Fem ting jeg husker spesielt fra dette VM:

1. Der Riese, skrev tyske aviser etter at Aksel Lund Svindals seier i superkombinasjon. Ikke bare var nordmannen den eneste som forsvarte tittelen sin i dette VM. Han gjorde det to dager etter at han først sto i mot voldsomme påkjenninger – og kanskje skadet seg, har det vist seg i ettertid – da han bommet på hoppet i «freies Fall» og landet ekstremt dypt, før han utslitt ikke klarte å holde seg på beina i målområdet og braste inn i reklameseilene. «Som å få en lastebil i skallen», tvitret han etterpå. Før han altså kom tilbake og tok gull i sitt fjerde mesterskap på rad. Historisk.

 http://www.nrk.no/video/gull_til_aksel_i_superkombinasjon/49B2D406D62D0DD4/emne/alpin-vm/

2. Hun kom ut av det blå. Eller – hun gjorde jo ikke det. Lotte Smiseth Sejersted hadde tross alt blitt juniorverdensmester i utfor en uke tidligere. Men hvem hadde trodd at den norske 19-åringen skulle vinne den siste utfortreningen i Garmisch? Hun ble toppsak hos østerrikske ORF. De meritterte konkurrentene visste ikke hva de skulle tro om jenta som parkerte dem fra startnummer 31. Og det norske støtteapparatet trengte litt tid før de stolte på tidtagningen. I utforrennet hadde hun maksimal uflaks da bindingen løste ut i en slagete sving, mens hun tok en sterk tiendeplass i superkombinasjon.

 http://www.nrk.no/video/lotte_raskest_pa_trening/AAB360FB1D118E6B/emne/alpin-vm/

http://www.nrk.no/video/god_kombinasjon_av_lotte/4C72A459C7A1B696/emne/Lotte%20Smiseth%20Sejersted/

3. VM er verdens mesterskap. Starthenget i kvalifiseringen til storslalåm var bratt. Det var mulig å se om ikke frykten, så i alle fall skepsisen, i fjeset til utøverne fra Armenia, Mexico, Haiti, Chile, Iran, Ghana og mange andre nasjoner vi aldri hører om i alpinsammenheng. Men resultatlistenes slitere gjorde sitt beste – 191 startende som kjempet om de 25 plassene sist på startlista i den storslalåmkonkurransen som TV-publikummet får se.

 4. Det var så nær et eventyr fra virkeligheten, det kunne blitt historien om et forbløffende comeback. Jens Byggmark har knapt kjørt et skikkelig godt renn siden 2007. Da var han Sveriges nye slalåmstjerne med seier blant annet i Kitzbühel. Men en periode hadde Byggmark kun hjemstedet Slalåmvägen i Tärnaby til felles med Ingemar Stenmark – Byggmark viste stor sans for viraken utenfor bakken og mistet fokus. Til dette VM hadde han kjempet seg tilbake fra startnummer nede på seksti- og syttitallet i verdenscupen og slått seg inn på et meget sterkt svensk slalåmlag. I finaleomgangen kjørte han fantastisk og tok en uventet, men meget hyggelig sølvmedalje.

 http://www.nrk.no/video/byggmark_tok_overraskende_andreplass_for_sverige/83E4B89D6F358735/emne/alpin-vm/

5. En eneste gang fikk det tyske publikummet slippe alle hemninger og la jubelbrølene runge. En eneste gang var lyden og stemningen i bakken så høy som man kunne ha forventet i et mesterskap i skigale Garmisch-Partenkirchen. Men tyskerne hadde stang ut hele veien. De tyske utøverne virket tynget av stundens alvor, og kjørte forknytt.

Men lydtrykket lørdagen i Gudiberg da Maria Riesch kjørte inn til foreløpig bestetid og det lyste et grønt ett-tall på tavla, det eneste grønne tallet i løpet av ti individuelle konkurranser, viste hva publikum var i stand til. Men vertsnasjonens kjørere fikk det bare ikke til. Og Maria Riesch ble nummer fire i VM-slalåmen i bakken hun har utsikt til fra sin egen stue i Partenkirchen.

 http://www.nrk.no/video/oppsummering_nrk_i_garmsich_partenkirchen/C1C7930358FC408D/emne/alpin-vm/

Hva husker du best fra dette VM?

