Skoledebatter kan være utmattende saker. Derfor har politikerne med seg drikke på podiet. Vi avslører hva ungdomspolitikerne foretrekker.

Farris Naturell
Mineralvannet i den blå flaska med blå logo er en modernisert versjon av vannet som har blitt tappet fra kilder i Larvik siden 1907. Dette er utvilsomt et konservativt og trygt valg. Ingen overraskelser, bare stø kurs.

Høyres representant i skoledebatten drikker naturligvis blå Farris.

UNICEF-vann og Pepsi Max
En krone fra hver flaske går til å gi barn i Malawi rent vann. Dette er med andre ord drikken for den samfunnsbevisste og engasjerte.

Selvfølgelig er det SV-representanten som drikker UNICEF-vannet. Litt mer overraskende er at han har valgt å drikke den sukkerfrie brusen fra storkapitalistene i amerikanske PepsiCo i tillegg.

BonAqua Lemon
Coca Cola-konsernet lanserte vannet med sitronsmak i 2002. Det latinske navnet til drikken betyr godt vann.

Kanskje er det navnet, og de smått intellektuelle overtonene som gjør at lærerpartiet Venstres representant drikker BonAqua.

Red Bull
Den østerrikske energidrikken ble først lovlig i Norge tidligere i år etter en regelendring i EU. Fram til da var den forbudt på grunn av det høye koffeininnholdet.

Opphevede forbud er noe Frp pleier å like, så hvorfor ikke feire med en Red Bull som Frp-representanten drikker her?

San Pellegrino
Importert kildevann fra de italienske alpene. På flaska loves det at vannet har vært gjennom en naturlig filtrering. Det skal visstnok ha en distinkt ren smak og en perfekt blanding av mineraler.

Dagens store overraskelse: Det er Senterparti-reprensentanten som har kjøpt dette vannet fra andre siden av Europa. Bryter kanskje litt med prinsippet om kortreist mat og drikke?

Farris Lime
Farris med limesmak kom på markedet fire år etter at årets førstegangsvelgere kom til verden. Til tross for at den er en nykomling i Farrisfamilien, er det ikke akkurat revolusjonært å drikke mineralvann med lime.

Et par hakk mer sprelsk enn versjonen uten smak. Ikke spesielt spennende, men ganske trygt. Arbeiderpartiets mann drikker Farris Lime.

Ved Nøtterøy videregående skole vant Høyre skolevalget overlegent, med massive 46,6 prosent av stemmene. Høyre grusa med dette samtlige av de andre partiene.

Nøtterøy som tradisjonelt har vært en blå kommune har aldri hatt mye til overs for sosialister, noe dette valget også viser. Det største partiet på sosialistisk side ble Arbeiderpartiet med svake 19,0 prosent. Men dette var faktisk mer en forventet ved den ultråblå skolen.

På tredjeplass finner vi partiet ”Blankt”, nemmelig de blanke stemmene.  På fjerdeplass kommer Fremskrittspartiet, som gjør et katastrofevalg. Partiet har tydeligvis en liten jobb å gjøre når det kommer til å frelse nye Frpere ved Nøtterøy videregående skole.

Det partiet som gjorde det dårligst var Kristent Samlingsparti, som fikk en stemme.

Se hva elevene ved Nøtterøy videregående syntes var det beste og dårligste partiet etter skoledebatten uka før skolevalget.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/fQxlJ1lwjiA" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Vi har spurt miljøorganisasjonene hvem de mener er det beste og det verste partiet for klimaet vårt.

Ifølge leder i WWF, Rasmus Hansson er det to partier som gjelder.
– Skal du stemme rødgrønt, stem SV. Skal du stemme borgelig, stem Venstre!
Hansson mener de to partiene har de mest ansvarlige og modige standpunktene i viktige klimasakene.

Ord uten handling

Men leder i Norges Miljøvernforbund, Kurt Oddekalv er uenig.
– SV sier mye bra om klima, men de handler ikke der etter. De har nå vært med i en regjering som har fått gjennom å bygge flere gasskraftverk.

