Skoledebatter kan være utmattende saker. Derfor har politikerne med seg drikke på podiet. Vi avslører hva ungdomspolitikerne foretrekker.

Farris Naturell
Mineralvannet i den blå flaska med blå logo er en modernisert versjon av vannet som har blitt tappet fra kilder i Larvik siden 1907. Dette er utvilsomt et konservativt og trygt valg. Ingen overraskelser, bare stø kurs.

Høyres representant i skoledebatten drikker naturligvis blå Farris.

UNICEF-vann og Pepsi Max
En krone fra hver flaske går til å gi barn i Malawi rent vann. Dette er med andre ord drikken for den samfunnsbevisste og engasjerte.

Selvfølgelig er det SV-representanten som drikker UNICEF-vannet. Litt mer overraskende er at han har valgt å drikke den sukkerfrie brusen fra storkapitalistene i amerikanske PepsiCo i tillegg.

BonAqua Lemon
Coca Cola-konsernet lanserte vannet med sitronsmak i 2002. Det latinske navnet til drikken betyr godt vann.

Kanskje er det navnet, og de smått intellektuelle overtonene som gjør at lærerpartiet Venstres representant drikker BonAqua.

Red Bull
Den østerrikske energidrikken ble først lovlig i Norge tidligere i år etter en regelendring i EU. Fram til da var den forbudt på grunn av det høye koffeininnholdet.

Opphevede forbud er noe Frp pleier å like, så hvorfor ikke feire med en Red Bull som Frp-representanten drikker her?

San Pellegrino
Importert kildevann fra de italienske alpene. På flaska loves det at vannet har vært gjennom en naturlig filtrering. Det skal visstnok ha en distinkt ren smak og en perfekt blanding av mineraler.

Dagens store overraskelse: Det er Senterparti-reprensentanten som har kjøpt dette vannet fra andre siden av Europa. Bryter kanskje litt med prinsippet om kortreist mat og drikke?

Farris Lime
Farris med limesmak kom på markedet fire år etter at årets førstegangsvelgere kom til verden. Til tross for at den er en nykomling i Farrisfamilien, er det ikke akkurat revolusjonært å drikke mineralvann med lime.

Et par hakk mer sprelsk enn versjonen uten smak. Ikke spesielt spennende, men ganske trygt. Arbeiderpartiets mann drikker Farris Lime.

Vi har spurt miljøorganisasjonene hvem de mener er det beste og det verste partiet for klimaet vårt.

Ifølge leder i WWF, Rasmus Hansson er det to partier som gjelder.
– Skal du stemme rødgrønt, stem SV. Skal du stemme borgelig, stem Venstre!
Hansson mener de to partiene har de mest ansvarlige og modige standpunktene i viktige klimasakene.

Ord uten handling

Men leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv er uenig.
– SV sier mye bra om klima, men de handler ikke der etter. De har nå vært med i en regjering som har fått gjennom å bygge flere gasskraftverk.

Han mener at de fleste partiene har lært ordet, men ikke handling. Oddekalv trekker frem Venstre og Senterpartiet som de beste klimapartiene.
– Begge de to partiene har en realistisk klimapolitikk.

Tre verstinger

Første nestleder i Natur og Ungdom Ola Skaalvik Elvevold vil ikke si hvilket parti som er best, men mener at det er tre klare verstinger.
– Ap, Frp og Høyre er for å bore etter olje i Lofoten og Vesterålen. Det vil føre til store utslipp, som vil skade den unike naturen der oppe.

Se hva ungdommene ved Horten videregående skole mener er det beste og verste klimapartiet.
Artikkelen fortsetter under videoen.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/AERsZ9sET7o" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

– Siv har ikke skjønt det

Også Norges miljøvernforbund og WWF støtter påstanden om at Frp er det dårligste miljøpartiet. Oddekalv mener Frp ikke forstår hva klima går ut på.
– Sorry Siv, men der har du ikke skjønt det. Frp er preget av et mer-ønske. Der individets behov står i hovedfokus.

Hansson peker på at problemet til Frp er at de til dels fornekter hele klimaproblemet.
– I viktige saker for klima har ofte Frp en politikk som ikke bidrar til å løse klimaproblemet. Men de har sine gode glimt, og kan bli det beste klimapartiet, hvis de vil.

Vil ha vindmøller til havs

WWF leder mener videre at det viktigste politikerne må gjøre i den neste fireårs perioden er å vedta en storstilt utbygging av havvindmøller, med et forpliktende tidspunkt for når det skal være i gang og et stort budsjett.
– I tillegg må de ha en plan for når Norge skal ha utbygd høyhastighetstognett.

Har noe å lære av Hitler

Oddekalv er helt enig i at en av de viktigste sakene for politikeren bør være å få bygd ut høyhastighetstog.
– Vet du hvem som bygde ut mest jernbane i Norge? Det var Hitler det, han bygde jernbane på kryss og tvers i Norge. Der har vi faktisk noe å lære av han.

Han mener også Norge må komme seg ut av EUs fornybardirektiv.
– Vi blir presset til å bygge ut kraftverk som vi ikke trenger. Jeg mener hver nasjon må sørge for sin kraft.

Frp ikke overrasket

Nestleder i Fremskrittspartiet, Per Arne Olsen, er ikke overrasket over konklusjonen til miljøorganisasjonene.
– De representerer en industri som lever av klimaspørsmålet. Men vi har fremmet flere konkrete forslag i Stortinget for å få ned klimagassutslippene til Norge, som de andre partiene har stemt ned.

