sxsw – P1-musikk http://blogg.nrk.no/p1musikk Bare enda et NRK-blogger-nettsted Mon, 23 Mar 2009 05:09:47 +0000 nb-NO hourly 1 https://wordpress.org/?v=4.9.2 Åpningstale av Quincy Jones http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/apningstale-av-quincy-jones/ http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/apningstale-av-quincy-jones/#respond Fri, 20 Mar 2009 00:25:33 +0000 http://blogg.nrk.no/p1musikk/archives/2009/03/apningstale-av-quincy-jones.html Les videre ]]> Årets åpningstale ble holdt av Quincy Jones. Han er en levende legende i musikkbransjen, med godt over 50 års fartstid. Han startet med jazz, produserte Thriller og Off The Wall med Michal Jackson, arrangerte innsettelsesseremonien for Bill Clinton i 1993, og har hodet fullt av planer som skal fylle de neste 20 årene. 14. mars fyllte han 76 år, og han har ingen planer om å gi seg.quincy-jones-180309-2.jpgOppveksten var temmelig spesiell i Chicago på 30-tallet, og han var fast bestemt på å bli gangster når han ble stor. Gangstere var de eneste rollemodellene han og vennene hadde, men da han var 11 år og helt tilfeldig kom over et piano, var han solgt. Siden har han ikke sett seg tilbake, og når han sier at han har vært så heldig å jobbe med 95% av gigantene i musikkbransjen, er det ikke engang skryt. Han startet med Lionel Hampton, har jobbet med Dizzie Gillespie, Miles Davis, Herbie Hancock, nevnte Michael Jackson, Frank Sinatra, Count Basie, Duke Ellington, og Ray Charles som han var venner med fra han var 14 år. I tillegg har han produsert film (The Colour Purple, med Steven Spielberg som regissør), han har komponert for film, han produserte og ledet innspillingen av We Are The World, kort sagt – lista er imponerende. I tillegg har han altså også produsert tidenes mestselgende LP, Thriller, som har solgt et sted mellom 50 og 100 millioner eksemplarer.quincy-jones-180309-7.jpgÅpningstalen på SXSW varte i to og en halv time, og vi fikk mange innblikk i en utrolig karriere. Quincy Jones er også en humorist, og han kom med flere morsomheter. Han må vel også være det beste beviset på at pensjonsalder under 80 er for lavt: «When you get over the hill, is when the speed picks up» og «I have been celebrating my birthday now for weeks, but I have no plans to give in. Han er levende opptatt av å bevare musikkindustrien, i vid betydning, og er en sterk motstander av ulovlig fildeling. Dessuten har han et sosialt engasjement som har medført mange store prosjekter i tida fremover.I tillegg til det sosiale engasjementet, og musikkaktiviteten, har han vært med på å sprenge mange rasegrenser. Han var den første afro-amerikaneren som ble nominert til en Beste originale sang-pris under Oscarutdelingen i 1968, og samme år ble han også nominert i kategorien for beste filmmusikk. I 1971 ble han den første afro-amerikaner som ledet orkesteret uner Oscarutdelingen, og i 1986 var han den første – og så langt eneste – afro-amerikanske produsenten til å bli nomenert til en Oscar. Til sammen har han blitt nominert sju ganger, og i tillegg har han et utall av Grammy– og andre priser.quincy-jones-180309-6.jpgÅpningstalen var spekket med korte filmklipp frautvalgte høydepunkt i karieren, blant annet da Ray Charles sang My Buddy Quincy, en nydelig ballade, under Montreux Jazz Festval fra 1991. Til slutt i åpningstalen  presenterte han en liten overraskelse. Vinneren av fjorårets America’s Got Talent, 14 år gamle Bianca Ryan og den nylig avhoppede Cubaneren Alfredo Rodriguez, som er hans nyeste artist. Vi fikk et fyrverkeri av en sang, og 22 år gamle Rodriguez viste at han er en av de mest talentfulle og allsidige unge pianistene i vår tid.quincy-jones-180309-8.jpg

