Frps ordførerkandidat i Oslo har vært en aktiv utspilleverandør så langt i valgkampen. Her under valgkampåpningen 13. august. Foto: Sara Johannesen/Scanpix

Seniorer er en ressurs for samfunnet – ikke et problem. Det var senior-Frp-er Carl I. Hagen som fant grunn til å minne om dette, da han møtte velgerne på Majorstua i Oslo i helga. Budskapet sto å lese på løpeseddelen han delte ut, over et glansa bilde av ham som FrPs ordførerkandidat.

Flere har ment at Carl I. Hagen parkerte seg sjøl med sine ufølsomme uttalelser om politiressurser og Utøya-ofre, samt påstanden om at de aller fleste terrorister er muslimer.

Men Carl I. Hagen har aldri trivdes på en parkeringsplass. Nå er han den ordførerkandidaten med desidert flest utspill i riksmediene.

På dette området er hans politiske nese fullt intakt. Bare den siste uka har han vært innom Marienlyst med ikke mindre enn fire ulike utspill:

• 22/8 – Spanske veiarbeidere i nordsjø-turnus.
• 23/8 – SV-kandidat bør trekke seg.
• 28/8 – Ventelister på sykehjemmene.
• 29/8 – Aps eldrepolitikk funker ikke.

Når partiet sliter på meningsmålingene, kan altså ingen skylde på at Frp mangler plass i mediene. Ingen kan skylde på at Siv Jensen holder forgjengeren utenfor heller. Hagen bruker nå 60 prosent av tida si på å være ordførerkandidat i Oslo. Resten av tida reiser han rundt i landet –med eller uten partiledelsen – som partiets eldregeneral.

Frp tør mer

Jeg er av dem som mener at Carl I. Hagen skylder oss journalister ganske mange blomsterbuketter etter årene i politikken.

Han har skjelt oss ut i alle årene – og særlig vi som jobber i NRK.

Men har han trengt en talerstol, har han stort sett fått den. Som regel har det vært fortjent –han er en av få som tør å komme med kontroversielle utspill og nye løsninger.

For mye på lufta?

I valgredaksjonen har vi diskutert om Frp kommer litt for mye på med sine utspill i forhold til de andre partiene.

Det er alltid en diskusjon mange har meninger om. Det som skiller FrP fra andre partier – i alle fall så langt – er at partiet tør å bruke valgkampen til å fremme nye og kontroversielle standpunkter.

De andre partiene er mer defensive –de passer på å ikke tabbe seg ut.

Sliter med hovedsakene

Hovedgrunnen til at Frp likevel ligger lavt på meningsmålingene er at de har kommet i forsvarsposisjon på begge sine hovedsaker: innvandring/integrering og eldrepolitikk.

Etter terroren på Utøya har det blitt vanskeligere for partiledelsen å kjøre så hardt på islam-kritikk. Siv Jensen har i stedet brukt mye tid på å tilbakevise mer og mindre useriøse uttalelser fra enkeltmedlemmer.

Eldresaken har heller ikke blitt Frp’s gullkort. Hver gang Siv Jensen og Carl I. Hagen snakker om UVERDIG ELDREOMSORG – med en innlevelse man må være Frp-topp for å få til – blir velgerne minnet om alt Frp kunne ha gjort med saken i Oslo, der de selv sitter med ansvaret. De satt med ansvar for fire år siden også, men da kunne de skylde på at omlegging var på gang. Etter åtte år holder ikke det.

Nå ligger Fremskrittspartiet helt nede på 12 prosent i enkelte målinger. Så lavt har ikke partiet ligget siden midten på nittitallet. Denne gang bør de ikke legge skylda på feil journalister. Men de kommer helt sikkert til å prøve.

GLADSAK: Vi trodde vi skulle lage sak om nedgang for SV. I stedet viste målinga at de har størst oppgang av alle. Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

I går var det en diskusjon mellom Dagsrevyen og Dagsnytt hvem som skal få publisere NRKs meningsmåling. Det alle vil vite nå, er jo hvordan det går med disse partiene. Hva skjer med AP etter terroren? Med Høyre, som var så store? Går det fremdeles nedover med FrP og SV?

Mens diskusjonen gikk om det var best å publisere morgen eller kveld, kom målingen. Den var en journalistisk skuffelse. En mulig vinkel på morgenen var at SV ville fortsette tilbakegangen og få nye krisetall. Så går de mest fram av alle. Sympatistemmene til Arbeiderpartiet har det vært mye snakk om, men de går litt tilbake igjen. Småpartienes problemer med å sette dagsorden har også vært diskutert. Men der går de jammen fram alle sammen. Og som om det ikke er nok; alle endringer er innen feilmarginen.

Vi har dog betalt for denne målingen. Flere andre medier har ringt og spurt når vi kringkaster den. Selvsagt må vi bruke den journalistisk. Dagsrevyen –som vant den interne drakampen- valgte å fokusere på trender som har gått igjen på flere målinger, mer enn på enkelttall. Resultatet kan du se her.

Les også: Sympatibølgen avtar for Ap

Noen har åpenbart fortalt organisasjonene at vi er besatt av tall, vi som jobber i media. Nå i valgkampen ringer partier og organisasjoner med drøssevis av målinger de sjøl har tatt opp.

