Den store spenningen i dag var om twin otteren kunne ta av fra Resolute Bay for å fly opp og hente oss ut fra Ward Hunt. I går blåste det stikker og stein i Resolute, så det så ikke helt bra ut, men i løpet av natta roet det seg ned, og nå har vi akurat fått beskjed om at flyet er på vei.

Her oppe er det nydelig sol, og passe varmt til at vi kan sitte og kose oss i hytteveggen. Om litt skal jeg servere Rune hjemelagde polkjeks. Disse stekte jeg før jeg reiste fra Norge i slutten av mai. En av forberedelsene til denne turen var at vi måtte ta med et par overraskelser hver, som den andre ikke skulle vite om. På den måten ville vi ha noe spesielt å se fram til på de dagene det var overraskelse. Siden vi ikke kom så langt, så har vi med noen av disse tilbake, og polkjeksen var en av mine, så da passer det bra å servere kjeks nå. Du finner oppskriften i bunnen av bloggen. Dette er en liten «teaser» til en turmatbok som kokken Esben Johansen og jeg skal gi ut sammen neste år, og der vil det komme flere oppskrifter på skikkelig god turmat som ikke er så alt for vanskelig å lage når man skal ut på tur.

I kveld kommer vi til å være tilbake i Resolute, og da passer det bra å avslutte turen sammen med dere her. Det har vært flott at så mange har fulgt med oss helt til slutt, selv om det ikke gikk som planlagt. Vi vil benytte anledningen til å ønske alle sammen en god sommer og så kan det være at det blir ny blogg fra ny tur om ikke så alt for lenge? I mellomtiden skal vi hjem og kose oss i sommervarmen.

En siste turhilsen fra Cecilie og Rune

Oppskrift på polkjeks
400 g smør
300 g sukker
300 g brunt sukker
4 egg
550 g hvetemel
2 ts. bakepulver
300 g hakket sjokolade (Walters mandel, helnøtt eller Crispo)

Smør og sukker røres hvit. Tilsett et og et egg.

Bland sammen resten av ingrediensene før du har egg og sukkerblandingen i litt etter litt.

Form deigen med en spiseskje(blir ca. 32 store kjeks) før du setter det på en smurt plate som stekes på 200c i ca. 12 minutter midt i ovnen. Avkjøles på rist.

Bare for å oppklare overskriften, Armageddon er det samme som dommedag, og her oppe ser det faktisk ut som om noen har sprengt en atombombe. Det er skruis over alt, og skrugardene er værre enn noe vi tidligere har sett.

På de åtte timene vi var ute i dag så klarte vi å ta oss 2.560 meter nordover. Det er ikke mye på en hel arbeidsdag, men vi er allikevel fornøyde ettersom vi beveger oss i en labyrint av is og snø.

På ryggen med trugene i været

Nå har vi campet på en av de få «pannene» vi har sett i dag, et flak på 10 x 20 meter, og ute skinner sola. I løpet av dagen klarnet det opp, og tåke og dårlig sikt forsvant som dugg for solen. Vi beveger oss fortsatt fram og tilbake for å få med oss alt. Først fram med sklibrettene for så å gå tilbake og hjente kanoene. Men slik det ser ut nå så har vi ikke vært i nærheten av å få bruk for dem. Det er lite bevegelse i isen, og vi har bare sett npen få råker så langt, men ingenting å bruke kanoene på .

Fordelen med at underlaget er solid er at det er liten drift, så om natta så drifter vi ikke så mye som vi kunne ha gjort.

I dag fikk vi besøk også. En snøspurv dukket plutselig opp og spilte noen triller for oss før den stakk. Det betyr jo at vi fortsatt er ganske nære land, men vi tar en dag om gangen, og beveger oss sakte men sikkert gjennom dette landskapet av isblokker som ser ut som de er kastet ned forran oss helt tilfeldig.

Ha ei god Pinse hjemme i Norge. Vi skal fortsette jobben vår, så får dere slappe av i helga.

Hilsen Rune