På andre siden av verden, i Australia, har de funnet en løsning på det problemet. Siden 1924 har det vært påbudt ved lov å stemme ved nasjonale valg.

Bør ha en god grunn

Kommer du deg ikke til valglokalet i Australia bør du ha en god grunn. Hvis ikke så kan du bli ilagt en bot på 20 australske dollar, eller rundt 100 norske kroner.

Nekter du i tillegg å vedta boten må du møte i retten. Der kan dommeren først velge å øke boten. Gir du deg ikke med det, er det samfunnsstraff eller en til to dagers fengsel som står på programmet.

Fungerer

Det kan se ut som om stemmetvang fungerer. Før 1924 var valgdeltakelsen i Australia nede i 47 prosent. Men siden den gang har mellom 94 og 96 prosent av de som kan stemme brukt stemmen sin.

Det er ikke bare aussiene som straffer de som ikke stemmer. 13 andre land bruker en eller annen for for tvang for å få folk til valglokalene.

Men er dette noe for Norge?

(Kilder: About.com, Wikipedia)

Demokrati, en skanse for fornuften, individet, og fremskrittet i den moderne verden. I et demokrati skal alle mennesker ha like mye å si, uavhengig av rase, kultur, og uansett hvor du bor, ”Ett menneske, en stemme, samme verdi”.

Men i Norge, som i 1814 hadde en av de mest demokratiske grunnlovene i verdenshistorien, er situasjonen en annen. I Norge kjempers fødeland, er en stemme i Finnmark verdt godt over dobbelt så mye som en stemme i Vestfold.

Lite demokratisk

Valgordningen vi har i dag stammer i hovedsak fra 1920, selv om det er blitt gjort mindre endringer siden den gang. Hvert fylke har et visst antall stortingsrepresentantene.  Bak hver stortingsrepresentant er det et visst antall stemmer. I Finnmark var det i 2005 var det 7409 stemmer bak hver representant, mens i Vestfold var det 18 464. Hvorfor er en stemme i nord verdt så mye mer enn en stemme i sør?

Langt å reise

En av tankene bak valgordningen i 1920 var avstand. Finnmark var Norges iskalde ødemark langt oppi ingenmannsland, noe det fortsatt er. Siden noringene var så langt unna maktens sentrum, Oslo, så var de nervøse for at de kunne bli utsatt for et flertallstyranni fra Østlandet. Derfor gjorde vi det sånn for at finnmarkingene oppi nord ikke skulle bli overkjørt i politiske saker.

For nesten nitti år siden var det vanskelig for finnmarkingene å komme seg til Oslo. Å ri med rein kunne ta flere uker, til og med måneder.  Men i dag, hvor en e-post er fremme i hovedstaten i løpet av noen nanosekunder er vel ikke avstandsargumentet like legitimt?

USA mindre demokratisk

Forsker ved Universitetet i Oslo Johannes Berg mener at den valgordningen vi har i Norge i dag ikke er så skjev som mange skal ha det til.

-Det er andre land i verden som har en mer skjev ordning enn Norge. Eksempel på dette er USA som har en veldig skjev ordning, hvor en stat med 350 000 innbyggere har like mange representanter i Senatet som en stat med 10 millioner.

De nasjonene som har det slik at en stemme er en stemme er Israel og Nederland. Der er hele landet er en valgkrets.

Berg snakker også om en arealfaktor. Denne går ut på at fylkets areal skal gi utslag på valgordningen.  Jo større fylket er jo bedre utslag får man. Tanken er at hvis det bor en liten befolkning i et stort fylke, så skal ikke disse miste sine ressurser til en større befolkning i et lite fylke.

-Mennesker som får god nok representasjon på grunn av at de er en minoritet, eller bor langt fra maktsentrumet skal kunne bli godt representert i nasjonalforsamlingen. Hvis ikke så kunne den normale befolkningen overkjørt minoritetene.

Tjener fett på urettferdigheten

Arbeiderpartiet var i 2005 den store vinneren i de nordligst fylkene i Norge. Dette vil si at Jensemann & Co tjente grovt på den groteske valgordningen. Med seg på slep har de Senterpartiet, som også tjener noe så vederstyggelig på denne ordningen. I år ser det ut til at også Fremskrittspartiet også vil tjene på ordningen i for eksempel Finnmark.  Kan noen tenke seg hvorfor de ikke vil forandre på den?