Tilfeldigvis mener alle oppdragsgiverne at akkurat dette spørsmålet bør bli sentralt i debatten. De kan jo bevise at folket er enig. Det gjør de ved å spørre omtrent som dette:

Bør folk som jobber i eldresektoren få rett på heltidsstilling?
Bør kommunene bli flinkere til å tilrettelegge for næringslivet?
Bør kommunene få lov til å bestemme mer sjøl?

Svaret er stort sett ja til alt. For folk flest høres det fornuftig ut at man skal ha rett på heltidsjobb og helst bestemme mer uten at staten overprøver dem. Spørsmål om kommunene ”bør bli flinkere til”, er som regel bankers. Selvsagt mener alle at kommunene kan bli flinkere til det meste.

Svaret fra oss er nei til alt. NRK har en policy på at vi ikke skal gjengi meningsmålinger vi kunne ha gjort sjøl. Verken partier eller interesseorganisasjoner skal kunne kjøpe seg plass i media.

For eksempel: Hvis Politiets Fellesforbund kommer med en måling som viser at folk ønsker seg mer politi i gata, sier vi nei. Men hvis Politiets Fellesforbund spør sine medlemmer om holdning til bruk av våpen, kan vi bruke den. Vi har ikke lister over landets politibetjenter, og kunne ikke laget en lignende måling sjøl.

Mens jeg har skrevet denne bloggen har jeg fått to nye telefoner med tilbud om meningsmålinger. Jeg sier ikke hvem det er, for organisasjonene ringer helt sikkert videre til andre medier. Jeg skal ikke si vi ikke blir frista. Det er lett å sitte i en valgkamp og vrake saker, for i disse ukene vil alle på lufta.

SV-leder Kristin Halvorsen på valgstand under SVs valgkampåpning i Tromsø. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk, SCANPIX

Sosialistisk Venstreparti har mistet grepet på to av sine beste saker hos velgerne.

Partiet har begynt å miste taket på skole- og barnehage-sakene.

Det er ett av funnene i den store undersøkelsen om 2009 -valget som ble presentert i dag.

Tross kompromisser og Mongstad-skandaler har SV greid å holde skansen som det suverent beste miljøpartiet i velgernes øyne.

Mens 34 prosent svarte at SV var best på miljø i 2005, svarte 35 prosent at SV fremdeles er miljøparti nummer én i Norge i valget i 2009.

Det går fram av boka ”Det politiske landskap” som valgforsker Bernt Aardal presenterte i ettermiddag i spissen for et knippe av forskere.

Men tallene på andre områder var nedslående for Kristin Halvorsen.

Partiet har tapt eierskap som skoleparti med en nedgang fra 22 til 15 prosent .

Partiet som har vunnet suverent mest i skolepolitikken fra forrige Stortingsvalg er Høyre.

Også på området barn og familie svikter velgerne SV-med en nedgang fra 21 til 14.

Arbeiderpartiet blir sett på som det suverent beste familiepartiet hos velgerne.

For mange framstår tapet av eierskap i familiepolitikken som et paradoks. Skolepolitikken kan være mer forståelig etter negativt fokus på Øystein Djupedals innsats.

At barnehagepartiet SV taper terreng på bekostning av Arbeiderpartiet her, framstår som overraskende. De aller fleste observatører har med rette pekt på den massive utbyggingen av barnehager som en stor seier for Kristin Halvorsens parti.

Valgforskerne var selv overrasket over at SV holdt skansen som miljøparti nummer én etter all kritikk som er kommet over kompromisser og kameler partiet har måttet svelge.

Forklaringen kan være at partiet likevel tydelig og klart har fått fram at de har påvirket politikken og har kjempet for å dra den i sin retning. Når den gode miljøprofilen likevel ikke demmet opp for velgerflukt i et valg der miljø var høyest på dagsorden siden 1989 , er svaret at det var andre spørsmål som var viktigere denne gang: nemlig regjeringsspørsmålet.

Les: Et rødgrønt flertall er avhengig av SV

Mange av SVs potensielle velgere så tapet av regjeringsmakt til høyresiden som det mest akutte i dette valget , og lot det avgjøre.

Arbeiderpartiet fikk mange SV-stemmer.

I barnehagepolitikken derimot, har det etter barnehageforliket vært en tverrpolitisk enighet om makspris og full barnehagedekning. Det har ikke vært konflikt om saken, og velgerne premierer ikke SV spesielt .

Det er det store partiet , Arbeiderpartiet, som også her får æren for å ha satt ut i livet en politikk de opprinnelig var skeptisk til.

Det som er den store faren for SV er dermed at partiet framstår som et én-saks parti, som et miljøparti som kan dra stemmer i en gitt situasjon der det er høy konflikt rundt dette temaet.

Men,som valgforskerne peker på, er det avgjørende for partier på lengre sikt at de har et bredere register og flere saksfelt å spille på. Her er særlig Arbeiderpartiet og Høyre og delvis Frp de suverene.

Nettopp det kan vise seg avgjørende i høstens valgkamp dersom enkeltsaker ikke mobiliserer og skaper konflikt.

Ap og Høyre får mye gratis gjennom sitt brede nedslagsfelt, mens de mindre partiene som SV får store problemer med å komme inn i valgkampen. Det partiet satser på er at sympatien etter Utøya, som til nå har blitt Arbeiderpartiet til del,også kan kan gi et rom for en mer liberal og tolerant innvandringspolitikk hos velgerne 12. september.

Og der har SV fremdeles et eierskap.