring.

Sosialistisk Venstreparti:
Vil ha flere lærere for å gi lærerne mulighet til å følge opp elevene bedre. 

Arbeiderpartiet:
Vår viktigste saker er at alle barn skal mestre skolen.  Alle barn, uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå, skal sikres like muligheter til en god og gratis utdanning. Er du skoleflink, skal du få ekstra utfordringer. Sliter du i et eller flere fag skal du få ekstra hjelp. Vi vil jobbe hardt for å skaffe alle elever bedre og flere lærere som kan sørge for at alle får best mulig skolegang, en tilpasset opplæring. Flere og bedre lærere er nøkkelen for å få til alt dette. 

Demokratene:
Demokratene ønsker å innføre gratis skolebøker, og disse skal fornyes hvert femte år der hvor det er nødvendig. 

Kystpartiet:
Videregående skoler må ha større vekt på praktiske fag.

Høyre/Unge Høyre:
Vår viktigste skolesak er anonym retting av prøver. I dag er det ofte trynefaktoren som bestemmer karakteren på prøver. Med anonym retting vil elevene testes på det de presterer, ikke på hvem de er. 

Kristelig Folkeparti/Kristelig Folkeparti Ungdom:
Å ha en skole som ser den enkelte eleven på sitt nivå. Vi ønsker ikke en skole preget av konkurranse mellom elevene, men en skole der elevene kan konkurrere med seg selv. Vi vil ha flere og dyktigere lærere, åpne for mer praksis i skolen og opprette mobbeombud i hvert fylke. Så vil vi sikre retten til å starte friskoler med alternativ pedagogikk eller livssyn.

Senterpartiet:
Flere lærere og bedre kvalitet fremfor flere skoletimer.


Senterungdommen:
Flere lærere. Det gir bedre oppfølging av elevene. 

Frp, SU og flere små partier har ikke svart.