Det er tidlig på formiddagen midt i uka og ikke mange andre i farten ennå. Stillheten i skogen blir brått brutt av lyden fra et motorkjøretøy. Jeg går ut av løypa for nå kommer løypemaskinen. Den passerer og jeg hilser og får et nikk tilbake. Føreren av maskinen trodde nok at han gjorde meg en stor tjeneste ved å kjøre opp etter det lille snøfallet, men for meg ble det en ulempe. Det ble hardere og ikke så lett å styre de brede skiene i midtfeltet.

For perfeksjonistene er det nødvendig at løypene er nypreparerte til enhver tid ellers kan ikke tidene sammenlignes. Det må være like forhold for alle. Det er interessant å kunne sammenligne egne prestasjoner med andres, det gir motivasjon for å trene hardere. Men er det egentlig noen fornuftig målsetting å strekke seg mot de beste prestasjonene? Er det ikke viktigst at en er ute og bruker kroppen uten andre ambisjoner enn å kjenne gleden ved at kroppen fungerer etter de forutsetninger den enkelte har? I konkurranser er det også noen som gir opp å gå på ski fordi de ikke kan måle seg med de som vinner.

Birkebeinerrennet ble i år avlyst på grunn av hardt vær. Mange andre renn i vårt land og andre land er i år avlyst på grunn av snømangel. Begge årsaker aktualiserer krav om flere og flere innendørs arenaer. I konkurranser er det naturligvis et grunnleggende prinsipp at forholdene skal være så like som mulig for alle.
Men er dette en ønskelig utvikling? Skal ikke idrett være lek og ikke alvorlig konkurranse? Hva blir det igjen av skigleden hvis konkurransene etter hvert kommer under tak?

(Torstein Hervland)

Tilgangen til den skiglade Hedemarkvidda er mange. I Østerdalen har vi utgangspunkt fra Rena og Skramstadsetra. Her går den tradisjonelle Birkebeinerløypa som du kan følge helt til Lillehammer. Om du ikke tenker deg en så lang tur er Dølfjellet og Raufjellet fine rasteplasser.

Andre tilfartsårer er Budor i Løten, Gåsebu ved Hamar og Vollkoia i Nybygda. Dette løypenettet har flotte løyper til enhver tid. Med disse tre utgangspunkt kan du stikke innom 4 serveringsplasser. Målia, Budor Gjesegård, Steinfjellhytta og noen ganger er Blåmyrskoia åpen.
Terrenget har er veldig snilt og barnevennlig.

Sjusjøen /Nordseter / Øyerfjellet

Her har du et eldorado med skiløyper og muligheter. Det er veldig mange løypevalg , slik at det kan være et tips å se på skiltene hvor langt det er til de ulike plassene.

Husk at i dette området, som Hedemarkvidda, kan skisporet på myrer blåse igjen om det er litt vind. Slik at på dager der det blåser mest kan et løypevalg i mer skogkledde områder være en fordel.

Venabygdfjellet

Dette er et område som fantastisk. Mange skiløyper er kjørt opp og det er flere muligheter til å gå ut av løypa for å komme opp på en topp. Om vind finnes det alternativer i mer skogkledde åser.Her finnes også et skitrekk som kan være fint å leke seg i.Når du kommer tilbake mot senteret på fjellet, er det muligheter til god servering og kanskje middag i kafeen som finnes der.

Beitostølen
Dette er en meget kjent utfartsplass med utallige løypevalg både på høyfjellet og i skogen. Alpinbakken på Beitostølen er barnevennlig og en fin bakke for å lære seg å stå på ski.

Om du ønsker riktige høyfjell kan du trekke opp på Valdersflya og der er det bare å gå i det fri. Flere fine topper ligger der å venter på å bli besteget. Husk på at du nå er på høyfjellet og utrust deg med riktig turutstyr. Været her kan slå fort om.

Beitostølen har det meste en god skitur vil kreve.

Rondane

Med f.eks utgangspunkt i Atna / Sollia nord i Hedemark har du et enorm fint terreng for skigåing. Veivalgene er mange og ulike utfordringer står i kø. Anbefaler å velge en tur som ut fra dine treningforutsettinger. Kle deg for høyfjellet og raskt værskifte. En ting du alltid skal huske på når du går utenfor oppkjørte løyper er respekten for naturkreftene, da med spesiell tanke på snøras.

