Da har vi hatt vår første hele ekspedisjonsdag siden i går bare ble en liten prøveetappe. Dagen har vært preget av litt prøving og feiling og noen justeringer. Pga at snøen skaper litt tunge forhold, og som en følge av at det ligger mye skruis der vi går, så har vi lettet kanoene med en del kilo og dratt dette på sklibrett (plastikkbrett som vi hadde med ekstra) Over skruisen har vi måtte jobbe sammen om å få kanoene med oss. Det tåler mye og har fått litt juling, men vi prøver å være så snille som vi kan med dem. Så langt har alt gått bra, og de bærer ikke preg av at vi har vært litt slemme med dem innimellom.

Vi klarte å legge 7 km bak oss i dag,  og det er bra så tidlig på turen. Vi hadde planlagt å være ute i sju timer for å få en rolig start, men vi klarte ikke helt å holde igjen, så det ble åtte i steden for. Vi får se i morgen om vi fortsetter med åtte eller nøyer oss med sju…

Været har ikke stemt helt med værmeldingen, og i dag har vi hatt white-out, og ikke sol og blå himmel som det var meldt. Vi håper at sola kommer tilbake allerede i morgen slik at det blir lettere å se hvor vi går. I det flate lyset viskes konturene ut, og det eneste vi ser er blåskjæret i skrugardene (store isblokker).

Nå sitter vi i teltet og skal snart spise middag. Ute er det vindstille og her inne er det godt og varmt, så snart ligger vi i posen for å få våre 9 timer tilmålt søvn. God natt der hjemme. Vi snakkes snart.

Hilsen
Cecilie og Rune, som kommer til å være de to nordligste personene i verden framover

Så var vi endelig i gang. Nå står vi og ser ut over isen og snøen her på Cape Discovery. Sola skinner ned på oss mellom  skyene som driver lett over himmelen. Det er utrolig deilig å endelig ha kommet i gang, selv om vi både er noen dager forsinket og ikke kunne starte der vi hadde planlagt. Ward Hunt Island, som var vårt planlagte startsted, ligger ca 60 km lengre øst, og litt lengre nord. Det betyr at vi får en litt lengre tur enn vi hadde planlagt, men vi valgte heller det enn å vente flere dager i Resolute. Grunnen til at vi måtte velge denne løsningen var at været ikke var godt nok til at piloten ville lande på Ward Hunt, så da måtte vi velge nest beste løsning. Det var forresten her Torry og Rune «landet» da de var ferdig med kryssingen av Polhavet i 2000, så Rune er kjentmann

Men selv om ikke lat har gått etter planen, er vi ved godt mot,  og nå ser vifram til å spenne på oss skiene og begynne å trekke kanoene etter oss. Ja, for de som tror at vi bare kan sette oss i kanoene og padle opp til polpunktet må tro om igjen. Nå ser vi ut over is, snø og skruis som ligger og venter på oss. Det har snødd en del de siste dagene, så det ligger faktisk nysnø oppå isen. Den har allerede begynt å bli kram pga at temperaturen er tilnærmet lik det vi har når sola varmer på en god, norsk, overskyet Påsketdag. Det blir nok klabbeføre nå til å begynne med, og så vil det forhåpentligvis bli bedre når temperaturen stiger over +2 i snøen. Det er værst rundt 0.

Kanoen på slep opp Stjørdalselva tidligere i år.

Kanoene er lastet opp, men vi har ikke forsøkt å dra dem enda. Det vil vi være alene om, så da snakkes vi igjen i morgen, så skal vi fortelle hvordan de første stavtakene med kano på slep har vært.

Helt til slutt vil vi ønske Monica gratulerer med 40-årsdagen. Hurrraaa!!

Cecilie og Rune