Helt, helt stille. Ikke et vindpust. Ikke en lyd fra isen ikke en lyd fra noe som helst. Slik har det vært i dag. I tillegg har været vært helt fantastisk. Sol fra klar himmel og T-skjortevær. Når du da kan sette deg ned i kanoen, på åpent vann, og padle av gårde, så går det nesten ikke an å bli mer lykkelig. Dagen har vært utrolig flott, med masse opplevelser.

Da vi startet i morges, kunne vi mer eller mindre legge kanoen rett ut på ei råk og padle av gårde. Ikke langt, bare ca 100 meter, men det var liksom en flying start. Når vi så er oppe og går, så bruker vi skrugardene som utsiktstårn. Vi klatrer opp for å få oversikt over området, finner en vei og klatrer ned og prøver å følge den. Så lenge råkene bare er småpytter, så manøvrerer vi rundt dem. Det tar en del tid å sette kanoen på vannet, organisere seg, og deretter dra den opp og reorganisere alt for å gå videre. Da er det smartere å gå rundt, hvis det er mulig. Innimellom har vi lagt kanoene ved siden av hverandre og brukt dem som bru til å krysse smale råker, så vi blir vedlig kreative i å finne de mest hensiktsmessige løsningene for å komme oss raskest mulig framover.

Når det gjelder dyreliv så hadde vi to opplevelser i dag. Jeg så plutselig en skygge over hodet på meg, og her oppe så reagerer du så snart du ser noe som ikke hører hjemme i miljøet. Det var en stor måkefugl. Vi vet ikke hva den heter, men den lignet litt på sørjoen, som man finner i Antarktis. Kanskje det er noe som heter nordjo? Litt senere på dagen så vi vår første sel. Den lå og solte seg på et flak, men den været at noe var i området, for før vi rakk å komme nær ham så forsvant han ned i ei råk rett ved siden av.

Midt på dagen hadde vi en lang og flott padletur. Det var som en liten innsjø her oppe på havet. Vi fant til og med en smal kanal som vi kunne følge videre etter at selve «innsjøen» var ferdig. Det er så flott å gli av gårde på den måten. Helt stille og rolig, og bare se isen som lyser blå nede i vannet. Idyllisk. Men når du skulle ønske at det bare kunne fortsette, så er det brått stopp. Da må kanoen opp av vannet igjen og dras videre.

Nordpolhilsen fra Cecilie og Rune