Tenk deg en skyfri dag høyt oppe i fjellet, solen varmer og raste med kakao og noe godt å spise.

Synnfjellet:

Synnfjellet er en plass som mange burde ta en tur innom. Mange fine løyper og muligheter. Her finnes også en alpinbakken om du ønsker nedoverski. De er flinke med å kjøre opp løyper og en stor fordel med dette område er at det som oftest er snørikt tidlig på høsten til langt utover våren. Kan være en plass til mer aktive skiløperene på høsten og de som kan tenke seg en varm vårtur når solen tar god tak.

Andre fine turområder:

Hedmark og Oppland kan tilby mange andre fantastiske utfartsplasser for skiglade mennesker. Det kan nevnes: Trysil, Savalen, Femund, Høvringen, Dovrefjell, Gålå, Austli/Skeikampen og selvfølgelig Jotunheimen og mange til

Noen enkle turtips:·

– Kle deg lett når du går og kle på deg tørt når du setter deg ned for å spise.
– Smør skiene etter dagens føre. Smør festevoks fra hælen til ca 30-40 cm forran tåspissen
– Ha alltid vindtett tøy ytterst
– Lue er lurt å ha på seg. Husk mye varmetap igjennom hode.
– Om du tar turen på høyfjellet, så vær utrustet til å møte dårlig vær. Spesielt om værmeldingen ikke er helt topp
– Om solen er sterk bruk solkrem og solbriller

God tur!

(Frank Tore)

Jeg har vært på mange plasser i Norge på ski og hatt ulike, men veldig fine opplevelser.
Det være seg flate vidder, skogkledde åser, høye topper og fjell som stuper i havet. Opplevelsene er mange og noen av de erfaringene vil jeg ta opp her, som kan være et råd til de mer uerfarene.

Stikkordet her er i hovedsak naturkreftene. De vil jeg si vi alle bør respektere. Men det hender dessverre at det går galt noen ganger. Men enkle forhåndsregler kunne det ha gått mye bedre. Vi husker hvordan det går med Severin Suveren på hans turer!

I lysløypa hjemme går det stort sett greit. Her er det bare snakk om å ta hensyn til hverandre. For eksempel om et barn kommer i motsatt retning enn lysløype- runden tilsier, er det lettere for oss voksne å flytte oss ut av sporet enn barnet. Lysløypa er en plass alle er velkommen, og skal reise hjem med en positiv ski- opplevelse.

Valg av dagstur

I dag går det lett, tenker du, og turen er bare en drøm, så nå går jeg litt lengre enn jeg tenkte. Joda, helt til du snur. Da viser det seg at det har vært medvind, og dermed kan turen hjem bli dobbel så lang. De siste minuttene mot bilen kan bli veldig lange, med lavt blodsukker og lett skjelvende ben. Et råd er å alltid ha med litt drikke og en liten sjokolade eller lignende.

En annen klassisk feilberegning vi kan gjøre, er at løypeprofilen er slik at det mye nedover først på dagen. Da kan jeg love deg at de sist bakkene opp igjen kan bli litt seige!

Lengre turer i fjellet

Kart og kompass burde være med i sekken. Selv i de områder du er kjent! Et god tips her, er at det ligger fast i sekkelomma. Sammen med kartet og kompasset legger jeg også en lyskule-penn, som kan fungere som nødbluss.
Men en ting er det å ha det med seg, det andre er å kunne bruke det. Å øve seg litt på kart kan være lurt. Kanskje prøve turorientering om sommeren sammen med familien. Det er hyggelig og finnes mange plasser. Du får som oftest kjøpt det i din lokale sportsbutikk.

GPS er blitt mer og mer utbredt som alternativ til kartet og kompasset. Den er nøyaktig og kan lose deg trygt hjem. Pass på at den ikke er batteri-tom for det kan jo skje selv den beste, eller? Men husk at det kan finnes områder der den ikke har dekning. Så tåke og dårlig sikt skal man respektere selv i lokalkjent område.

Kjenner du noen plasser der GPS ikke fungerer?
Har du historier om da du gikk i tåka og din følelse da?
Hva har du med i tursekken?

