Demokrati, en skanse for fornuften, individet, og fremskrittet i den moderne verden. I et demokrati skal alle mennesker ha like mye å si, uavhengig av rase, kultur, og uansett hvor du bor, ”Ett menneske, en stemme, samme verdi”.

Men i Norge, som i 1814 hadde en av de mest demokratiske grunnlovene i verdenshistorien, er situasjonen en annen. I Norge kjempers fødeland, er en stemme i Finnmark verdt godt over dobbelt så mye som en stemme i Vestfold.

Lite demokratisk

Valgordningen vi har i dag stammer i hovedsak fra 1920, selv om det er blitt gjort mindre endringer siden den gang. Hvert fylke har et visst antall stortingsrepresentantene.  Bak hver stortingsrepresentant er det et visst antall stemmer. I Finnmark var det i 2005 var det 7409 stemmer bak hver representant, mens i Vestfold var det 18 464. Hvorfor er en stemme i nord verdt så mye mer enn en stemme i sør?

Langt å reise

En av tankene bak valgordningen i 1920 var avstand. Finnmark var Norges iskalde ødemark langt oppi ingenmannsland, noe det fortsatt er. Siden noringene var så langt unna maktens sentrum, Oslo, så var de nervøse for at de kunne bli utsatt for et flertallstyranni fra Østlandet. Derfor gjorde vi det sånn for at finnmarkingene oppi nord ikke skulle bli overkjørt i politiske saker.

For nesten nitti år siden var det vanskelig for finnmarkingene å komme seg til Oslo. Å ri med rein kunne ta flere uker, til og med måneder.  Men i dag, hvor en e-post er fremme i hovedstaten i løpet av noen nanosekunder er vel ikke avstandsargumentet like legitimt?

USA mindre demokratisk

Forsker ved Universitetet i Oslo Johannes Berg mener at den valgordningen vi har i Norge i dag ikke er så skjev som mange skal ha det til.

-Det er andre land i verden som har en mer skjev ordning enn Norge. Eksempel på dette er USA som har en veldig skjev ordning, hvor en stat med 350 000 innbyggere har like mange representanter i Senatet som en stat med 10 millioner.

De nasjonene som har det slik at en stemme er en stemme er Israel og Nederland. Der er hele landet er en valgkrets.

Berg snakker også om en arealfaktor. Denne går ut på at fylkets areal skal gi utslag på valgordningen.  Jo større fylket er jo bedre utslag får man. Tanken er at hvis det bor en liten befolkning i et stort fylke, så skal ikke disse miste sine ressurser til en større befolkning i et lite fylke.

-Mennesker som får god nok representasjon på grunn av at de er en minoritet, eller bor langt fra maktsentrumet skal kunne bli godt representert i nasjonalforsamlingen. Hvis ikke så kunne den normale befolkningen overkjørt minoritetene.

Tjener fett på urettferdigheten

Arbeiderpartiet var i 2005 den store vinneren i de nordligst fylkene i Norge. Dette vil si at Jensemann & Co tjente grovt på den groteske valgordningen. Med seg på slep har de Senterpartiet, som også tjener noe så vederstyggelig på denne ordningen. I år ser det ut til at også Fremskrittspartiet også vil tjene på ordningen i for eksempel Finnmark.  Kan noen tenke seg hvorfor de ikke vil forandre på den?

Folkestyre

Demokrati er folkestyre, men hvor mye folkestyre har vi når noen får bestemme mer en andre? Har samene, noringene og alle de andre bøndene ute på bygdene gjort seg fortjent til mer makt enn oss andre? Man kan argumenter opp og ned i mente, men faktum er klart. Er du fra Vestfold så er du og din stemme mindre verdt enn en stemme fra Finnmarksvidda.

Nynorsk er et skriftspråk som dyrkes religiøst av en minoritet kalt nynorskfolk. Disse fanatikerne har trukket en mørk språkhette over Norges hode. Men i denne mørke verdenen har bokmålfolket fått et lys, dette lyset er partiet Ett (skrift) språk.  

