Så var vi endelig i gang. Nå står vi og ser ut over isen og snøen her på Cape Discovery. Sola skinner ned på oss mellom  skyene som driver lett over himmelen. Det er utrolig deilig å endelig ha kommet i gang, selv om vi både er noen dager forsinket og ikke kunne starte der vi hadde planlagt. Ward Hunt Island, som var vårt planlagte startsted, ligger ca 60 km lengre øst, og litt lengre nord. Det betyr at vi får en litt lengre tur enn vi hadde planlagt, men vi valgte heller det enn å vente flere dager i Resolute. Grunnen til at vi måtte velge denne løsningen var at været ikke var godt nok til at piloten ville lande på Ward Hunt, så da måtte vi velge nest beste løsning. Det var forresten her Torry og Rune «landet» da de var ferdig med kryssingen av Polhavet i 2000, så Rune er kjentmann

Men selv om ikke lat har gått etter planen, er vi ved godt mot,  og nå ser vifram til å spenne på oss skiene og begynne å trekke kanoene etter oss. Ja, for de som tror at vi bare kan sette oss i kanoene og padle opp til polpunktet må tro om igjen. Nå ser vi ut over is, snø og skruis som ligger og venter på oss. Det har snødd en del de siste dagene, så det ligger faktisk nysnø oppå isen. Den har allerede begynt å bli kram pga at temperaturen er tilnærmet lik det vi har når sola varmer på en god, norsk, overskyet Påsketdag. Det blir nok klabbeføre nå til å begynne med, og så vil det forhåpentligvis bli bedre når temperaturen stiger over +2 i snøen. Det er værst rundt 0.

Kanoen på slep opp Stjørdalselva tidligere i år.

Kanoene er lastet opp, men vi har ikke forsøkt å dra dem enda. Det vil vi være alene om, så da snakkes vi igjen i morgen, så skal vi fortelle hvordan de første stavtakene med kano på slep har vært.

Helt til slutt vil vi ønske Monica gratulerer med 40-årsdagen. Hurrraaa!!

Cecilie og Rune