For oss er valget enkelt, vil mener det er riktig å prioritere et digitalt nett som kan gi hele landet tilgang til NRKs radiokanaler, ikke bare de som bor i byer. Husk at en kanal som NRK Alltid Nyheter bare er tilgjengelig på FM  for rundt 35 prosent av befolkningen, mens den allerede idag når ut til 80 prosent via det digitale DAB-nettet.   

Folk kommer i fremtiden til å lytte til radio via mange plattformer. Men NRK har som allmennkringkaster et krav om nå ut gratis til alle. Derfor har vi fått det digitale bakkenettet for tv, og derfor må en erstaningsteknologi for FM ha like gode egenskaper og kunne mottas i bil, på stranda, på hytta og i hjemmet uten å tegne et abonnement hos en teleoperatør. Dette begrenser salvsagt teknolgivalget vårt og vi står igjen med de ulike variantene for digital kringkasting innenfor Eureka 147. Når både Danmark, Sverige, Tyskland. England og Frankrike gjør det samme, er vi trygge på at det er et riktig valg til det beste for publikum og radioaktørene i Norge. At vi nå også ser ut til å få til en konstruktiv dialog med IKT-Norge om dette styrker også saken.

Den franske planen har tre trinn frem mot 2013.   

-Innen 1.september 2010 skal alle radiomottakere med display for multimedia, med unntak av bilradioer, kunne ta inn digitalradio.

-Innen 1.september 2012 skal alle nye terminaler, med unntak av bilradioer, kunne ta inn digitalradio.        

-Innen 1.september 2013 skal alle radiomottakere være digitale. 

Det betyr at alle biler som selges i Frankrike etter 2013 må ha digitalradio. Frankrike har valgt DMB audio som digitalradiostandard. Ingen andre land har etter det jeg vet gjort det. For å redusere problemene med ulike standarder rundt om i Europa, er det nå utarbeidet tre ulike profiler, hvor standardprofilen støtter både FM, DAB, DAB+ og DMB audio. Jeg tror det blir umulig å få til en digitalovergang uten en tydelig og forpliktende plan som gir både forbrukere, butikker, importerer og radiobransjen klare føringer for det analoge nettet skal avvikles. Uten en ”trussel” om sorte skjermer hadde nok slaget av Riks-TV bokser ikke gått lie bra. Slik er det med radio også.  

Kilde: World DMB      

Filmen om Max Manus har vakt stor interesse hjemme hos oss. Som historiker er det selvsagt stas å se hvordan en godt fortalt historie på film kan vekke interesse hos en trettenåring. Hun har lest boken om filmen og møtte nylig også Tikken Manus. Det resulterte i nok en bok om temaet, signert av både forfatter og hovedperson. Så vi gledet oss alle fire til å dra på Hjemmefrontsmuseet for å finne ut enda mer. Men der har tiden stått helt stille. Hvor var alle de spennende historiene? Hvor var menneskene? Vi opplevere krigen i Norge ved å gå gjennom en lang korridor med illustrasjoner av slag og viktige hendelser. Men det var ikke gjort noe forsøk på moderne formidling via data eller andre litt mer moderne virkemidler.

Max Manus-filmen viser at vår krigshistorie kan fortelles på nye måter og på den måten nå yngre og nye grupper. Vi fant lite av det på Hjemmefrontmuseet. Men barna i familien er jo høflige og sa de hadde stor glede av besøket. Vi voksne var litt mer skuffet for å si det slik. Debatten om vår krigshistorier blusset opp i forbindelse med premieren på filmen. La oss håpet at det kan føre til en videreutvikling av hjemmefrontmuseet. Det fortjener både de som deltok i kampen om vår frihet og kommende generasjoner som skal lære noe av det.

Resultatet er at på de årene som har gått, har antall radioer som nå må skiftes ut steget fra år til år. Det er vanskelig å forstå hvilken hensikt IKT-Norge hadde med å gi forbrukerne dette rådet. Like vanskelig er det å forstå Forbrukerrådets manglende engasjement for å få frem god og nøktern informasjon om dette temaet.  

