Det er egentlig helt vilt…Selv om vi har vært i skruisen før, så er det allikevel noe helt eget å ha to kanoer på slep. Den er lang, tung og vi føler at den gjør seg så vanskelig som mulig. Selv om det var mindre skruis da jeg (Cecilie) var her i 2006, så må vi løse utfordringene på en annen måte nå. I dag har vi stort sett jobbet sammen for å få med oss kanoene over skrugardene. I tillegg har vi fortsatt sklibrettene på slep, så vi går fram og tilbake flere ganger for å få med oss alt sammen.

Cecilie trekker kanoen over en vindskavl.

Mellom skruisen har det i løpet av vinteren bygget seg opp noen enorme skavler (sastrugi). Den framherskende vindretningen her er vestlig, så vindskavlene går på tvers av marsjretningen vår, og det betyr at vi må dra kanoene over opptil to-tre meter høye snøskavler også.  De setter seg fast og stritter litt i mot, så vi får testet tålmodigheten vår innimellom også.

I går gikk vi på truger, men i dag har vi tatt skia på beina. Været og snøen har vært kaldere, så snøoverflaten har holdt bedre enn i går, og da er det bedre å gå på ski enn truger. Men vi går på trynet rett som det er allikevel. White out gir vanskelig sikt, og de store snøskavlene ligger forran oss slik at vi tryner i dem før vi ser dem.

Men, vi koser oss også, og selv om det er et slit så koser vi oss i pausene. I går brukte vi 8 timer på 7 km, men i dag måtte vi legge på en time for å gå samme distanse. Det er ikke så mye, men allikevel bra i dette området, slik det ser ut her nå.

Da har vi hatt vår første hele ekspedisjonsdag siden i går bare ble en liten prøveetappe. Dagen har vært preget av litt prøving og feiling og noen justeringer. Pga at snøen skaper litt tunge forhold, og som en følge av at det ligger mye skruis der vi går, så har vi lettet kanoene med en del kilo og dratt dette på sklibrett (plastikkbrett som vi hadde med ekstra) Over skruisen har vi måtte jobbe sammen om å få kanoene med oss. Det tåler mye og har fått litt juling, men vi prøver å være så snille som vi kan med dem. Så langt har alt gått bra, og de bærer ikke preg av at vi har vært litt slemme med dem innimellom.

Vi klarte å legge 7 km bak oss i dag,  og det er bra så tidlig på turen. Vi hadde planlagt å være ute i sju timer for å få en rolig start, men vi klarte ikke helt å holde igjen, så det ble åtte i steden for. Vi får se i morgen om vi fortsetter med åtte eller nøyer oss med sju…

Været har ikke stemt helt med værmeldingen, og i dag har vi hatt white-out, og ikke sol og blå himmel som det var meldt. Vi håper at sola kommer tilbake allerede i morgen slik at det blir lettere å se hvor vi går. I det flate lyset viskes konturene ut, og det eneste vi ser er blåskjæret i skrugardene (store isblokker).

Nå sitter vi i teltet og skal snart spise middag. Ute er det vindstille og her inne er det godt og varmt, så snart ligger vi i posen for å få våre 9 timer tilmålt søvn. God natt der hjemme. Vi snakkes snart.

Hilsen
Cecilie og Rune, som kommer til å være de to nordligste personene i verden framover