Mobil kan være en falsk trygghet i fjellet, selv om dekningen har blitt mye bedre. Her er det mange plasser det ikke er muligheter for å ringe. Her er det fordel å søke etter en liten topp som kan gi deg bra dekning.
Det å love å ringe til bestemte tider, kan skape utrygghet hjemme, om ikke det finnes dekning i det område du er i. Også var det batteriene igjen da!!!

Har du tips om hvilken mobiltelefon og nettleverandør som er best i ulike fjellområder hører vi gjerne fra deg.

Skredfare

Skredfare er en ting du skal tenke på når man velger rute til toppen av et fjell , eller «bare» en liten åsside. Noen plasser i fjellnorge går det faste skred hvert år. Andre plasser er det dessverre skiløpere som utløser. Hvis ei gruppe kommer til et område dere ikke føler dere trygg, på anbefaler jeg ikke å gå samlet over, om dere har bestemt dere for å krysse fjellsiden. Å løsne litt på utstyret og kanskje gå med bindingene oppe kan i noen tilfeller være lurt.
En fin famile- aktiviet kan være å lære og ta snøprofil (skredprøve) ved å grave en loddrett vegg i en liten helling og se hvordan snølagene ligger i forhold til hverandre.

Har du noen erfaringer og råd angående skredfare?

Grav en snøhule

En annen fin familie-aktivitet som man kan få bruk for i fjellet er å grave snøhule. En sikkelig snøhule tar tid å grave, opptil 3-4 timer. Å overnatte i en slik snøhule er lunt å godt og litt spennende. Kan være greit å ha erfart i nærområdet først. Et godt råd ved graving av slik snøhule er å ha på seg vanntett tøy og finne en skrent som er såpass bratt at du får avsetting for all den snøen som skal ut. Husk å stikke et lite luftehull i taket.

Blindt lys

Blindt lys har jeg opplevd flere ganger. Dvs lyset er slik, at terrenget går helt i ett. På det verste kan alt være hvitt rundt deg og ingen holdepunkter å feste blikket på. En gang måtte vi gå å føle oss fram med skistavene, som om vi gikk med blindestokk. Om du ikke klarer å lese terrenget, da anbefales det å sette seg ned og ta en pause for å se om lyset gir seg, spesielt om du er i bratt område.

Ikke la været lure deg!

Veldig ofte har jeg opplevd at det kan være tåkete og trist nede i bygda/byen og knallvær med blå himmel litt oppe i høyden. La deg ikke bli lurt av dårlig skivær, bare med å se deg ut av vinduet hjemme.

Et siste turtips jeg skal ta med i denne omgang, er og ikke legge bort skiene etter påske. Om du vil oppleve varme fine turer på fjellet, er tiden etter påske kjempefin. Solen varmer utrolig godt og du kan grave en liten snøborg og virkelig har det koselig. Selv synes jeg den tiden i fjellet er den fineste.

Ønsker gjerne turtips fra deg som du kan dele med andre lesere. Skriv inn!

God tur og husk at vi har 10 fjellvettsregler som ikke er så dumme å tenke på!

(Frank Tore Berntsen)

Jeg skyver skiene foran meg i løssnøen, det er så vidt at tuppene bryter overflaten. Det er så stilt at jeg bare hører lyden fra mine egne bevegelser. Da blir jeg vàr en lyd fra oppe i granene, og der ser jeg dem, de karakteristiske grankorsnebbene. Hannene med rustrød rygg og bryst og hunnene med grønnskjær i fargene. De har gode tider nå med ubegrensede frømengder. Oppe på toppskuddene sitter fuglene og plukker ut frøene. Og det er ikke bare seg selv de plukker til, de forer ungene med frø. Ungene kommer til i februar/mars, enda mens vinterkulda sitter i. Jeg har selv sett foring av unge allerede så tidlig som 21. februar i et godt frøår. Dette er for at det skal bli rikelig med mat til ungene for i april slipper konglene frøene.