Skipresident Sverre Seeberg var høyt oppe på mandag. Aksel Lund Svindals gull i superkombinasjon viste at Norge er å regne med som alpinnasjon. Og Seeberg understreket at suksess også i alpint gjør Norge til en tyngre aktør i det internasjonale skiforbundet.

Nå gjør landslagsledelsen sitt beste for å gjemme Norge bort igjen. I dagens lagkonkurranse stiller ikke Norge lag, enda for eksempel Aksel Lund Svindal sier til NRK at han gjerne skulle kjørt.

Et av argumentene for å ikke stille er at Norge ikke har to kvinner med i mesterskapet. Men det er en tynn unnskyldning. Flere av de andre nasjonene har også hentet inn en eller flere løpere spesielt for lagkonkurransen. Det kunne Norge gjort også.

Nasjonskonkurransen kjøres som en kort parallellstorslalåm. Blant mennene har Norge to av verdens aller beste storslalåmkjørere i Kjetil Jansrud og Aksel Lund Svindal. Lotte Smiseth Sejersted kunne ventet med å dra hjem. Og i Mona Løseths skadefravær kunne en av jentene fra europacuplaget blitt hentet opp, få være sammen med stjernene i et par dager og sikkert fått en ekstremt inspirerende opplevelse. Men det gjør ikke Norge.

Andre land tar dette på alvor.

Østerrike topper laget. Sverige topper laget. Frankrike og Italia fyller på med gode storslalåmkjørere. USA stiller med sine stjerner – unntatt skadde Lindsey Vonn.

Og konkurranseformen innbyr til fest. Publikum ser hele løypa, det er dueller og førstemann til mål. Det blir tett og intenst for utøverne, og fansen får se de største stjernene i aksjon gang på gang. Også IOC har skjønt at dette har stor underholdningsverdi, og vurderer å sette det på programmet allerede i Sotsji om tre år.

Men Norge velger altså å holde våre store stjerner borte fra publikumsfesten. Det er ikke måten å markere seg på. I Schladming om to år må vi kjempe om medaljer. I dag får vi nøye oss med å følge festen fra utsida.

Kjetil Jansrud

Oppvarmingen er over. I dag stiller de norske gutta som favoritter på superkombinasjon.

Så langt har VM vært litt opp og ned for Norge. Lotte Smiseth Sejersted kom som ei kule og viste at det ikke er helsvart for norsk kvinnealpint. Tiendeplassen i kombinasjonen og frisk kjøring i en tøff utfortrasé var en god måte å presentere seg for et stort publikum på.

Lotte får mange sjanser i årene som kommer.

Og Aksel Lund Svindal mistet bronsemedaljen i utfor på et litt unøyaktig hopp i målhenget. Landingen ble djup og bare Svindals kjempekrefter gjorde at han kom seg over målstreken før han falt dramatisk over ende.

Men de norske utøverne har ikke vært favoritter i øvelsene så langt.

Det er de norske gutta nå.

Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud er to av verdens beste kombinasjonskjørere. Og med en brukbar utfor er Lars Elton Myhre en outsider.

Og når mannen som har vært best i år, Ivica Kostelic, fortsatt er pottesur, mener at VM bare er et sirkus for media og sponsorer og velger å være hjemme i Kroatia for å forberede seg til resten av verdenscupsesongen – da er plutselig Lund Svindal og Jansrud de aller heteste gullkandidatene.

Det er sjølsagt flere. Sylvan Zurbriggen. Benjamin Raich. Romed Baumann. Og Bode Miller veit man aldri hvor man har. Men likevel.

I dag blir det medaljer. I øvelsen hvor de komplette alpinistene vinner.

Klarer Lund Svindal å forsvare gullet fra Val d’Isere? Tar Jansrud sitt første mesterskapsgull? Eller flopper begge to? Si din mening!

Bare så det er sagt: At jeg skriver dette betyr ikke at jeg ville satt utfor sjøl.

