Når du går og leter eter fast grunn til å plassere beina på, og innimellom hopper fra isflak til isflak, så er det i alle fall ikke kjedelig. Hvis du ser for deg et enormt puslespill som er tømt ut av eska si, der bitene ligger spredt utover, så har du Polhavet i miniatyr. Vi hopper fra puslespillbit til puslespillbit, og mellom bitene er det råker og isslush.

De råkene vi har sett i dag er stort sett for små til at det er noen vits å sette kanoen på vannet og bruke den. Vi leter stort sett etter steder der vi kan gå rundt de minste råkene. Når råka blir rundt 100 meter eller større, så setter vi kanoen på vannet. Det har vi gjort tre ganger i dag. Den lengste råka var hele 150 meter, og det føltes nesten surealistisk å ta de første padletakene. Alt var så stille og rolig, og i tillegg var det helt flatt den korte tida det varte.

Rune på vei over en av de mange skrugardene.

Rune hadde et annet høydepunt da han fikk besøk i dag. Ei husflue fløy forbi og satte seg på pulken hans før den fløy av gårde igjen. Hjemme ville vi ikke løftet et øyenbryn av ei flue, men her oppe blir den et høydepunkt, så det er utrolig hvor lite som skal til for å gi oss små gleder her oppe.

Vi har tilbakelagt 6,8 km i dag, og teltet er allerede satt opp på et passe stort flak. I går natt våknet vi av at det var bevegelse rundt oss. Det vil si, det var vi som beveget oss. Sørvest for flaket vårt hadde det åpnet seg opp, og da vi våknet var vi i fri flyt over råka. Men det stoppet etter ca 600 meter, og da vi våknet i dag hadde det pakket seg til rundt oss igjen.

Hilsen
Rune og Cecilie