Det ble ikke bare med den opplevelsen på denne skituren for ikke langt etterpå farer det opp en orrhane et par meter foran skituppene. Den lå i dokk og hadde ligget lenge for gropa under snøen var full av møkk. Orrfugl og ryper ligger ofte i dokk under snøen og har det lunt selv om kulde og vind regjerer over dem. Det er ikke uvanlig at de trykker så hardt at de ikke flyr opp før skiene er rett over. De har alltid lett for å skaffe seg mat om vinteren fordi de eter skudd, spesielt på bjørk.

Har du ikke opplevd dette? Da bør du finne frem de gamle brede treskiene eller fjellskiene og gå fritt omkring i terrenget, det er alltid noe å oppleve eller noe rart å se utenfor de oppkjørte løypene. Korsnebbene finner du helst i granskogen og orrene i blandingsskog og bjørkeskog.

(Torstein Hervland)

Min umiddelbare refleksjon var hvordan utslippsregnskapet blir ved all kjøringen for å komme til og fra idrettsarrangementer? Idrett og trening er viktig for å holde helsa ved like, men hva koster det for miljøet som gir grunnlaget for livet vårt med det store resursforbruket som ofte følger med?

Er vi bevisste på hvilken belastning det er for livsgrunnlaget vårt når vi kjører lange strekninger for å komme til spesielle arrangementer? Tenker arrangørene over hva ?prisen? er for ?å legge til rette? med tekniske installasjoner, prepareringsmaskiner og snøkanoner m.m.m.?

Eliteløperen Gudmund Skjeldal forsto dette da han var på toppen av sin karriere på 90 tallet, han tok konsekvensen av det og hoppet av. Han gjennomskuet sponsorpresset, forbruksjaget og kommersialiseringen. Sammen med Vegard Ulvang og flere andre toppidrettsutøvere frontet han kampanjen Hvit Vinter tidligere i vinter i et forsøk på å bevisstgjøre oss til å ta konsekvensen av våre handlinger og ikke bare komme med tomt prat.

I kampen for å få beholde vintrene hvite er det stort behov for nytenkning. Hvordan kan interessen for idrett og kroppsoppbygging stimuleres på enklere måter som ikke legger beslag på så store ressurser? Dette er en utfordring til kreativ tenkning.

(Torstein Hervland)

Jeg gikk en tur fra Sjusjøen til Åstdalen mandag. Da var det klisterføre, og med de værmeldingene som gis ut vil det nok bli det samme på lørdag. Type klister og evt. om det må dekkes til med tørrvoks vet vi mer om senere i uka.

Tren ei hardøkt tirsdag eller onsdag. 6 ganger 3 min i ikke alt for tungt terreng anbefales. Det vil i alle fall jeg gjennomføre. Trening ellers bør være rolige turer på 1 time og 30 min. Vær nøye med å sørge for overskudd. Uten det blir det en stusselig opplevelse.

Mvh Erling Jevne.

(Trenger du smøretips? Se her: http://www.nrk.no/nyheter/ver/skisporet/1.1476210)

Hvordan skal vi klare å unngå dette årlige femomenet og hvorfor er det så vanskelig å smøre denne dagen?
Mange får smurt skiene sine før Birken og det skal koste mest kroner, for er ikke det, det beste da? Det stemmer ikke alltid. Jeg vil her ta opp hvordan jeg tenker når jeg står og smører ski til ulike fører.

FESTEVOKS

Først må man finne riktig smørelomme. Som oftest ligger den fra midt under ankelen og ca 30 til 40 cm foran bindingen. En måte for dere å sjekke det selv hjemme, er å sette skiene på et helt plant underlag og føre et papir fra ene enden, til papiret stopper på andre enden. Ellers er de fleste butikker flinke med å finne riktig smørelomme.

Til birken ville jeg ha rubbet opp smørelommen med et pussepapir (ca. nr 100-120) Jeg pusser godt og bare i lengderetning. Da har du fått en god flate som grunnvoksen kan feste seg i.

Til grunnvoks blir det brukt en kald voks, grunnvalla, en gummismøring som heter Power Grip, eller isklister.
Denne grunnvoksen legges på og brennes inn med et smørejern som en tynn hinne.

Så er det dagen voks. Den legger jeg i 3-5 tynne lag. Det gir jevnere voks og mulighet for å smøre i pyramideform. Dvs. jeg smører kortere og kortere for hvert lag jeg legger. Smører du like langt for hvert lag, vil skiene subbe mer og medfører dårligere glid.