Partiet

Partiet ble heroisk grunnlagt i 2009. De stiller med liste til stortingsvalget i Akershus. Partiet ønsker at nynorsk skal bli valgfritt i skolen. Det er også viktig for partiet at Norge skal ha et skriftlig språk i forvaltningen, nemlig bokmål. Nynorsk er for det meste bare med på å forvirre folk.

Norge lider

Ett (skrift)språk har foreløpig ingen medlemmer. Lederen av partiet er den 69 år gamle pensjonerte norsklæreren Einar Smørdal.

– Den norske skolen lider. 360 000 elever i ungdomskolen og videregående skole har i dag nynorsk. Og med 10 undervisningstimer per elev så blir dette noen millioner timer. Dette skal elevene holde på med samtidig som de har andre fremmedspråk. Å gjøre nynorsken valgfri vil være et kunnskapsløft for skolen, mener han.

Ung og blond

Partiets andrekandidat er 18 år gamle Vilde Feet.  Den blonde og blåøyde ungjenta får nok de mannlige velgerne til å bli svake i knærne. I tillegg til å være slående vakker så er hun en politisk ildsjel.

– Jeg synes at politikk er kjempemorsomt, og elsker å engasjere meg, forteller hun.

Multitalentet er en sertifisert dansetrener og jobber også som alpininstruktør om vinteren. Til tross for alt hun holder på med, så synes hun det er lett å sjonglere politikk, skole og fritid.

– Det er lett å finne tid til det man liker å holde på med.

Hun synes at det er spennende å være stortingskandidat. Selv om hun ikke vet hvordan det vil være og faktisk være en stortingsrepresentant.

Skolen

Vilde vet hva hun mener, og er ikke knapp på kunnskap eller ord.

– Jeg synes at den norske skolen skulle prioritert andre fag enn nynorsk. Man har for eksempel mer bruk for engelsk, noe som nå kun er et ettårig fag i videregående skole.  

Men nynorsk er ikke den eneste saken som engasjerer Vilde Feet. Hun er også engasjert i skolepolitikk.

– Jeg synes at vi trenger en skole hvor læreren har mer autoritet i klasserommet. Og hvor lærerne får muligheten til å være lærere, istedenfor å måtte gjøre alt mulig annet rart.

Ved Nøtterøy videregående skole vant Høyre skolevalget overlegent, med massive 46,6 prosent av stemmene. Høyre grusa med dette samtlige av de andre partiene.

Nøtterøy som tradisjonelt har vært en blå kommune har aldri hatt mye til overs for sosialister, noe dette valget også viser. Det største partiet på sosialistisk side ble Arbeiderpartiet med svake 19,0 prosent. Men dette var faktisk mer en forventet ved den ultråblå skolen.

På tredjeplass finner vi partiet ”Blankt”, nemmelig de blanke stemmene.  På fjerdeplass kommer Fremskrittspartiet, som gjør et katastrofevalg. Partiet har tydeligvis en liten jobb å gjøre når det kommer til å frelse nye Frpere ved Nøtterøy videregående skole.

Det partiet som gjorde det dårligst var Kristent Samlingsparti, som fikk en stemme.

Se hva elevene ved Nøtterøy videregående syntes var det beste og dårligste partiet etter skoledebatten uka før skolevalget.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/fQxlJ1lwjiA" width="500" height="305" wmode="transparent" /]

Sosse-skolen

I dag har vi skoler som Steinerskolen, hvor ungdom lærer seg å regne ved og tegne rosa hjerter på veggene. Vi har privatskoler for religiøse fanatikere. Og skoler for rike foreldre som ikke vil at barna sine skal menge seg med ”folket”. Er det slik at Skagerak International School, en privatskole, er en skole for sosser og overklassebarn?

 Dette tilbakeviser rektor ved Skagerak Lars Martin Ask.

-Skagerak er en skole for alle.

Har du ikke råd til å betale 18 255 kr for førsteåret, 45 000 kr for andre året, og 45 000 kr tredje året kan du søke om stipend. Men får du ikke stipend, og familien din ikke har 108 255 kr liggende å slenge, så synd for deg.

IB-linje

IB står for International Baccalaureate Diploma Programme. Det aller meste av undervisninga foregår på engelsk. Linja gir deg muligheten til å søke deg inn på universiteter i utlandet. IB-linjen er en linje for ambisiøs ungdom. Og den er en av linjene du kan ta på Skagerak, for en dyr penge som tidligere nevnt.

Men det finnes også et offentlig tilbud, og ved Sandefjord videregående skole er det gratis å ta IB-linjen. Men er det slik at det offentlige tilbudet er dårligere enn det private?

Rektor ved Sandefjord videregående Erik Tidemann Jørgensen, sier IB-linjen er sterkt regulert, og skal holde en internasjonal standard. Derfor skal det ikke være stor forskjell på linjene.

– Men om det eventuelt kan vare en høyere kvalitet ved privatskolene er jeg usikker på, sier Tidemann Jørgensen.

Når det samme spørsmålet ble stilt til Rektor Ask ved Skagerak ble svaret følgende.

– Ingen kommentar.

En skole for alle

Til tross for det elitistiske bildet den dominerende sosialistiske stat har tegnet av norske privatskoler, så er det høyere kvalitet og høyere karaktersnitt på disse skolene. Hvorfor er den offentlige skolen så mye dårligere enn de private?

Rektor ved Sandefjord Videregående, Erik Tidemann Jørgensen forklarer.

– Det er mange av de beste elevene som går på private skoler. Dette fører til at snittet deres blir høyere. Den offentlige skolen er en skole for alle, og ikke bare for de som er gode. Dette fører også til at snittet blir noe lavere ved den offentlige skolen.

Ikke frafall

Ask mener Skagerak er en skole som hjelper til med å fremme elevenes egenskaper, og gir dem muligheten til å utvikle seg.

– Vi ved Skagerak er flinke til å følge opp elevene våre. Vi har lærere som er engasjert, og vi har en rekke aktiviteter som gjør at elevene får mulighet til å utvikle seg. Vi har også veldig god trivsel ved skolen vår.  Vi har ikke frafall, og ingen elever er noen gang blitt kastet ut.

Friheten til å velge

Hvis det norske statsformynderiet ikke makter å ha en god offentlig skole, er det da ikke en rett å kunne velge en privat løsning? Om det offentlige ikke holder mål, kan vi ikke få en mulighet til å søke et bedre alternativ?

I det store og hele er det ikke alt for stor forskjell mellom den offentlige og den private skolen, og hvor man ønsker å gå er en sak for hver enkelt. Men hva om vi ikke hadde hatt muligheten til å velge, hva om alle måtte gått i den offentlige skolen?  Hva om vi mistet friheten til å velge?

Men det hellige middelet ble forbudt i samme periode som den store avholdsbevegelsen var på retur. Kriminaliseringen spredde seg som ild i tørt gress til resten av den vestlige verden.  

Blomsterkraft

På 1960 og 70-tallet begynte debatten for alvor å blusse opp. På den ene siden var en bevegelse sammensatt av samfunnskritiske intelligente mennesker, som kjempet mot overmakta. Jeg snakker selvsagt om flower power-generasjonen.

Hippiene kjempet mot det etablerte, og med joint i hånd prøvde de å forandre verden. På den andre siden sto det konservative Amerika, drevet frem av en antiliberalistisk tenkning.   

Debatten begynte å spre seg utenfor USAs grenser, og også hippiebevegelsen i Norge begynte å kjempe for legalisering av hasj. Men til tross for sterk håp fra alle hippiene, så ble ikke hasj legalisert.  Og debatten raser selv til denne dag.

Hasj til folket

Unge Venstre er et av partiene som har sterke følelser rundt emnet. Partiet bestemte nemlig på landsmøtet sitt i 2008 at de ville legalisere cannabis. Et forslag i liberalismens sanne ånd.

Leder for Unge Venstre i Buskerud, Simen Eide mener det ikke er godt nok helsemessige dokumentert at cannabis er farligere enn alkohol.

– Men dersom man kan få gode helsemessige begrunnelser til at dette er betydelig farligere enn først antatt, vil vi se annerledes på saken.

Taler hasjbrukernes sak

Eide ser legalisering av hasj også fra et forbrukerstandpunkt.

– Det svarte markedet har en tendens til å gjøre ting mer utrygt for forbrukere, og dette kan også sees i forhold til renhet av varene. At det er kriminelt er ikke en grunn til å tillate det, men det er en uheldig bieffekt av enhver kriminalisering, sier Eide.

KrFU er fundamentalt uenige med Unge Venstre. De ser ikke noe poeng med å gjøre rusmidler mer tilgjengelig enn nødvendig.

Farlig signal

Tidligere leder for KrFU i Vestfold, Jørgen Baksaas er sterk imot legaliseringen:

– Legalisering gir et farlig signal til dagens unge. Det er ikke alle som tørr å si nei til narkotika, derfor må vi verne om de svake. Skal vi si ja til narkotika? Vi synes ikke det.

Baksaas hevder at hasj er inngangen til sterkere narkotiske stoffer.

– Det er en utvikling vi heller vil reversere enn å akselerere.

Etter den søte rus

Ifølge Folkehelseinstituttet er det i likhet med alkohol en lang rekke bivirkninger av å røyke hasj. Noen av de mulige kortidsvirkningene er akutt angst, depresjon og forfølgelsesvanvidd. I tillegg kan langvarig bruk i verste fall utløse psykoser hos folk som er disponert for det.

Unge Venstre har tatt plassen til hippiebevegelsen, og KrFU representerer statsformynderiet som tenker på befolkningens beste. Men hva er viktigst? Friheten til å velge, eller fellesskapets beste?

Hva står egentlig de forskjellige partiene for? Hvilke ideologier tilber de forskjellige partiene? Og hvilke verdier har de?

Høyre (H)

Høyre ble grunnlagt i 1884 og er et borgelig parti. De jobber hardt mot Arbeiderpartiets despotiske statsmonopol. De er et økonomisk konservativt parti. Dette betyr at de ønsker at staten skal blande seg lite inn i det private næringslivet. Høyre er også tilhengere av liberalismen. Liberalismen går ut på at enkeltindividet skal kunne bestemme for seg selv. Under dette valget er hovedsakene til Høyre:

-skole

-lavere skatter

-samferdsel

Arbeiderpartiet (AP)

Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Partiet hadde en viktig rolle etter andre verdenskrig med å ”bygge landet”. De vil som utgangspunkt kontrollere enkeltindividets frihet for samfunnets beste. Eksempel på dette er høye avgifter på alkohol og tobakk.

Karl Marx tanke om at man skal yte etter evne og få etter behov er også sentralt for partiet. Arbeiderpartiet er et sosialdemokratisk parti. Dette vil si at partiet vil utjevne økonomiske forskjeller, ved å ”ta fra de rike og gi til de fattige”. Under dette valget er hovedsakene til Arbeiderpartiet:

-arbeid til alle

-utdanning

-helse og eldre

-miljø og klima

Fremskrittspartiet (Frp)

Frp ble stiftet i 1976, og het den gang Anders Langes parti (APL). Partiet står for sterk nedsettelse av skatter og avgifter. Eksempler på dette er lavere avgifter for alkohol og tobakk. De vil også fjerne bomringene.

Noe som også er viktig for Frp er å redusere den statelige kontrollen. De ønsker ikke at staten skal gå inn å kontrollere enkeltmenneskets frihet. Frp er også overbevist om at klimaendringene ikke er menneskeskapt. Partiets ideologi er liberalisme. Viktige saker for Frp er:

-innvandring

-eldreomsorg

-lavere skatter og avgifter

-samferdsel

Sosialistisk Venstreparti (SV)

SV ble stiftet i 1975. Partiet er et sosialistisk parti. De vil som Arbeiderpartiet, ”ta fra de rike og gi til de fattige”. Grunnen til at SV ble opprettet var at de ville holde Norge utenfor NATO. Partiet er sterke tilhengere av utrykket ”make love not war”, og er Norges svar på hippiebevegelsen.

SV er sterke forkjemper for U-landshjelp, og mener det er viktig med solidaritet for de fattige i verden. Partiet ønsker også sterk statelig styring av økonomien for å kunne styrke fellesskapet. SV er sterke motstandere av EU, og ønsker å isolere Norge mest mulig. Ved valget er hovedsakene til SV:

-kunnskap

-miljø

-rettferdighet

Venstre (V)

Venstre er Norges eldste parti, og ble stiftet i 1884. Partiet er et sosialliberalistisk parti. Sosialliberalisme er et merkelig begrep, dette betyr at de vil omfordele og regulere samfunnet. Men samtidig skal enkeltmennesket skal få sin frihet. To i utgangspunktet motstridende tanker, men tanker som passer bra sammen for et sentrumsparti, som Venstre er.

 Partiet viktigste kampsak er å holde seg over sperregrensen på 4 prosent. Andre hovedsaker i valget som kommer er:

-kunnskap

-miljø

-velferd

Senterpartiet (Sp)

Partiet ble grunnlagt i 1920 av Norsk bondelag. De er i hovedsak partiet for bønder og bygdefolk. Sp er også for å flyte viktige statlige institusjoner, bedrifter og industri fra byene og ut på bygda.

Det viktigste for partiet er å bruke milliarder årlig på å redde et landbruk som er et økonomisk svart hull. Partiet har per dags dato ingen offisiell ideologi. Viktig for Sp er:

-bønder

-fornybar energi

-samferdsel

-eldreomsorg

Kristelig folkeparti (KrF)

KrF ble stiftet i 1933. Partiet er i utgangspunktet et kristent parti med kristne verdier, og har som ideologi kristendemokratiet. Dette vil si at de bryr seg om menneskets verdi og nestekjærlighet. Konservative tanker innenfor moralske og kulturelle spørsmål er definerende for ideologien.

KrF er også for kontantstøtten, som er en statslønn for husmødre. Hovedsakene til KrF før valget er:

-småbarnsfamilier

– eldreomsorg

– fattigdommen i Norge

– miljø og klima

Rødt (R)

Partiet Rødt ble dannet i 2007. Partiet er resultatet av en sammenslåing mellom Rød valgallianse (RV) og Arbeidernes kommunistparti (AKP). Disse partiene manet i sin tid væpnet revolusjon, men det punktet ble borte fra programmet da de slo seg sammen. Partiet har revolusjonær sosialisme som ideologi.

Revolusjonær sosialisme vil si at man ønsker at alle skal ha like økonomiske muligheter. De mener da også at eneste muligheten for å få til dette er gjennom revolusjon. Rødt ønsker da altså ikke en væpnet revolusjon, men en folkerevolusjon. Dette betyr at de vil bruke fredlige demonstrasjoner, og angripe det etablerte systemet med å avsløre maktmissbruk o.l. Noen av hovedsakene til Rødt er:

-arbeidsliv

-utdanning

-sykehus

Kilder: (Wikipedia), www.arbeiderpartiet.no, www.høyre.no, www.sv.no, www.venstre.no, www.frp.no, www.sp.no, www.krf.no, www.roedt.no

Det er mangt et ungt sinn som har villet dra tilbake i tid og sørge for at Ivar Aasen ikke ble født. Foreløpig har ingen lykkes.

Kloke dansker

Den 12. mai 1885 ble nynorsk en offisiell målform sammen med bokmål. Bokmålet er en videreføring og fornorsking av det kloke danske skriftspråket, mens nynorsk er basert på de fargerike norske dialektene.

Vi ringte opp Anders Anundsen Frps førstekandidat i Vestfold for å høre hva han hadde å si om saken. Han tror at kvaliteten på sidemålsundervisningen vil bli bedre om den blir valgfri.

– Nynorsken styrkes ved å være valgfri, mener han.

Språklig minoritet

I dag har mellom 10 og 15 prosent av norske skoleelever nynorsk som hovedmål. Sånn har det vært de siste 40 åra. Men hvorfor skal de resterende 85 prosentene pines igjennom nynorskopplæringen?

Sidemålet står sterkt hos Senterpartiet. De er et av partiene som vil beholde nynorsk som obligatorisk målform. Førstekandidat Ada Vagnild Evju for Senterpartiet i Vestfold sier at det er viktig med begge målformene i skolen på grunn av jobbmuligheter i etterkant.

– Det er nærmere 500 000 arbeidsplasser i Norge som krever at du kan begge målformene, forteller hun.

Hør hva folk på gata sier om nynorsk.

Karakterene

Det er mange som tror at snittet blir dårligere på grunn av nynorsken. Hvis man allerede med nebb og klør klamrer seg fast til 3 i bokmål, så kan kanskje 2 i nynorsk være et blylodd. Men det tilbakeviser Evju.

– Det er gjort en undersøkelse på dette, og det er ikke veldig store forskjeller. I hovedmål hadde man 3,72 i snitt i 2008, og i sidemål hadde man 3, 45.

Færre problemer?

Til tross for at den norske stat spytter inn milliarder i skolen går hele 1 av 5 ut av grunnskolen med dårlige lese- og skriveferdigheter.

Anders Anundsen og Frp mener at noe av dette kan løses ved at de som sliter med å lese og skrive kan få fokusere på hovedmål framfor sidemål.

– Det er meningsløst å lære begge deler, de fleste opplever det som en forferdelig plage!

I Senterpartiet er man av en annen oppfatning.

– Det å kunne to skriftspråk gjør det lettere å lære andre språk, hevder Evju.

Språkdebatten i Norge vil nok ikke roe seg ned med det første. Argumentene på begge sider er fylt med glød og lidenskap. Hoder vil rulle og hjerter vil bli knust når slaget om nynorsken står. Vil nasjonens ungdom fortsette å lide, eller vil valgfrihet seire over tvang?

Tekst: Thor Martin Abrahamsen og Håkon Sjøvold
Foto: Thor Martin Abrahamsen

Styreformen vi har i Norge heter parlamentarisme. Vi gir deg en kort innføring i hva det egentlig betyr.

Måten som Norge styres på i dag ble innført allerede i 1884. Men det tok over 120 år før parlamentarismen ble grunnlovsfestet i 2007.

Parlamentarismen baserer seg på to prinsipper, folkesuverenitetsprinsippet og maktfordelingsprinsippet.

Folkesuverenitetsprinsippet betyr rett og slett at folket bestemmer. Prinsippet så dagens lys i England på 1600-tallet, men det var den franske filosofen Jacques Rousseau(1712-1778) som endelig formulerte prinsippet.

Maktfordelingsprinsippet går ut på at statens makt skal fordeles mellom tre instanser. Prinsippet ble oppfunnet av den franske filosofen Charles-Louis Montesquieu(1689-1755). Disse tre instansene er nasjonalforsamlingen, regjeringen og domstolen. Tanken bak er at ved å dele opp makten sånn at ingen av de tre skal kunne misbruke makten de har.

Stortinget er den norske nasjonalforsamlingen og den lovgivendeforsamlingen, og innehar den lovgivendemakten. Dette vil si at det er Stortinget som vedtar lover og vedtekter.

Regjeringen er ansvarlig for å gjennomføre det Stortinget bestemmer. Dette vil si at regjeringen har den utøvende myndighet. Regjeringen er underlagt Stortinget.

Domstolen er ansvarlig for å dømme etter de lover som Stortinget har vedtatt, og som regjeringen har satt ut i praksis.

Partiene i Norge kan få representanter inn på Stortinget ved å få stemmer gjennom et stortingsvalg. Jo flere stemmer et parti får, jo flere representanter får partiet inn på Stortinget.

Etter valget vil kongen spørre et av partiene, som regel det største, om å danne regjering. Om de andre partiene på stortinget er misfornøyde med valget til kongen, så kan de fremme et mistillitsvotum. Dette vil si at regjeringen må gå av dersom flertallet av stortingsrepresentantene ønsker det. Grunnen til at vi har det slik er for at vi ikke skal ende opp med en regjering som flertallet av folket ikke ønsker.

Parlamentarismen er fundamentet for vårt moderne demokratiske samfunn. Den sikrer at folket kan delta i å styre staten gjennom et indirekte valg. Det er viktig at alle stemmer, og deltar til å styrke demokratiet. Om ingen eller veldig få stemmer så kan det føre til at en liten gruppe mennesker ender opp med å styre landet alene.

(Kilde: Wikipedia)