Av: Belinda

Belinda — Sat, 22 Jan 2011 23:35:33 +0000

Såg denne reportasjen på TV i dag og den brakte frem minner på godt og vondt. Jeg mistet min bror i 2002 av kreft. Han ble 32 år. Spesielt godt kjente jeg på sorgen og følelsene når broren Morten beskrev den følelsen av å se sin til vanlig sterke bror, være så svak. Og det å akseptere at vi skal miste de og hvordan de selv forholder seg til og aksepterer at de skal dø.
Jeg har ikke flere søsken og etterhvert som tiden går så blir ting både lettere og tyngre. Min bror hadde ikke kjæreste og ikke barn. Heldigvis for evt. de barna sin del, men trist for min del for jeg vil ikke få oppleve å bli skikkelig tante. Jeg er filletante til mange, men det er liksom ikke mine…. Dette kjenner jeg er et savn som tiltar etterhvert som tiden går og mine egne barn blir store… Og etterhvert som mine foreldre og blir eldre så tror jeg at savnet vil «øke» siden jeg ikke har noen flere søsken å dele det med…
Men tross alt så har jeg og min lille familie (mann og to barn) og foreldre det veldig bra og jeg sier som vi som ofte gjør at det er godt vi ikke vet!!!
Grip dagen!!! 🙂

Av: Linda T. Berntsen

Linda T. Berntsen — Sat, 22 Jan 2011 21:09:21 +0000

Så nettopp denne reportasjen på TV, og den var utrolig rørende. I dag leste jeg ut boka om Regine Stokke, også dukker denne flotte reportasjen opp. Ikke bare er budskapet bra, men alt arbeidet med reportasjen var også bra. Bildene, innklippene og hele historien. Det var så utrolig bra, også så fint! Jeg åpna øynene mine enda mer etter å ha sett denne. Den ene grunnen var fordi hele reportasjen var så fin, og at vi som faktisk lever uten disse sykdommene må nyte hvert eneste sekund av det. Den andre grunnen er at jeg selv ønsker å gjøre akkurat det DU gjør, Tore.

Jeg ble fort nysgjerrig. Jeg har sett deg på TV uttalige ganger, men akkurat nå tenker jeg; hva har du gjort for å nå dit du er i dag? Hva har du gjort for å få være reporter i disse reportasjer, hva har du gjort for å bli programleder?

Aller mest ønsker jeg å jobbe bak kamera. Jeg er ivrig på klipp, og ivrig på førarbeid av prosesser. Jeg er VELDIG ivrig når det hele kommer i gang, og når det ferdig resultatet endelig er klart, er jeg i HUNDRE. Dette er akkurat det jeg drømmer om å jobbe med, akkurat det jeg ønsker å bruke energien min på. Det du jobber med, og driver med, Tore – det er drømmen min.

Nettopp derfor håper jeg så inderlig å få kontakt med deg! Jeg ønsker råd, og tips til hvordan jeg kan nå så langt som du har gjort. Jeg er så engasjert i dette området, og kreativ!

Jeg har akkurat fullført 3 år på media og kommunikasjon, og trengte et friår for å være sikker på hva jeg ville. Nå sitter jeg i kassa på Rema1000 i Trondheim, og jeg bare LENGTER etter å drive med det du gjør. Jeg drømmer. Jeg har så utrolig mye energi, og jeg skulle ønske jeg kunne bruke det på noe annet enn å sitte i en butikk. Men det er sånt som må til, for å leve.

Men Tore, hvis du ser det her, eller hvis dere som leser det kunne videresendt det til Tore så hadde jeg blitt utrolig takknemlig. Alt jeg ønsker er å gå den veien du har gått, og du kan være til stor hjelp.

Med vennelig hilsen
Linda Tollan Berntsen

Kommentarer til: Espens siste reise med sønnen

Av: Belinda

Av: Linda T. Berntsen