Nå har 640 000 nordmenn tilgang til en DAB-digitalradio. Det burde vært flere. Men radioene virker fortsatt. Skremselspropagandaen fra IKT-Norge har ikke slått til.  DRM har vi ikke sett noe mer til. Men det betyr nok ikke at siste ord er sakt. Utflatingen av salgstallene for DAB-radio trigger helt sikkert IKT-Norge til å sende ut nye meldinger og skrive kronikker om hvor håpløst DAB er. Desksjefene i avisene kan på nytt ta i bruk den flotte tittelen: DAB dabber av…… Heldigvis er det ikke slik. Men kanskje en våken journalist kunne prøve å finne ut hvorfor det nå har gått to år siden den ledige kapasiteten i sendenettet skulle ha vært lyst ut?     

NRK Båtvær er en av de mange nisjekanalene som DAB åpner for. Med dagens FM-nett er det allerede mange populære innholdsaktører som ikke får sendeplass. NRK Båtvær er en kanal som ikke hadde eksistert uten DAB. Spigseth mener at nybakte bileiere på tur i Norge ikke har bruk for NRK Båtvær. Det har han nok rett i. Men landets fiskere, redningstjeneste og fritidsbåteiere stiller seg nok mer positive til en kanal som NRK Båtvær. Denne kanalen letter deres arbeid og reduserer mulighetene for ulykker på sjøen.  Digitalradio må ha en kringkastingsbasert primærdistribusjon som når frem til alle, enten det er i bil, i hjemmet, på hytta eller i båten.

Derfor blir vi i Digitalradio Norge glade over at stadig flere land velger en DAB-variant som primærdistribusjon for radio og for at stadig flere radioapparater er beregnet for både FM, DAB, DAB+ og signaler via Internett. At svenskene går for DAB+ er derfor helt uproblematisk når radioprodusentene produserer mottakere som tar i mot begge variantene.  

Det som derimot bekymrer, er at digitalovergangen i Norge tar for lang tid. Det medfører at kommersiell radio blir hengende igjen på FM med stadig færre lyttere og manglende økonomi til å investere i digitalovergangen. Det kan på sikt få store konsekvenser for radioens stilling i Norge og burde bekymre alle som er opptatt av norsk språk og kultur.  

Tilslutt vil jeg gjerne invitere kameraten til Spigsteh til å ta kontakt med NRK. Så kan vi sammen sjekke ut sendeforholdene der han bor på Torshov. Vi er avhengig av tilbakemeldinger når vi bygger ut kringkastingsnett for å kunne justere og bedre mottaksforholdene. Derfor er vi veldig glade for slike henvendelser. Det er den eneste måten dagens lyttere kan få et bedre tilbud, uansett hvor de bor.

Dette ser nå til at DAB-salget i Norge har stabilisert seg på rundt 60 000 radioer i året.  

 I fraværet av tydelige politiske signaler, knyttet til radioens fremtid, vil det trolig være vanskelig å oppnå større salg enn dette. Hadde derimot myndighetene gitt forbrukerne klar beskjed om at FM skal legges ned, ville vi utvilsomt oppnådd et helt annet salgstall.

Undersøkelsen fra TNS Gallup viser at det til nå er solgt 290 000 DAB-radioer totalt i Norge. 

Overgangen fra det analoge bakkenettet til digital-TV har vært en stor suksess og har gitt hele landet tilgang til et bedre tv-tilbud. Det er en klar paralellell mellom digitaliseringen av TV-mediet og radioen. Det er ingen tvil om at det vellykkede skiftet til digitalt TV-system var helt avhengig av tydelige føringer fra myndighetene om analog slukking. Salget av digitale TV-bokser rundt om i landet tok først av i perioden før analog slukking fant sted. Situasjonen vil være den samme for radio. Myndighetene må derfor innse at ingen er tjent med en langvarig digitalovergang for radio. Både lytterne og radioaktørene rammes av den store usikkerheten dette skaper.

