Cecilia Brækhus

Det blir ikke i Norge denne gangen heller, men 2. april skal Cecilia Brækhus sette tittelbeltene sine på spill igjen.

Jeg heter Anders Øfsti og har i en årrekke jobbet som blant annet boksereporter i NRK-Sporten.

Motstander er amerikanske Jill Emery. En snart 41 år gammel ex-skuespiller virker kanskje ikke så veldig avskrekkende.
Ikke en kampstatistikk som sier 4 tap på 14 kamper heller, men Emery har vært ute en vinternatt før.

Jill Emery og Cecilia har felles motstandere.

• Begge har slått Victoria Cisneros på poeng.
• Begge har slått Adelita Irizarry. Emery satte jevngamle Irizarry på baken i 1. runde. Cecilia måtte bruke alle 6 rundene for å vinne en enstemmig seier over samme motstander i 2008.
• Begge møtte i fjor høst Mikaela Lauren. Cecilia stoppet den tidligere svenske toppsvømmeren i den 7. runden etter å ha vunnet de 6 foregående soleklart. Emery tapte på poeng, men forholdsvis knepent i et møte i Sverige.

Emery er rangert som nr. 2 på den poengbaserte og uavhengige verdensrankingen Boxrec. Cecilia er selvfølgelig nummer 1.

God statistikk

Jill Emery er med andre ord ikke den dårligste motstanderen Cecilia Brækhus har møtt. Hun er ventrehendt. Det er alltid vanskelig.

Les også: – Dette medfører alvorlige skader på hjernen

Hun virker å være godt trent, har vært på mesterskaps-distansen 10 runder flere ganger og hun har litt kraft i sine tyngste slag.

Selv om hun ikke har mer enn 14 kamper som proff, har hun en god amatørstatistikk med 62 seire og bare 8 tap.

Som amatør bokset hun blant annet i Norge og slo en av Cecilias hardeste motstandere, danske Vinni Skovgaard.

Cecilia Brækhus kommer til å vinne, men kanskje det kan bli en litt jevnere kamp enn det vi har sett tidligere. Det fortjener Cecilia også. Hun trenger ikke mer kanonføde.

Andreas Evensen

En prestasjon i seg selv i en idrett han ikke har lov til å utøve i hjemlandet. Ikke mange har lyktes.

Da Magne Havnå tok WBO-tittelen i cruiservekt på nasjonaldagen 17. mai 1990, var han den første – og foreløpig siste som har lyktes i å kapre en anerkjent VM-tittel blant norske menn.

Og dette er ikke hopp, skøyter eller ski. Boksing er en av verdens mest utbredte idretter. Det setter prestasjonen i perspektiv. Riktignok er det mange som holder en VM-tittel i forskjellige forbund, men WBO (World Boxing Organization) er et av de store forbundene.

Steffen Tangstads debutkamp som profesjonell 10. oktober 1980 ble den siste proffkampen på norsk jord. 12. juni 1981 ble det forbudt å bokse i bar overkropp i Norge.

Argumentene var ikke bare fare for helseskade og spesielt hodeskader. Frykten for den «forrående» virkningen proffboksing har på publikum veide også tungt.

Det er lett å forstå at noen kan ha motforestillinger mot en idrett hvor man belønnes for å slå motstanderen. Det blir et etisk spørsmål. Man kan neppe forby alt noen synes er uetisk og jeg skulle gjerne ha sett vitenskapelige bevis på at det å se på boksing er forrående.

Med haugevis voldelige dataspill, timesvis med proffboksing og andre mye «råere» kampsporter på mange TV-kanaler, tror jeg vi uansett vi kan si at toget har gått i forhold til å skjerme nordmenn mot den slags påvirkning.

Ingen dødsfall

Googler man fotball og hjernerystelse får man nesten 90 000 treff. John Arne Riise, Wayne Rooney, Per Ciljan Skjelbred og selvfølgelig David Nielsen er blant dem. Hvem husker ikke Brann-spilleren som veivet rundt i halvsvime etter en smell i hodet han kunne tatt telling til 100 på. Idrett er ofte risiko.

Spørsmålet er selvfølgelig om boksing er farligere enn mange andre idretter. En tysk undersøkelse viste 67 dødsfall i forbindelse med idrett over en periode på 10 år. Ridning, svømming, klatring og ski var blant idrettene. Ingen dødsfall var knyttet til boksing.

En forskningsrapport fra 1984 med 15 profesjonelle boksere konkluderer med at 13 av dem hadde hjerneskader. Denne rapporten har vært lagt til grunn for å opprettholde forbudet. Bokserne i rapporten var aktive i en annen tid i proffboksingen med blant annet 15 runder og ikke 12 som nå.

Det som også står i rapporten, men som heller ikke har kommet like godt fram, er at det dreier seg om minimale skader på fullt ut arbeidsføre og funksjonsfriske mennesker. Vi snakker ikke om pleietrengende ringvrak.

Det kunne vært interessant å se om man kan finne tilsvarende skader på hjernen hos f. eks fotballspillere, håndballspillere og rugbyspillere.

Svenskene har også hatt forbud. De har åpnet for proffboksing igjen med et tilpasset regelverk for 4 år siden. De har ikke registrert noen andre skader på de årene enn kutt og fingerskader.

Håper forbudet fjernes

Nå håper mange forbudet skal fjernes. Frps Mette Hanekamhaug, som selv har gått noe runder i ringen som amatør, står i spissen for opphevelse. Argumentet er først og fremst at andre liknende idretter med tilsvarende fare for hodeskader er fullt lovlige. Mette Solli er feiret både amatør- og proffverdensmester i kickboksing. Det samme er Andreas Lødrup. Begge har hentet titlene i Oslo.

Med utøvere som Cecilia Brækhus og Andreas Evensen – fantastiske profiler for proffboksing på alle måter, kan man skjønne at det er fristende å ta til orde for at de skal få vise seg fram på hjemmebane. Men – at «alle andre får lov» blir dessverre å argumentere som småunger.

Forslaget om opphevelse er sendt til høring og blir tatt opp i Stortinget over nyttår – som kommer til å konkludere med at det ikke er nye elementer i saken. Det betyr at det tar nye år før norske proffboksere igjen kan drømme om å få utøve yrket sitt på hjemmebane. Forlaget til Frp kan kanskje heller bidra til å bringe et forbud mot de andre «lovlige» kampsportene nærmere.

Det er 8 norske proffer med tilhold i Norge. Det var 8 i 1980 også. Sånn sett har ikke forbudet gjort noe forskjell i rekrutteringen til sporten i alle fall.

Andreas Evensen og Cecilia Brækhus klarer seg uansett helt utmerket – selv om de må utenlands for å jobbe.

Og beltet får du lov å ta med deg hjem, Andreas. Lykke til!