Det florerer av valgmuligheter for festevoks. Jeg ville ha valg en voks som takler et vidt spekter av fører. Min erfaring med Power grip som grunnvoks, er at den voksen du legger over, blir mye videre i sitt bruksområde.
Ellers vil jeg bare si at jeg generelt bruker mye mer vanlig syntetisk voks enn fluor voks.

Dersom det blir klisterføre:

Om vi skulle møte klisterføre i Birken i år, så legger vi et tynt lag med isklister i bunn i hele smørelommen til klisteret. Smørelommen til klister er ca 3-4 cm kortere enn til tørrvoks.

Dagen klister legger du oppå isklisteret, men stopper ca 3-4 cm før enden på isklisteret.
Dette er viktig fordi klisteret har en tendens til å skli bakover og feste seg til bakskia. Om du har en slik lomme med bare isklister, vil dagens klister feste seg til det og stoppe der. En slik klisterlegging tror jeg vil kunne gi deg 5 min. bedre tid fra Sjusjøen og til mål!

Et veldig godt alternativ til de vanskelige førene rundt null, der snøkvaliteten skifter ofte ( f.eks Birken) er Rex Tape Grip universal.

I dag f.eks gjorde jeg det veldig enkelt og smurte med Rex Grip Tape universal. Det var fullkomne Birken-ski. Jeg var i områder som var isete, fuktige snø og tørrere snø i skyggen. Denne grip-tapen tåler store variasjoner i snøen og beholder fortsatt sine glid- og feste-egenskaper. Denne grip-tapen fikk en sekser ( 6 ) i test, siste nr. i bladet skisport.

GLIDER

Gliding av ski er også viktig. Skal du velge fluor, pulver eller topping osv? Generelt kan jeg si at ved kaldt føre, kan de billigste gliderne fungere bedre enn fluorpulver osv. Er det mildt kommer fluor til sin rette.

Men skal du få full utnytte av dagens glider, HF glider eller pulver m.m, bør du ha mettet skiene godt. En enkel måte å gjøre det på nå, er en flytende Base Oil og 2-3 lag med blå glider.

Deretter er det klart til dagens glider, som må velges etter temperatur og luftfuktighet. Er det kaldt og tørt er behovet for fluor lite. Er det derimot varmt og fuktig kan fluor være en fordel.

Mange som går Birken ønsker å bruke fluorpulver. Her kan jeg si at det er liten vits om du ikke har et god mettet ski. Så et godt råd er å bruke litt tid på det.

En annen ting med pulver, er at det er dette produkt du kan feile mest med, når du legger det. Feil legging av pulver, kan medføre dårligere glid, enn om du hadde stoppet med en HF-glider.

På klassiske ski kan en topp gliding bli ødelagt om man legger festevoksen feil. Så bruk litt tid på å bli kjent med skiene din. Hvor mye festevoks tåler den?, hvor stor slitasje har jeg på skien mine? og hvor er smørelommen?.

GENERELLE RÅD

x Om du begynner å bli/er sliten kan skien bli bakglatt. Prøv å gå teknisk riktig og god tyngdeoverføring

x Om det er løse løyper, kan det være en fordel å velge et hakk mykere voks for å få feste.

x Omdet er høy luftfuktighet, kan det også være en fordel å velge et hakk mykere voks for å få godt feste

x Om fare for ising under skiet, så prøv å skli mer på skiet og ikke løft det så høyt opp bak.

x Ikke legg et varmt ski ned i snøen, fordi da rimer det raskt og kan gi ising.

x Smør festevoksen i pyramide.

x Ha en 3-4 cm- buffersone bak på klisterlegging

x Om du føler deg sliten og har bakglatte ski, har sikkert mange andre rundt deg det samme.

x Velg voks som takler flest mulig snøtyper.

x Tape Grip kan være et godt alternativ spesielt om du føler deg usikker ved valg av voks.

x Finn smørelommen på skiene dine.

Ønsker deg god tur over fjellet, og send meg gjerne spørsmål om ting du lurer på!