Folkestyre

Demokrati er folkestyre, men hvor mye folkestyre har vi når noen får bestemme mer en andre? Har samene, noringene og alle de andre bøndene ute på bygdene gjort seg fortjent til mer makt enn oss andre? Man kan argumenter opp og ned i mente, men faktum er klart. Er du fra Vestfold så er du og din stemme mindre verdt enn en stemme fra Finnmarksvidda.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/Q1YpplXzEG8" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Her er resultatet ved skolen i Larvik.

Kolonnen «Endring» viser endring i prosentpoeng i forhold til skolevalget 2007. * = Partiet stilte ikke til valg.

Les mer på Samfunnsveven.no

22 av de 210 elevene ved skolen ga sin stemme til partiet som har nei til blanding av folkeraser som sin viktigste sak.

Les mer om saken hos NRK Østafjells

Arbeiderpartiet vant knepent valget med flest stemmer fra elevene som går på de videregående skolen i Norge. Både Ap og Frp går kraftig fram i forhold til skolevalget i 2007.

Men i fordelingen av antall stortingsrepresentanter går Frp av med seieren, ifølge tallene fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste.

Over og ut

Skal man bruke årets skolevalg som utgangspunkt er det over og ut for den rødgrønne regjeringa. For til sammen får de 71 mandater på tinget, hvis skolevalget står seg til valgdagen. Selv ikke med de ni mandatene som Rødt fikk holder det til å beholde makta.

Dårligste valg siden 1989

Skolevalgets store taper er Sosialistisk Venstreparti. De går bare tilbake med 0,4 prosent, men gjør med det sitt dårligste valg siden 1989. På fire år har partiet mistet 6 prosent av stemmene blant elevene på videregående.

Også Senterpartiet gjør et svært dårlig valg, og går tilbake 1,5 prosent etter å ha ligget stabilt siden 2003 på rundt 7 prosent av stemmene.

Til sammen stemte 133 208 elever i videregående skoler over hele landet i årets skolevalg.

Se landsoversikten her

Se resultatene fra ditt fylke her

Hva synes du om resultatene fra skolevalget?

Vi har tatt fire forskjellige tester. På forhånd hadde vi satt opp to av partiene som vi tror vi mest sannsynlig kommer til å lande på når vi skal velge.

Først ut kommer NRKs test
Konklusjon: Resultatene stemmer overens med det vi trodde på forhånd.
Terningkast: 4

+
Variert
Fem enighetsgrader
Resultat med prosentfordeling
–
Få spørsmål (28 stk)
Bare mulig å velge tre områder som er viktige for deg
Representerer kun 8 av de 24 partiene det er mulig å stemme på.

Aftenpostens test:
Konklusjon: En dekkende test som gir forventede resultater.
Terningkast: 6   

+
Bruker resultatene i en statistikk
Variert
Fem enighetsgrader
Tre underbyggende viktighetsgrader
Har en «mer info» knapp under hvert spørsmål
Prosentresultater
Har video fra partiet du endte opp med
Videoer fra de partiene du ikke endte opp med
–
Få spørsmål (29 stk).
Representerer kun 8 av de 24 partiene det er mulig å stemme på.

Nettavisens test:
Konklusjon: En ganske dekkende test som gir forventede resultater.
Terningkast: 4

+
Bruker resultatene i en statistikk
Mange spørsmål (50 stk)
Stor bredde
Prosentvise resultater
Linker til flere andre valgomater
–
Få svaralternativer
Noen vanskelige spørsmål som krever forkunnskaper
Representerer kun 7 av de 24 partiene det er mulig å stemme på.

Dagbladets test:
Konklusjon: Gir et ganske forventet resultat.
Terningkast: 3   

 
+
Del av en statistikk
Ganske mange spørsmål (36 stk)
Variert
Fem enighetsgrader
Gir mulighet til å lese mer om partiene
–
Svaralternativene stemmer ikke alltid overens med spørsmålet
Stiller ledende spørsmål (eks: «SV hindrer Ap i å føre en god industripolitikk»)
Viser ikke prosentvise resulatater
Representerer kun 7 av de 24 partiene det er mulig å stemme på.

Tekst: Myrth Andresen og Hedvig Vidarsdotter Juul.