 I Norge er utbredelsen av DAB digitalradioer større enn i de fleste europeiske land. Bare Danmark og England ligger foran i utviklingen. DAB-nettet ble utvidet i 2008 og 80 prosent av befolkningen kan nå ta inn sendingene. Flere radiokanaler er kun å finne på digitalnettet. I Sverige arbeides det med planer om digitalradio fra 2010. – 2008 har vært et spennende år for digitalradio, hvor særlig sterke signaler fra bilbransjen baner vei for optimisme. Nå håper vi at digitalisering av radioen vil inngå som en viktig del partienes mediepolitikk og vi har foran valgkampen åpnet for dialog med alle de politiske partiene om dette. En plan for digitaliseringen av radioen og avvikling av FM må foreligge i løpet av kommende stortingsperiode. 

Oversikten fra DRDB viser at det for hele 2008 ble det solgt over to millioner digiatalradioer. Det betyr at det finnes over 8,5 millioner radioer i Storbritannia. Dette er en økning på 3 prosent i forhold til 2007, mens salget av analoge radioer ble redusert med 7 prosent.

Det betyr at DAB beholder markedsposisjonen i forhold til analog radio, men heller ikke noe mer. Spørsmålet er om det er mulig å få til en rask nok vekst i DAB-salget i forhold til FM-radioer uten et klarere signal om et teknologiskifte. En vekst på 2-3 prosent i året vil bety at det tar for lang tid før DAB-digitalradio blir en så sterk konkurrent til FM at de kommersielle stasjonene blir heldigitale. Men samtidig reduseres lyttingen på FM-plattformen sakte fra år til år og inntektene til de kommersielle stasjonene reduseres tilsvarende. Tror det kan være fornuftig at myndighetene både her i landet og Storbritannia tenker gjennom hvor lurt det er at teknologiskiftet trekker ut i tid.

I Norge kommer tallene for salgsutviklingenm på torsdag.

Dette viser FM-nettets store svakhet: det er flere som ønsker å sende enn det er plass. Begge de to siste konsesjonsrundene for analog radio har endt opp med krangel og uenighet om det meste. De eneste som får noe ut av dette, er advokatene.

Dette må være siste runde med denne type konsesjonsrunder. Nå kan de analoge konsesjonene løpe ut. Så overtar digital radiostribusjon med god plass til mange aktører og det blir lytterne som avgjør hvilke stasjoner og programmer som skal leve videre.

Mange har ventet spent på denne utredningen og jeg mener det er veldig bra at den slår fast at en digitalisering av radiomediet er framtiden for radio i Sverige. Rapportens konklusjoner og anbefalinger er helt i tråd med NRKs syn her i Norge. Ikke bare er det forbundet med enorme kostnader å fortsette med FM, men innholdet for svenske radiolyttere vil bli langt bedre ved å satse digitalt.

Sveriges DAB-nett dekker i dag rundt 85 prosent av befolkningen. Utvalget foreslår at det etableres totalt fire multipleks, og at kapasiteten deles mellom Sveriges Radio og de kommersielle radioaktørene. Per i dag finnes det ingen riksdekkende kommersielle radiokanaler i Sverige. Fortsetter den svenske utbyggingen av det digitale radionettet kan de snart få plass til rundt 80 riksdekkende digitale radiokanaler.

Utvalget mener det er på høy tid at det skapes forutsetninger for å kunne sende radio digitalt i Sverige, og anbefaler at det lyses ut konsesjoner for kommersiell riksdekkende digitalradio.  Disse konsesjonene skal være gratis, mens de analoge FM-konsesjonene for lokalradio fortsatt skal koste penger, foreslår utvalget.

I Sverige består kommersiell radio av en rekke lokale stasjoner som stort sett er tilsluttet selskapene MTG eller SBS. Disse to selskapene har sammen med Sveriges Radio bedt om at forholdene nå legges til rette for digitalradio.

Det er av stor betydning at hele radiobransjen står sammen om en overgang til digitalradio. Derfor er det svært gledelig at Sverige ser ut til å komme etter. Sammen med Danmark og Sverige får vi snart et stort skandinavisk digitalradiomarket som vil gi forbrukerne et bredt og godt utvalg av mottakere i årene framover.