(Frank Tore Berntsen)

Se Frank Tores smøretips i nett-TV: http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/214340

Hadde for øvrig ei fin økt med 5 ganger 5 min onsdag den 7. med Kjell Rusten. Han er en av veldig, veldig mange som trener med birken som sesongens store mål. – Jeg tar deg snart igjen Erling, sa han etter et av dragene. Vi får se på det, Kjell! Men å ha god psyke og tro er viktig.

Viktig å ha overskudd

Uansett hvor godt eller dårlig trent en måtte være, så er det veldig viktig å skaffe seg skikkelig overskudd de siste dagene. Uten overskudd klarer en ikke å yte sitt beste lørdag den 17. Nok søvn er et godt bidrag i så måte.

(Erling Jevne)

Lørdag morgen hoppet derfor en kompis og jeg på bussen fra Lillehammer til Rena. I sekken hadde vi skismørning, drikkeflaske og energibarer. For første gang skulle vi gå hele Birkebeinerløypa, og for første gang skulle vi gå over 5 mil på ski i løpet av én dag.. På vei til Rena merket jeg at spenningen i kroppen begynte å stige ganske kraftig, men vi var ved godt mot og fulle av krefter og pågangsmot.

Sistnevne skulle det vise seg at vi kom til å trenge i relativt store mengder. Da vi hoppet ut av bussen på Rena stod nemlig velkomstkomitéen klar. Den bestod av sludd, tett tåke og kladdeføre. Vi tenkte ?det her blir nok en herlig tur?. Så klinte vi på noen lag med smørning og la i vei.

Allerede etter en drøy kilometer måtte vi stoppe og skrape. 4 cm snø satt som limt under de nypreppa skiene. Gli var et fremmedord og det var 53 km igjen til Lillehammer (Og 13 km igjen av den første oppoverbakken..)

Én time senere gikk vi i kjent ?danskestil? oppover bakkene, fortsatt på vei mot den første bakketoppen. Konstant kladding førte til at vi bare kunne glemme å gå teknisk riktig, her var det bare å komme seg opp bakken.

Da vi gikk og svetta og småbanna oppover bakkene, må jeg innrømme at jeg spurte meg selv opptil flere ganger hvorfor jeg hadde meldt meg på dette prøverennet? Jeg fant ikke en eneste god grunn, og kom frem til at jeg ikke kunne ha vært tilregnelig i påmeldingsøyeblikket.

Sinnet vokste proposjonelt med at kreftene forsvant. Hva ville jeg egentlig oppnå med denne turen? Ikke får jeg diplom, og det står jo ikke engang folk langs løypa som ser på meg og tenker ?se der ja, han var sprek gitt!?

Humøret ble noe bedre da jeg fikk i meg en halv banan og en tørr Marie-kjeks på matstasjonen på Kvarstadsetra, og etter 5 timers blodslit staket vi oss inn på oppløpssida. Men da dukket et nytt problem opp. For i det vi gikk i mål på Birkebeineren skistadion følte jeg at ?JA, jeg klarte det! Nå er målet nådd, nå er sesongen over, jeg kan legge skiene i garasjen og finne frem grillen.?

Da var det godt å ha en kompis som kunne minne meg på at ?Ja ja Runar, den 17. er det ut på tur igjen da..?

Gikk en tur lørdag fra Sælen til et stykke forbi Mangsbodarna og retur. Da var det flotte forhold hele veien. Rett før start søndag kom det tre sentimeter snø. Dette førte til at ingen ville gå først å brøyte. Tetklynga gikk rett bak snøscooteren da det var best glid der. Flere hundre løpere lå samla helt fram til åtti kilometer. Vinnertida ble femti min. dårligre enn normalt. Dette viser hvor lite som skal til for å gi en helt annen løpsopplevelse. I tillegg steg tempraturen flere grader rett etter start og forandret føret fra tørrvoks til klister.

Dette kan også skje i Birken. I tillegg forflytter vi oss helt opp til 900 moh. Vasaloppets høyeste punkt er til gjengjeld 500 moh.

Dagens treningstips!

Håper treningen går fint! Tren rolig på de rolige turene. Gå i lett terreng for å få fram godfølelsen og overskuddet.

Tren ei hard økt i helga. Gjerne en distanse med varighet 45-60 min.