Sosse-skolen

I dag har vi skoler som Steinerskolen, hvor ungdom lærer seg å regne ved og tegne rosa hjerter på veggene. Vi har privatskoler for religiøse fanatikere. Og skoler for rike foreldre som ikke vil at barna sine skal menge seg med ”folket”. Er det slik at Skagerak International School, en privatskole, er en skole for sosser og overklassebarn?

 Dette tilbakeviser rektor ved Skagerak Lars Martin Ask.

-Skagerak er en skole for alle.

Har du ikke råd til å betale 18 255 kr for førsteåret, 45 000 kr for andre året, og 45 000 kr tredje året kan du søke om stipend. Men får du ikke stipend, og familien din ikke har 108 255 kr liggende å slenge, så synd for deg.

IB-linje

IB står for International Baccalaureate Diploma Programme. Det aller meste av undervisninga foregår på engelsk. Linja gir deg muligheten til å søke deg inn på universiteter i utlandet. IB-linjen er en linje for ambisiøs ungdom. Og den er en av linjene du kan ta på Skagerak, for en dyr penge som tidligere nevnt.

Men det finnes også et offentlig tilbud, og ved Sandefjord videregående skole er det gratis å ta IB-linjen. Men er det slik at det offentlige tilbudet er dårligere enn det private?

Rektor ved Sandefjord videregående Erik Tidemann Jørgensen, sier IB-linjen er sterkt regulert, og skal holde en internasjonal standard. Derfor skal det ikke være stor forskjell på linjene.

– Men om det eventuelt kan vare en høyere kvalitet ved privatskolene er jeg usikker på, sier Tidemann Jørgensen.

Når det samme spørsmålet ble stilt til Rektor Ask ved Skagerak ble svaret følgende.

– Ingen kommentar.

En skole for alle

Til tross for det elitistiske bildet den dominerende sosialistiske stat har tegnet av norske privatskoler, så er det høyere kvalitet og høyere karaktersnitt på disse skolene. Hvorfor er den offentlige skolen så mye dårligere enn de private?

Rektor ved Sandefjord Videregående, Erik Tidemann Jørgensen forklarer.

– Det er mange av de beste elevene som går på private skoler. Dette fører til at snittet deres blir høyere. Den offentlige skolen er en skole for alle, og ikke bare for de som er gode. Dette fører også til at snittet blir noe lavere ved den offentlige skolen.

Ikke frafall

Ask mener Skagerak er en skole som hjelper til med å fremme elevenes egenskaper, og gir dem muligheten til å utvikle seg.

– Vi ved Skagerak er flinke til å følge opp elevene våre. Vi har lærere som er engasjert, og vi har en rekke aktiviteter som gjør at elevene får mulighet til å utvikle seg. Vi har også veldig god trivsel ved skolen vår.  Vi har ikke frafall, og ingen elever er noen gang blitt kastet ut.

Friheten til å velge

Hvis det norske statsformynderiet ikke makter å ha en god offentlig skole, er det da ikke en rett å kunne velge en privat løsning? Om det offentlige ikke holder mål, kan vi ikke få en mulighet til å søke et bedre alternativ?

I det store og hele er det ikke alt for stor forskjell mellom den offentlige og den private skolen, og hvor man ønsker å gå er en sak for hver enkelt. Men hva om vi ikke hadde hatt muligheten til å velge, hva om alle måtte gått i den offentlige skolen?  Hva om vi mistet friheten til å velge?

Hva står egentlig de forskjellige partiene for? Hvilke ideologier tilber de forskjellige partiene? Og hvilke verdier har de?

Høyre (H)

Høyre ble grunnlagt i 1884 og er et borgelig parti. De jobber hardt mot Arbeiderpartiets despotiske statsmonopol. De er et økonomisk konservativt parti. Dette betyr at de ønsker at staten skal blande seg lite inn i det private næringslivet. Høyre er også tilhengere av liberalismen. Liberalismen går ut på at enkeltindividet skal kunne bestemme for seg selv. Under dette valget er hovedsakene til Høyre:

-skole

-lavere skatter

-samferdsel

Arbeiderpartiet (AP)

Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Partiet hadde en viktig rolle etter andre verdenskrig med å ”bygge landet”. De vil som utgangspunkt kontrollere enkeltindividets frihet for samfunnets beste. Eksempel på dette er høye avgifter på alkohol og tobakk.

