Bare for å oppklare overskriften, Armageddon er det samme som dommedag, og her oppe ser det faktisk ut som om noen har sprengt en atombombe. Det er skruis over alt, og skrugardene er værre enn noe vi tidligere har sett.

På de åtte timene vi var ute i dag så klarte vi å ta oss 2.560 meter nordover. Det er ikke mye på en hel arbeidsdag, men vi er allikevel fornøyde ettersom vi beveger oss i en labyrint av is og snø.

På ryggen med trugene i været

Nå har vi campet på en av de få «pannene» vi har sett i dag, et flak på 10 x 20 meter, og ute skinner sola. I løpet av dagen klarnet det opp, og tåke og dårlig sikt forsvant som dugg for solen. Vi beveger oss fortsatt fram og tilbake for å få med oss alt. Først fram med sklibrettene for så å gå tilbake og hjente kanoene. Men slik det ser ut nå så har vi ikke vært i nærheten av å få bruk for dem. Det er lite bevegelse i isen, og vi har bare sett npen få råker så langt, men ingenting å bruke kanoene på .

Fordelen med at underlaget er solid er at det er liten drift, så om natta så drifter vi ikke så mye som vi kunne ha gjort.

I dag fikk vi besøk også. En snøspurv dukket plutselig opp og spilte noen triller for oss før den stakk. Det betyr jo at vi fortsatt er ganske nære land, men vi tar en dag om gangen, og beveger oss sakte men sikkert gjennom dette landskapet av isblokker som ser ut som de er kastet ned forran oss helt tilfeldig.

Ha ei god Pinse hjemme i Norge. Vi skal fortsette jobben vår, så får dere slappe av i helga.

Hilsen Rune