Snakkes!!

Denne uka feirer vi at det britiske plateselskapet WARP har bikka 20 år. Fra acid-house via arty electronica til indie-rock, har WARP vært en sikker leverandør av godsaker. Det blir selvfølgelig noen sekunder av Aphex Twins MTV-hit «Windowlicker». Sjekk ut videoen her! Herlig parodi på hip-hop-videoer. Ellers får du høre blant andre Autechre, Squarepusher og Battles.

Som en oppladning til kveldens sending, hvor vi vier god plass til supergrupper, kan du kose deg med Dirty Mac's versjon av "Yer Blues". Besetningen skulle det ikke være noe å si på: John Lennon, Keith Richards, Mitch Mitchell og Eric Clapton. Ellers blir det ny musikk av John Abercrombie, Tyondai Braxton og Midaircondo.

Å være et supert band kvalifiserer ikke nødvendigvs til betegnelsen superband. Et superband er nemlig et band bestående av supre musikere som er kjente fra før, gjerne fra andre store band.  I kveld spiller vi fra superbandet Monsters of Folks albumdebut. Det består av Jim James fra My Morning Jacket, Conor Oberst og Mike Mogis fra Bright Eyes og M. Ward. 

Weather Report (med blant andre Wayne Shorter og Joe Zawinul) er et eksempel på superband innen jazzen og her hjemme har vi for eksempel The National Bank med Thomas Dybdahl og medlemmer fra blant andre bandene Big Bang, Jaga Jazzist og In the country.

Sløyt & Drøyt vil vite hvilke superband du hater og elsker. Post i vei!!!!!!!!

Fra å være idoler for hylende ungpiker, gikk The Beatles fra midten av 60-tallet hen og ble et eksperimentelt band. Med nyskapende bruk av flersporsteknikk og lefling med indisk musikk nådde de et nytt og voksnere publikum. I disse dager blir hele katalogen ++ gitt ut i opp til flere remastra utgaver. I den anledning kårer Sløyt & Drøyt The Beatles drøyeste låt. Vi vil ha tittel og innannonsering til bruk i neste show. Post i vei!

David Sylvian ble først kjent som låtskriver og frontfigur i popbandet Japan. Senere har han gjort mange prosjekter både solo og med andre der han har gått i en mer avantgarde retning. På sin siste plate Manafon har han fått en håndfull kredible improfolk som Evan Parker, Fennesz og Otomo Yoshihide  til å lage kompet. Hvordan det fungerer får du høre i neste Sløyt & Drøyt. Men her og nå spør vi deg – hvilket David Sylvian-spor er din favoritt?

Sist gang ga de bort plata si og fikk mye oppmerksomhet. Nå forteller de oss at de skal slutte å lage plater. Du får deres siste låt ”’These Are My Twisted Words» + kanskje tidenes beste Radiohead-cover med Brad Mehldau Trio i denne ukas Sløyt & Drøyt

 Radiohead –  geniale rockere eller pompøse medianisser, hva syns du?

Sommeren er her med all dens prøvelser; campingferie, kø, svette, mygg, brennmaneter, solstikk og ikke minst det verste av alt: Sommerhits. Denne sjangeren som til tross for at den er vanskelig å definere, rammer hardt som bare det. Får du angst med tanke på låter som «Bailando», «Bombadilla Life», «Macarena»? Eller hva med Postgirobyggets «En solskinnsdag» eller Gyllene Tiders «Sommartider»? I ukas show setter Sløyt & Drøyt plaster på såret! Men vi trenger hjelp av dere. Send inn forslag på sløye og drøye sommerlåter! 

Sløyt & Drøyt gir deg denne uka vocoderens historie og den verste og beste vocodermusikken. På min toppliste kommer Herbie Hancocks notoriske vocator-vokal på slutten av 80-tallet høyt opp, ikke minst ”I Thought It Was You” fra Sunlight-skiva (1977). Hvilke vocoderlåter elsker og hater du?

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/zDdpD5P2ytU" width="425" height="350" wmode="transparent" /]

I denne ukas show presenterer vi to spor kun utgitt på vinyl. Det dreier seg om Stian Westerhus og Maja Ratkje som begge er gitt ut på Rune Grammofons underlabel The Last Record Company (TLRC). http://www.runegrammofon.com/tlrc/

Ved kun å gi ut kun 500 hånd-nummererte eksemplarer av hver plate med forseggjorte cover og «kunsthefter» beveger TLRC seg i retning kunstfeltet.

I en tid hvor musikk er tilgjengelig digitalt som aldri før, ikke minst gjennom Spotify, kan det tilsynelatende virke som om vi har tatt det siste steget bort fra hva teoretikeren Walter Benjamin kaller «originalens aura» dvs den ærefrykt en følte i nærheten av et unikt altså originalt kunstverk (som var det eneste i sitt slag). I sitt essay «The Work of Art in the Age of Mechanical Reproduction» beskriver han hvordan «orignalen» som konsept er død når kunstverk i utgangspunktet er ment for mekanisk reproduksjon, i hans tid feks grammofonplater. I vår tid trenger vi ikke engang å mekanisk mangfoldiggjøre kunstverket, det kan streames og lastes ned via bitTorrent-teknologi.

Men så ser vi at samtidig som CD-salget stuper, ble LP-salget i fjor fordoblet. Ser vi tilbakevendelsen av «originalen»? Med utgivelser kun tilgjengelige gjennom LP-er i begrensede opplag skapes det en type eksklusivitet. Det finnes riktignok ikke kun en original, men i TLRCs tilfelle 500. Eller kan en tenke seg et eneste eksemplar (altså original) av en LP-plate, slik det bare finnes en Mona Lisa? Hva skulle den koste?

Hva tror du vil skje? Forsvinner CD-en som format? Vil LP salget fortsette å stige? Kjør debatt