Karl Marx tanke om at man skal yte etter evne og få etter behov er også sentralt for partiet. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Dette vil si at partiet vil utjevne økonomiske forskjeller, ved å ”ta fra de rike og gi til de fattige”. Under dette valget er hovedsakene til Arbeiderpartiet:

-arbeid til alle

-utdanning

-helse og eldre

-miljø og klima

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp ble stiftet i 1976, og het den gang Anders Langes parti (APL). Partiet står for sterk nedsettelse av skatter og avgifter. Eksempler på dette er lavere avgifter for alkohol og tobakk. De vil også fjerne bomringene.

Noe som også er viktig for Frp er å redusere den statelige kontrollen. De ønsker ikke at staten skal gå inn å kontrollere enkeltmenneskets frihet. Frp er også overbevist om at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Partiets ideologi er liberalisme. Viktige saker for Frp er:

-innvandring

-eldreomsorg

-lavere skatter og avgifter

-samferdsel

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV ble stiftet i 1975. Partiet er et sosialistisk parti. De vil som Arbeiderpartiet, ”ta fra de rike og gi til de fattige”. Grunnen til at SV ble opprettet var at de ville holde Norge utenfor NATO. Partiet er sterke tilhengere av utrykket ”make love not war”, og er Norges svar på hippiebevegelsen.

SV er sterke forkjemper for U-landshjelp, og mener det er viktig med solidaritet for de fattige i verden. Partiet ønsker også sterk statelig styring av økonomien for å kunne styrke fellesskapet. SV er sterke motstandere av EU, og ønsker å isolere Norge mest mulig. Ved valget er hovedsakene til SV:

-kunnskap

-miljø

-rettferdighet

Venstre (V)

Venstre er Norges eldste parti, og ble stiftet i 1884. Partiet er et sosialliberalistisk parti. Sosialliberalisme er et merkelig begrep, dette betyr at de vil omfordele og regulere samfunnet. Men samtidig skal enkeltmennesket skal få sin frihet. To i utgangspunktet motstridende tanker, men tanker som passer bra sammen for et sentrumsparti, som Venstre er.

 Partiet viktigste kampsak er å holde seg over sperregrensen på 4 prosent. Andre hovedsaker i valget som kommer er:

-kunnskap

-miljø

-velferd

Senterpartiet (Sp)

Partiet ble grunnlagt i 1920 av Norsk bondelag. De er i hovedsak partiet for bønder og bygdefolk. Sp er også for å flyte viktige statlige institusjoner, bedrifter og industri fra byene og ut på bygda.

Det viktigste for partiet er å bruke milliarder årlig på å redde et landbruk som er et økonomisk svart hull. Partiet har per dags dato ingen offisiell ideologi. Viktig for Sp er:

-bønder

-fornybar energi

-samferdsel

-eldreomsorg

Kristelig folkeparti (KrF)

KrF ble stiftet i 1933. Partiet er i utgangspunktet et kristent parti med kristne verdier, og har som ideologi kristendemokratiet. Dette vil si at de bryr seg om menneskets verdi og nestekjærlighet. Konservative tanker innenfor moralske og kulturelle spørsmål er definerende for ideologien.

KrF er også for kontantstøtten, som er en statslønn for husmødre. Hovedsakene til KrF før valget er:

-småbarnsfamilier

– eldreomsorg

– fattigdommen i Norge

– miljø og klima

Rødt (R)

Partiet Rødt ble dannet i 2007. Partiet er resultatet av en sammenslåing mellom Rød valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP). Disse partiene manet i sin tid væpnet revolusjon, men det punktet ble borte fra programmet da de slo seg sammen. Partiet har revolusjonær sosialisme som ideologi.

Revolusjonær sosialisme vil si at man ønsker at alle skal ha like økonomiske muligheter. De mener da også at eneste muligheten for å få til dette er gjennom revolusjon. Rødt ønsker da altså ikke en væpnet revolusjon, men en folkerevolusjon. Dette betyr at de vil bruke fredlige demonstrasjoner, og angripe det etablerte systemet med å avsløre maktmissbruk o.l. Noen av hovedsakene til Rødt er:

-arbeidsliv

-utdanning

-sykehus

Kilder: (Wikipedia), www.arbeiderpartiet.no, www.høyre.no, www.sv.no, www.venstre.no, www.frp.no, www.sp.no, www.krf.no, www.roedt.no