Han mener at de fleste partiene har lært ordet, men ikke handling. Oddekalv trekker frem Venstre og Senterpartiet som de beste klimapartiene.
– Begge de to partiene har en realistisk klimapolitikk.

Tre verstinger

Første nestleder i Natur og Ungdom Ola Skaalvik Elvevold vil ikke si hvilket parti som er best, men mener at det er tre klare verstinger.
– Ap, Frp og Høyre er for å bore etter olje i Lofoten og Vesterålen. Det vil føre til store utslipp, som vil skade den unike naturen der oppe.

Se hva ungdommene ved Horten videregående skole mener er det beste og verste klimapartiet.
Artikkelen fortsetter under videoen.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/AERsZ9sET7o" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

– Siv har ikke skjønt det

Også Norges miljøvernforbund og WWF støtter påstanden om at Frp er det dårligste miljøpartiet. Oddekalv mener Frp ikke forstår hva klima går ut på.
– Sorry Siv, men der har du ikke skjønt det. Frp er preget av et mer-ønske. Der individets behov står i hovedfokus.

Hansson peker på at problemet til Frp er at de til dels fornekter hele klimaproblemet.
– I viktige saker for klima har ofte Frp en politikk som ikke bidrar til å løse klimaproblemet. Men de har sine gode glimt, og kan bli det beste klimapartiet, hvis de vil.

Vil ha vindmøller til havs

WWF leder mener videre at det viktigste politikerne må gjøre i den neste fireårs perioden er å vedta en storstilt utbygging av havvindmøller, med et forpliktende tidspunkt for når det skal være i gang og et stort budsjett.
– I tillegg må de ha en plan for når Norge skal ha utbygd høyhastighetstognett.

Har noe å lære av Hitler

Oddekalv er helt enig i at en av de viktigste sakene for politikeren bør være å få bygd ut høyhastighetstog.
– Vet du hvem som bygde ut mest jernbane i Norge? Det var Hitler det, han bygde jernbane på kryss og tvers i Norge. Der har vi faktisk noe å lære av han.

Han mener også Norge må komme seg ut av EUs fornybardirektiv.
– Vi blir presset til å bygge ut kraftverk som vi ikke trenger. Jeg mener hver nasjon må sørge for sin kraft.

Frp ikke overrasket

Nestleder i Fremskrittspartiet, Per Arne Olsen, er ikke overrasket over konklusjonen til miljøorganisasjonene.
– De representerer en industri som lever av klimaspørsmålet. Men vi har fremmet flere konkrete forslag i Stortinget for å få ned klimagassutslippene til Norge, som de andre partiene har stemt ned.

Hvor viktig synes elevene ved Horten videregående skole at klimasaken er i valget?
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/XibvwQgnSUM" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Tekst: Arne Fredrik Næss, Pål Kolstad Lie og Sverre Lilleeng

Viktig x 14 presenteres av forskjellige politkere som vi har intervjuet.

Men hva er egentlig viktig for deg?
Har du forslag til spørsmål du vil vi skal stille de forskjellig partiene?
Skriv det som en kommentar og vi stiller det for deg.

Skole og frihet er to store saker Anders Anundsen (Frp) vil lokke ungdommer med.
Hva er viktig for deg?

Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.

Kloke dansker

Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.

Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.

– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.

Språklig minoritet

I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?

Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.

– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.

Hør hva folk på gata sier om nynorsk.

Karakterene

Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.

– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.

Færre problemer?

Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.

Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.

– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!

I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.

– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.

Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?

Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen

Da Øyafestivalen i Oslo torsdag lot partiene drive valgkamp på festivalområdet, var ikke Fremskrittspartiet invitert.

Flere av de mindre partiene, i tillegg til Natur og Ungdom deltok.

 – Vi ville begrense antallet deltakere, sier Linnea Svensson i Øyafestivalen til NRK Lydverket.