Det blir en kort blogg i dag. Forholdene fortsetter å være vanskelige, og i dag gikk Rune igjennom helt opp til livet. Han hadde akurat klatret ut av kanoen og trodde at han stod på trygg grunn da han sank gjennom isen og snøen. Heldigvis hang han i kanoen, så da han merket at underlaget sviktet så holdt han seg fast og slapp å gåhelt under.

Det ble en våt dag for Rune resten av dagen, men selv om vi begge er våte, så er vi ikke kalde. Temperaturen gjør at vi får tilbake varmen forholdsvis fort. Det er bare å holde seg i bevegelse og jobbe videre, så kommer varmen tilbake.

Men underlaget er bare et «liksom-underlag». Det ser ut som is og snø, men når vi prøver å gå på det så synker vi gjennom unasett. Vi må nærmest dra skiene opp av sørpa for hvert steg vi tar, og det tærer på kreftene.

Nå sitter vi nok en gang i teltet vårt og koser oss med kaffe og varme, tørre og tykke sokker. Vi snakkes igjen om en dag eller to

Cecilie og Rune

PS: Vi hilser til Emil og «Bollen» som fylte år. Emil ble 20 og «Bollen» 33. Hipp-hipp hurra for brødrene til Cecilie !!

Nå har vi vært på tur i 10 dager, og det kjennes på kroppen. Vi har fått juling av både terrenget og utstyret, og dette gjør at vi føler oss litt mørbanket. Hendene har småsår som vi må stelle fint med, og vi plastrer og taperdem  for at det ikke skal gjøre så vondt. Som vi allerede har fortalt så er skoene våre allerede gjennomvåte, og siden de er gjennomtrukket av saltvann så er det umulig å få tørket dem. Selv om vi har tørre sokker når vi starter å gå om morgenen, så går det ikke mer enn to minutter før vi er våte på beina igjen, så dette er en del av hverdagen vår nå.

Da vi hadde gått ca 5 km i dag, så kom vi til en utrolig flott kulp som lå og speilet sola. Det var grått da vi la oss i går, men i løpet av morgenen forsvant skyene, og været ble helt fantastisk. Da vi kom fram til denne kulpen hadde vi allerede tatt av oss alle ytterklærne, og gikk bare i stilongsene og svettet. Det var så varmt at du nesten kunne ønske at det gikk an å kle av seg huden. Vi så på hverandre, og tok vi beslutningen like fort. Her skulle det bades. Vi slo camp, og i den steikende sola tok vi et avkjølende isbad. Det var utrolig deilig!

Nå sitter vi nybadet og fornøyde i teltet og er tørre og varme. I morgen fortsetter ferden nordover, og så håper vi at godværet holder seg.

Cecilie og Rune

Helt, helt stille. Ikke et vindpust. Ikke en lyd fra isen ikke en lyd fra noe som helst. Slik har det vært i dag. I tillegg har været vært helt fantastisk. Sol fra klar himmel og T-skjortevær. Når du da kan sette deg ned i kanoen, på åpent vann, og padle av gårde, så går det nesten ikke an å bli mer lykkelig. Dagen har vært utrolig flott, med masse opplevelser.

Da vi startet i morges, kunne vi mer eller mindre legge kanoen rett ut på ei råk og padle av gårde. Ikke langt, bare ca 100 meter, men det var liksom en flying start. Når vi så er oppe og går, så bruker vi skrugardene som utsiktstårn. Vi klatrer opp for å få oversikt over området, finner en vei og klatrer ned og prøver å følge den. Så lenge råkene bare er småpytter, så manøvrerer vi rundt dem. Det tar en del tid å sette kanoen på vannet, organisere seg, og deretter dra den opp og reorganisere alt for å gå videre. Da er det smartere å gå rundt, hvis det er mulig. Innimellom har vi lagt kanoene ved siden av hverandre og brukt dem som bru til å krysse smale råker, så vi blir vedlig kreative i å finne de mest hensiktsmessige løsningene for å komme oss raskest mulig framover.

Når det gjelder dyreliv så hadde vi to opplevelser i dag. Jeg så plutselig en skygge over hodet på meg, og her oppe så reagerer du så snart du ser noe som ikke hører hjemme i miljøet. Det var en stor måkefugl. Vi vet ikke hva den heter, men den lignet litt på sørjoen, som man finner i Antarktis. Kanskje det er noe som heter nordjo? Litt senere på dagen så vi vår første sel. Den lå og solte seg på et flak, men den været at noe var i området, for før vi rakk å komme nær ham så forsvant han ned i ei råk rett ved siden av.

Midt på dagen hadde vi en lang og flott padletur. Det var som en liten innsjø her oppe på havet. Vi fant til og med en smal kanal som vi kunne følge videre etter at selve «innsjøen» var ferdig. Det er så flott å gli av gårde på den måten. Helt stille og rolig, og bare se isen som lyser blå nede i vannet. Idyllisk. Men når du skulle ønske at det bare kunne fortsette, så er det brått stopp. Da må kanoen opp av vannet igjen og dras videre.

Nordpolhilsen fra Cecilie og Rune