Hvor viktig synes elevene ved Horten videregående skole at klimasaken er i valget?
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/XibvwQgnSUM" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Tekst: Arne Fredrik Næss, Pål Kolstad Lie og Sverre Lilleeng

I hovedutvalgsmøtet for utdanning i Vestfold la Andreas Muri (H) fram et forslag på vegne av Frp og Høyre. Forslaget handlet om å utrede en forsøksordning med valgfritt sidemål ved de videregående skolene i Vestfold.

Arbeiderpartiet var imot og de fleste tenkte at slaget om valgfritt sidemål var tapt for denne gang. Men helt uventet stemte Senterpartiet for. Partiet som vanligvis er en av de mest høyrøstede motstanderne av valgfritt sidemål hadde plutselig snudd. Deres stemme førte til flertall for forslaget.

Om de ville prøve en ny valgkampstrategi er ikke godt å si. Men den plutselige helomvendingen kom overraskende på flere.

– Støtten fra Senterpartiet kom som lyn fra klar himmel, sier Muri.

Stortingskandidat Ada Vagnhild Evju (Sp) forstår ikke helt hvorfor kollegaen stemte som hun gjorde, og innrømmer at det nok er en viss splittelse i partiet på denne saken.

– Men vi ønsker å få all fakta på bordet i de fleste saker for å kunne ta de beste beslutningene.

Senterpartiet sentralt mener fortsatt at de vil ha begge språkene som obligatorisk i skolen.

Hvis du nå føler at du har blitt enda mer forvirret om hva de forskjellige partiene mener, forstår vi deg. Godt valg!

Ja takk! Kulturkortet åpner for muligheter.

Ungdom og kultur går ikke alltid hånd i hånd. Kinoene blir dyrere og festivalpassene koster flesk. Kulturkortet kan være løsningen på økonomiproblemet som bygger en vegg mellom ungdom og kultur.

Kortet er lansert som et prøveprosjekt i ti forskjellige fylker i samarbeid med Kirke- og Kulturdepartementet.

Variasjon mellom fylkene

Løsningene er forskjellige fra fylke til fylke. Noen steder er det gratis, andre steder koster det 200 kroner. Man kan få rabatt på arrangementer som fotballkamper, rockekonserter, kunstutstillinger og kino.

Finn kulturkortet i ditt fylke!

Aust-Agder

Møre og Roms

Rogaland

Buskerud

Vest-Agder

Hordaland

Nordland

Østfold

Nord-Trøndelag

Sør-Trøndelag

Les hva de forskjellige partiene mener er den viktigste saken angående skolepolitikken.

Venstre:
For å få gode skoler må vi ha gode lærere. Vi må heve lærerens status i samfunnet, heve kravene til lærerne, gjøre så hvert 6. år til lærerne er satt av til etterskolering.

Unge Venstre:
Vil ha en skole hvor individet står i sentrum. En liberal skole har hele tiden fokus på hvordan hver enkelt elev kan tilegne seg kunnskap. Derfor må mest mulig frihet til å tilapasse opplæringen gis til den enkelte skole, lærer og elev. Unge Venstre ønsker derfor å sette den enkelte elev i sentrum.

Rødt/Rød Ungdom:
Skolen skal være det beste stedet å lære. Dagens pugge- og leksemas skaperet skille mellom elevene som belønner dem som har klisterhjerne eller professorforeldre. Derfor går Rødt inn for en leksefri skole. Fordi det skal være skolen og ikke foreldrene som har ansvar for din læring.

Sosialistisk Venstreparti:
Vil ha flere lærere for å gi lærerne mulighet til å følge opp elevene bedre. 

Arbeiderpartiet:
Vår viktigste saker er at alle barn skal mestre skolen.  Alle barn, uavhengig av bakgrunn og funksjonsnivå, skal sikres like muligheter til en god og gratis utdanning. Er du skoleflink, skal du få ekstra utfordringer. Sliter du i et eller flere fag skal du få ekstra hjelp. Vi vil jobbe hardt for å skaffe alle elever bedre og flere lærere som kan sørge for at alle får best mulig skolegang, en tilpasset opplæring. Flere og bedre lærere er nøkkelen for å få til alt dette. 

Demokratene:
Demokratene ønsker å innføre gratis skolebøker, og disse skal fornyes hvert femte år der hvor det er nødvendig. 

Kystpartiet:
Videregående skoler må ha større vekt på praktiske fag.

Høyre/Unge Høyre:
Vår viktigste skolesak er anonym retting av prøver. I dag er det ofte trynefaktoren som bestemmer karakteren på prøver. Med anonym retting vil elevene testes på det de presterer, ikke på hvem de er. 

Kristelig Folkeparti/Kristelig Folkeparti Ungdom:
Å ha en skole som ser den enkelte eleven på sitt nivå. Vi ønsker ikke en skole preget av konkurranse mellom elevene, men en skole der elevene kan konkurrere med seg selv. Vi vil ha flere og dyktigere lærere, åpne for mer praksis i skolen og opprette mobbeombud i hvert fylke. Så vil vi sikre retten til å starte friskoler med alternativ pedagogikk eller livssyn.

Senterpartiet:
Flere lærere og bedre kvalitet fremfor flere skoletimer.


Senterungdommen:
Flere lærere. Det gir bedre oppfølging av elevene. 

Frp, SU og flere små partier har ikke svart.

Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.

Kloke dansker

Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.

Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.

– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.

Språklig minoritet

I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?

Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.

– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.

Hør hva folk på gata sier om nynorsk.

Karakterene

Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.

– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.

Færre problemer?

Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.

Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.

– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!

I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.

– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.

Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?

Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen