Sosialistisk Venstreparti (SV) har leid inn en buss som skal reise rundt i landet for å mobilisere velgere den siste uken før kommunevalget. Bussen ble vist frem for pressen i Sofienbergparken i Oslo søndag. Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix

SV startet sin valgkampbuss søndag i Oslos gråvær. Uten særlig politisk bagasje.

Les: Busstur skal unngå krisevalg for SV

Saken som var ment å gi Plan B en kickstart – kontantstøtte vekk for 2-åringer – ble presset fram et døgn for tidlig av NRK.

Timingen ble ikke optimal. Inntrykket av et parti i krise var det som festet seg.

Utspill

SV har tidligere greid å snu en negativ valgtrend med stunts i innspurten . Det som likevel gjør det ekstra vanskelig denne gang, er det faktum at det er snakk om et lokalvalg.

Det er ikke nok for usikre SV-velgere å få utspill om partiets nasjonale politikk, når en skal finne fram til sin lokale kandidat.

Det som kunne tenkes å mobilisere er et close-race i de større byene, men her har så langt Arbeiderpartiet dratt de fleste stemmene for venstresiden.

Personangrep

Partiet har forsøkt å snu velgertapet med hyppige utspill de siste dagene. Erik Solheim mot Ola Borten Moe om tempoet for CO2-rensing på Mongstad, og sist Kristin Halvorsen om Siv Jensen, som i følge SV-lederen  ikke er egnet som statsminister etter denne sommeren.

– Det krever et mot hun ikke har, sier Halvorsen til Aftenposten. Som om noen trodde at Kristin Halvorsen noensinne har sett på Siv som en egnet statsminister.

Kristin Halvorsens kritikk handler om ting hun har kritisert Frp for tidligere.  Frp’s retorikk om innvandring under selve valgkampen har også vært avdempet, og gir ikke i seg selv grunn til kraftige angrep.

Spørsmålet om Siv Jensen skal bli statsminister er heller ikke tema for denne valgkampen, og problemstillingen virker konstruert.

Dristig

Kristin Halvorsen hadde ikke fått oppslag om hun hadde kommet med en kjent kritikk av Frp’s retorikk om innvandring.

Det som gjør at hun kommer i mediene, er den personlige brodden mot Siv Jensen.

Det er en velkjent teknikk å gå knallhardt ut med personangrep og rydde seg vei inn i TV-studio, for så å moderere angrepet på lufta, men bruke anledningen til å selge sin egen politikk.

Det er noe alle partier tyr til, og er ikke spesielt. I dette tilfellet kan fokuset like mye bli oppmerksomhet om SVs krise, og bekrefte inntrykket av et desperat parti.

Det var ihvertfall ikke hensikten.

GLADSAK: Vi trodde vi skulle lage sak om nedgang for SV. I stedet viste målinga at de har størst oppgang av alle. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

I går var det en diskusjon mellom Dagsrevyen og Dagsnytt hvem som skal få publisere NRKs meningsmåling. Det alle vil vite nå, er jo hvordan det går med disse partiene. Hva skjer med AP etter terroren? Med Høyre, som var så store? Går det fremdeles nedover med FrP og SV?

Mens diskusjonen gikk om det var best å publisere morgen eller kveld, kom målingen. Den var en journalistisk skuffelse. En mulig vinkel på morgenen var at SV ville fortsette tilbakegangen og få nye krisetall. Så går de mest fram av alle. Sympatistemmene til Arbeiderpartiet har det vært mye snakk om, men de går litt tilbake igjen. Småpartienes problemer med å sette dagsorden har også vært diskutert. Men der går de jammen fram alle sammen. Og som om det ikke er nok; alle endringer er innen feilmarginen.

Vi har dog betalt for denne målingen. Flere andre medier har ringt og spurt når vi kringkaster den. Selvsagt må vi bruke den journalistisk. Dagsrevyen –som vant den interne drakampen- valgte å fokusere på trender som har gått igjen på flere målinger, mer enn på enkelttall. Resultatet kan du se her.

Les også: Sympatibølgen avtar for Ap

Noen har åpenbart fortalt organisasjonene at vi er besatt av tall, vi som jobber i media. Nå i valgkampen ringer partier og organisasjoner med drøssevis av målinger de sjøl har tatt opp.

Tilfeldigvis mener alle oppdragsgiverne at akkurat dette spørsmålet bør bli sentralt i debatten. De kan jo bevise at folket er enig. Det gjør de ved å spørre omtrent som dette:

Bør folk som jobber i eldresektoren få rett på heltidsstilling?
Bør kommunene bli flinkere til å tilrettelegge for næringslivet?
Bør kommunene få lov til å bestemme mer sjøl?

Svaret er stort sett ja til alt. For folk flest høres det fornuftig ut at man skal ha rett på heltidsjobb og helst bestemme mer uten at staten overprøver dem. Spørsmål om kommunene ”bør bli flinkere til”, er som regel bankers. Selvsagt mener alle at kommunene kan bli flinkere til det meste.

Svaret fra oss er nei til alt. NRK har en policy på at vi ikke skal gjengi meningsmålinger vi kunne ha gjort sjøl. Verken partier eller interesseorganisasjoner skal kunne kjøpe seg plass i media.

For eksempel: Hvis Politiets Fellesforbund kommer med en måling som viser at folk ønsker seg mer politi i gata, sier vi nei. Men hvis Politiets Fellesforbund spør sine medlemmer om holdning til bruk av våpen, kan vi bruke den. Vi har ikke lister over landets politibetjenter, og kunne ikke laget en lignende måling sjøl.

Mens jeg har skrevet denne bloggen har jeg fått to nye telefoner med tilbud om meningsmålinger. Jeg sier ikke hvem det er, for organisasjonene ringer helt sikkert videre til andre medier. Jeg skal ikke si vi ikke blir frista. Det er lett å sitte i en valgkamp og vrake saker, for i disse ukene vil alle på lufta.

Jens Stoltenberg og Ap er et større problem for SV enn Kristin Halvorsen, skiver politisk kommentator Magnus Tavkam. Foto: Stian Lysberg Solum/SCANPIX

SVs krise løses ikke ved å bytte partiledelse. Det er forholdet til Ap som er problemet.

SVs dårlige tall på meningsmålingene skaper medieinteresse og historisk dårlige tall på 4-tallet får mediene til å ringe de kjente kritikerne .

Så langt har VG på sin ringerunde fått Rolf Reikvam til å kreve debatt om Kristin Halvorsens stilling.

Ikke overraskende.

Men de fleste har altså avvist problemstillingen . Det er likevel ikke usannsynlig at det kan bli skifte i partitoppen, men det vil i så fall skje på partiets landsmøte i 2013.

Det vil også komme som resultat av en styrt prosess der Kristin Halvorsen selv har det siste ordet. Å få en lederdebatt midt under en valgkamp er marerittet for enhver partileder.

Ingen ting tyder heller på at mange vil følge opp Reikvams invitt. Partiledelsen vil forsøke å utnytte den oppmerksomhet krisedebatten utløser til politiske utspill om SVs egne saker.

SVs problemer på nasjonalt plan dreier seg om forholdet til Arbeiderpartiet, og ikke om Kristin Halvorsen. Ikke bare på grunn av det faktum at flere potensielle SV-velgere vurderer å gi Arbeiderpartiet sin stemme i sympati etter 22 juli.

Det mest kritiske er at partiet ikke har fått betalt for den innflytelsen SV har hatt over den rød-grønne politikken i regjering. Selv barnehagesatsingen, som SV har det meste av æren for, er det Arbeiderpartiet som får betalt for. SV har mistet eierskap over saken til Arbeiderpartiet.

Bildet som har festet seg er et pragmatisk parti som har gått med på kompromisser inntil det selvutslettende.

Hvorfor ikke da like godt stemme AP?

Det strategiske motivet velgere som har sympati i retning av SV eller Aps venstreside har for fortsatt å stemme SV i nasjonale valg, er å binde opp Arbeiderpartiet i regjering.

Et Arbeiderparti med SV i regjering er annerledes enn et Arbeiderparti uten SV.

SV erne er fortvilet over at mange av deres potensielle velgere er gått til AP uten å se nettopp dette: Blir SV for lite, vil Arbeiderpartiet finne tilbake til sitt gamle jeg .

Partisekretær Silje Schei Tveitdal var inne på dette i et intervju med VG 20 juli, to dager før bomben sprang:

«Men Tveitdal frykter at Ap skal velge seg andre samarbeidspartnere – også på riksplan – etter stortingsvalget i 2013. Det kan skje hvis SV og Sp får lav oppslutning ved kommunevalget til høsten, ifølge henne.

– Hvis tyngdekraften blir for liten, så kan det peke mot en annen politisk sammensetning eller at Ap vil regjere alene, sier partisekretæren».

Uttalelsen må selvsagt også forstås som en måte å få fram alvoret for egne velgere, og å mobilisere dem fram mot lokalvalget. Men det er realiteter og ikke bare taktikk bak ordene.

Dersom SV skulle gjøre et så elendig valg 12 september som målingene kan tyde på, vil det bli en intern debatt fram mot 2013 om forholdet til regjering , om ledelse og om politikk.

Flere i partiet vil ta til orde for å forlate regjering og rendyrke partiets profil i opposisjon.

Da Kristin Halvorsen etter sterk indre tvil bestemte seg for å ta gjenvalg som partileder nok en gang på sist landsmøte, var det viktigste motivet å bidra til å føre det historiske regjeringsprosjektet i mål fram til 2013.

Den målsettingen har hun fremdeles.

Skulle SV komme til å forlate regjering før neste Stortingsvalg må det være på en sak der SV ikke kan stå for resultatet.

Det mest spennende i den sammenheng er den stadig utsatte klimameldingen. Miljøpolitikk har fått samarbeidet til å gynge i den rød-grønne skuta tidligere.

Det kan skje igjen.

Valgkampstart -også for statsministeren. Foto: Scanpix

Den politiske borgfreden etter 22. juli er offisielt over. Men man trenger ikke være spesielt god spåkone for å se at denne valgkampen kan bli både sår og forvirrende.

For politikerne i denne valgkampen går ikke i takt. Mens Stoltenberg og hans stab har vært i sykebesøk, begravelser og minnestunder, har de andre verket etter å gå i gang med valgkampen. I de tre ukene som nå gjenstår, blir det et rotterace for dem som må ut og fram med det politiske budskapet sitt.

Det haster. For Høyre, som lå an til et brakvalg. For FrP, som synker stadig lavere. For Sp og SV, som forsvinner helt i skyggen av storebror. Og for Venstre, KrF og Rødt, som i tillegg til å være små, mangler regjeringsposisjonens mulighet til å sette dagsorden.

En av mine gamle naboer er blitt en venn på Facebook. Nå er han kandidat for Karmøy FrP, og ekstremt aktiv på nettet. I helga minnet han sine lesere om at vi ikke må glemme at det finnes andre ofre enn de som døde på Utøya. Lokalavisa tok straks kontakt for å høre hva han mente med å si sånt. I dag lurer han på om noen journalister snart kan fatte interesse for næringspolitisk samarbeid på Haugalandet, – ”selv om det ikke handler om terror”.
En like aktiv Facebook-venn er lederen for Haugesund Ap. Hun har sendt ut ”go’e tankar og klemmar te dokker adle” i en måned nå.

Det sies at debatten skal være verdig. Men hvor går grensa for en verdig debatt? Jeg antar at verken Nina Owing eller Oddvar Steenstrøm har tenkt å kjøre pipesignal dersom skoledebatten tar av i kveld. Oslo Ap mente det var uverdig av FrP og Høyre å beskylde dem for å ville innføre eiendomsskatt. De fikk til svar at det var uverdig av dem å trekke verdighetskortet i utide.

Det sies at ordbruken må modereres. Det rettet FrPs Christian Tybring-Gjedde seg etter, da han ble konfrontert med Disneyland- kronikken. Etter at han sto fast ved innholdet, men beklaget ordbruken, stoppet debatten. Som om det var ukontroversielt å hevde at flerkultur river landet vårt i filler. Han skulle bare funnet en mer diplomatisk måte å si det på.

Det sies også at appeller skal unngås på alle videregående skoler. Det hadde Trond Giske tenkt å omgå, da han møtte på Årstad videregående skole i Bergen i går.

Trond Giske skulle holde upolitisk skoleappell, men måtte trekke seg. Foto: Kjetil Rydland

Han skulle bare si til ungdommene at det var viktig å bruke stemmeretten 12. september. FpUs nestleder i Bergen stoppet forsøket. Her hadde alle ungdomspartiene gått med på å avstå fra appeller, i respekt for AUF og deres åpenbare problem med å skaffe talere til alle skoledebattene. Da kunne ikke Arbeiderpartiet komme trekkende med en profilert Ap-statsråd som plutselig skulle komme med upolitiske budskap. Trond Giske la seg flat, og trakk appellen.

Vi er ikke ferdige med debatten om debatten. Den kommer nok til å være med oss helt fram til 12. september.

SV-leder Kristin Halvorsen på valgstand under SVs valgkampåpning i Tromsø. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, SCANPIX

Sosialistisk Venstreparti har mistet grepet på to av sine beste saker hos velgerne.

Partiet har begynt å miste taket på skole- og barnehage-sakene.

Det er ett av funnene i den store undersøkelsen om 2009 -valget som ble presentert i dag.

Tross kompromisser og Mongstad-skandaler har SV greid å holde skansen som det suverent beste miljøpartiet i velgernes øyne.

Mens 34 prosent svarte at SV var best på miljø i 2005, svarte 35 prosent at SV fremdeles er miljøparti nummer én i Norge i valget i 2009.

Det går fram av boka ”Det politiske landskap” som valgforsker Bernt Aardal presenterte i ettermiddag i spissen for et knippe av forskere.

Men tallene på andre områder var nedslående for Kristin Halvorsen.

Partiet har tapt eierskap som skoleparti med en nedgang fra 22 til 15 prosent .

Partiet som har vunnet suverent mest i skolepolitikken fra forrige Stortingsvalg er Høyre.

Også på området barn og familie svikter velgerne SV-med en nedgang fra 21 til 14.

Arbeiderpartiet blir sett på som det suverent beste familiepartiet hos velgerne.

For mange framstår tapet av eierskap i familiepolitikken som et paradoks. Skolepolitikken kan være mer forståelig etter negativt fokus på Øystein Djupedals innsats.

At barnehagepartiet SV taper terreng på bekostning av Arbeiderpartiet her, framstår som overraskende. De aller fleste observatører har med rette pekt på den massive utbyggingen av barnehager som en stor seier for Kristin Halvorsens parti.

Valgforskerne var selv overrasket over at SV holdt skansen som miljøparti nummer én etter all kritikk som er kommet over kompromisser og kameler partiet har måttet svelge.

Forklaringen kan være at partiet likevel tydelig og klart har fått fram at de har påvirket politikken og har kjempet for å dra den i sin retning. Når den gode miljøprofilen likevel ikke demmet opp for velgerflukt i et valg der miljø var høyest på dagsorden siden 1989 , er svaret at det var andre spørsmål som var viktigere denne gang: nemlig regjeringsspørsmålet.

Les: Et rødgrønt flertall er avhengig av SV

Mange av SVs potensielle velgere så tapet av regjeringsmakt til høyresiden som det mest akutte i dette valget , og lot det avgjøre.

Arbeiderpartiet fikk mange SV-stemmer.

I barnehagepolitikken derimot, har det etter barnehageforliket vært en tverrpolitisk enighet om makspris og full barnehagedekning. Det har ikke vært konflikt om saken, og velgerne premierer ikke SV spesielt .

Det er det store partiet , Arbeiderpartiet, som også her får æren for å ha satt ut i livet en politikk de opprinnelig var skeptisk til.

Det som er den store faren for SV er dermed at partiet framstår som et én-saks parti, som et miljøparti som kan dra stemmer i en gitt situasjon der det er høy konflikt rundt dette temaet.

Men,som valgforskerne peker på, er det avgjørende for partier på lengre sikt at de har et bredere register og flere saksfelt å spille på. Her er særlig Arbeiderpartiet og Høyre og delvis Frp de suverene.

Nettopp det kan vise seg avgjørende i høstens valgkamp dersom enkeltsaker ikke mobiliserer og skaper konflikt.

Ap og Høyre får mye gratis gjennom sitt brede nedslagsfelt, mens de mindre partiene som SV får store problemer med å komme inn i valgkampen. Det partiet satser på er at sympatien etter Utøya, som til nå har blitt Arbeiderpartiet til del,også kan kan gi et rom for en mer liberal og tolerant innvandringspolitikk hos velgerne 12. september.

Og der har SV fremdeles et eierskap.