Men Ivica Kostelic er ikke en middels trent journalist med rustne stålkanter og rustnere teknikk. Han er verdens beste mannlige alpinist i øyeblikket.

Kostelic burde vite bedre enn å klage på traséen i før morgendagens super-g i VM. Kroaten leder verdenscupen suverent, og har vært denne sesongens fremste mannlige alpinist. Han vant super-g i den tøffe bakken i Kitzbühel og har så definitivt vært ute både en en vinterdag og en vinternatt før.

Nettopp derfor burde han holdt munnen lukket.

I verdenstoppen i alpint er det så tett at små distraksjoner kan få store konsekvenser.

Det var tydelig i kvinnenes renn: Favoritten Lindsey Vonn var avventende og defensiv, ikke skjerpet som hun burde være i en VM-start. Hennes utspill mot FIS og arrangørene tok, for å si det med sportsklisjéen, fokus fra arbeidsoppgavene.

For det første tok det energi. Pågangen fra journalister mot Vonn ble i alle fall ikke mindre enn normalt. For det andre skapte hun usikkerhet for seg sjøl. NRKs alpinekspert, Kjetil Andre Aamodt mente at Vonn psyket ut seg sjøl. Aamodt er mesterskapsalpinisten fremfor noen, og verd å lytte til.

Og forhåpentligvis gjør de norske gutta akkurat det. Kvinnenes renn viste at sikkerheten er bra, og Kostelic må gjerne klage over ting det er nytteløst å klage på. Så kan heller nordmennene gjøre det de skal: ta seg god tid med besiktigelsen og lete etter muligheter til å vinne sekunder.

Lindsey Vonn frykter stygge fall i VM-traséen. Her har hun selv gått over ende i storslalåmen i Vancouver-OL. (foto:Sergei Ponomarev/Scanpix/AP)

Verdens fremste kvinnelige alpinist er sterkt kritisk til hvordan arrangørene i Garmisch-Partenkirchen har preparert traséen før morgendagens super-g. Lindsey Vonn mener at løypa er for farlig slik den ser ut nå.

Og den regjerende verdensmester Vonn kan timing. To minutter før USAs pressekonferanse la hun følgende ut på facebook-siden sin:

«Jeg har noe viktig å si. Jeg prøver ikke å klage eller være negativ, men jeg mener sterkt at dette er et viktig tema som må tas opp. Og alle tenker på dette, men alle er redde for å ta det opp:Jeg er nettopp ferdig med treningen i VM-bakken i super-G, og var sjokkert og skuffet over forholdene i bakken. Traséen er isete og ruglete fra øverst til nederst. Jeg har aldri sett en bakke preparert på denne måten i hele min karriere, ingenting har vært i nærheten.

 Etter min mening er bakken ALTFOR isete og rett og slett farlig. Det virker vanskelig å tro at det internasjonale skiforbundet bryr seg om utøvernes sikerhet i det hele tatt når VM-bakken framstår som en humpete hockeyrink. Jeg frykter det blir mange stygge fall i dagene som kommer. LV»

Vonns facebook-side har over 200.000 tilhengere, og støttereaksjonene har kommet jevnt og trutt etter utspillet.

Flere kjørere, blant dem den svenske veteranen Anja Pärsson, har uttrykt støtte til Vonn.

NRKs ekspertkommentator Marius Arnesen mente at løypa var svært isete og ruglete etter at han så jentenes siste trening i dag tidlig. Da endte flere kjørere i sikkerhetsnettene.

Arrangørene vet at de ikke tåler at det stilles spørsmål ved sikkerheten. Publikum har Hans Grueggers stygge fall i Kitzbühel for to uker siden friskt i minne. Og Garmisch-Partenkirchen har også opplevd dødsfall: Den dobbelte verdensmesteren Ulrike Maier omkom da hun falt her i utforrennet i januar 1994.

Arrangørene har så langt strukket seg til å si at «bakken er for rask for noen av kvinnene». Mens renndirektør Atle Skårdal i FIS tar kritikken med stor ro og sier han ikke er overrasket over at den kommer fra USA.

Hva mener du? Gambler arrangørene med sikkerheten til utøverne?