]]>
http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/apningstale-av-quincy-jones/feed/ 0
Juliette Lewis på rockern http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/juliette-lewis-pa-rockern/ http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/juliette-lewis-pa-rockern/#respond Thu, 19 Mar 2009 23:11:39 +0000 http://blogg.nrk.no/p1musikk/archives/2009/03/juliette-lewis-pa-rockern.html Les videre ]]> Juliette Lewis er filmskusepilleren som heller ville være punker. Kjent fra filmer som Natural Born Killers, Kalifornia (med Brad Pitt), What’s Eating Gilbert Grape (med Johnny Depp) og over tretti andre, har hun hoppet av filmkarrieren for å synge i band. Første bandet, Juliette Lewis & The Licks er oppløst, og på SXSW kom hun med sitt nye band, Juliette & The New Romantiques.juliette-lewis-180309-10.jpg Juliette Lewis & The New Romantiques spilte på punk- og indieklubben Emo’s, som ble kåret til Austins beste klubb i klassen «alle aldre» tidligere onsdag kveld. Før hun kom på scenen fikk punkegruppa Circle Jerks opp stemningen, og den var på bristepunktet da hun entret scenen. Musikalsk ligger hun i et slags «vennlig» punklandskap, om det går an å si det sånn. Bandet er veldig bra, men all oppmerksomhet er naturlig nok rettet mot vokalisten.juliette-lewis-180309-8.jpg36 år gamle Juliette Lewis er en bra sanger, og skuespillererfaringen kommer godt med i sceneshowet.  Hun har den rette attityden og en veldig sceneautoritet. I bandet merket jeg meg spesielt den kvinnelige bassisten, og de svingte bra. Det er moro å se en så høyprofilert stjerne opptre med en sånn åpenbar glede på en rimelig shabby klubb. Hun vant publikum onsdag kveld. Det er ikke sikkert hun vinner noen priser for musikken sin, men det virker ikke som om det er så farlig så lenge hun har det gøy.juliette-lewis-180309-7.jpgHvis du vil se flere bilder fra konserten, finner du de her.

]]>
http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/20/juliette-lewis-pa-rockern/feed/ 0
Ny dag i Austin,Texas ! http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/14/ny-dag-i-austintexas/ http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/14/ny-dag-i-austintexas/#respond Sat, 14 Mar 2009 15:28:00 +0000 http://blogg.nrk.no/p1musikk/archives/2009/03/ny-dag-i-austintexas.html Les videre ]]> Å våkne i Texas til gode nyheter om at Liverpool har most Manchester United og at regnbygene utenfor har blåst bort i løpet av natta er flotte greier. Før jeg stikker ut for å sjekke utvalget av cowboyboots – her er en kjapp oppsummering av fredagskvelden. Musikkspillet «A ride with Bob» var faktisk underholdende, veldig bra musikalsk (western swing, western swing og mer western swing) og om du ikke vet hvem western-swing kongen Bob Wills er har du kanskje hørt låtene San Antonio Rose og Miles and Miles of Texas??

Ray Benson og resten av Asleep at the Wheel pluss de andre skuespillerne i A ride with Bob

Etter en kjapp pitstop for litt mat fikk jeg med meg siste del av konserten med Leroi Brothers på Continental Club. Med brødrene Steve og Joe Doerr i front leverte de bredbeint, twangy Texasrock som holder i massevis.

Etter en halvtimes pause var det klart for elleville Southern Culture on the Skids som mikser surfmusikk med country, og grumsete garasjerock med fengende refrenger.

I tillegg til å ha bra band på scenen hver dag er Continental Club også et sted hvor andre musikere gjerne møtes og igår kveld var ikke noe unntak. Lee Ann Atherton som har vært vertskap for våre livesendinger fra SXSW i Austin gjennom flere år var på plass og hun introduserte oss bl.a for bluesmannen CC Adcock som kunne fortelle om artige konserter i bl.a Bergen og Halden (Down on the Farm). En annen trivelig kar vi møtte var Bucky Baxter som spilte i bandet til Steve Earle da han slo igjennom på 80-tallet og i perioden 1992-1999 spilte i bandet til selveste Bob Dylan. (Les mer om Bucky her )Baxter var i byen for å være med på den interaktive delen av SXSW. Han karakteriserte seg selv som «en gammel hippie» som var på vei

inn i internettverdenen gjennom prosjektet Moontoast.

Stay tuned……….som de sier på den lokale radiostasjonen her borte 🙂

]]>
http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/14/ny-dag-i-austintexas/feed/ 0
Endelig i Austin ! http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/13/endelig-i-austin/ http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/13/endelig-i-austin/#comments Fri, 13 Mar 2009 21:48:00 +0000 http://blogg.nrk.no/p1musikk/archives/2009/03/endelig-i-austin.html Les videre ]]>

Etter 14 timer i KLMs selskap og 4 timers biltur fra Houston til Austin og en god natts søvn så er jeg klar for «The live music capital of the world». Og det med rette – livetilbudet på en vanlig fredagskveld er imponerende. Selvsagt er det masse country og blues, men også mye sprek rock av alle slag. For folk flest i Austin er det å gå ut å høre livemusikk bare noe man gjør enten det er hverdag eller helg, og South By Southwest (SXSW) som verdens største musikkonferanse og musikkfestival er bare noe de opplever trekker enda flere turister og musikere til byen. Fram til musikkdelen av SXSW starter på onsdag er det film og interaktivdelen av festivalen som foregår.

For virkelig å finne Texas og Austinstemingen skal jeg ikveld på musical. (Jeg hater musicals -dypt og inderlig, og har prestert å sovne på Chess, Miss Saigon og Sunset Boulevard før jeg kom til fornuft)

Kveldens musical er imidlertid noe annerledes. «A ride with Bob»er historien om Bob Wills, en pioner innenfor country og spesielt western swing – og det er Ray Benson og hans Asleep at the Wheel- kanskje verdens beste nåværende western-swing band som tar oss igjennom historien om musikken til Bob Wills og hans betydning for amerikansk musikk.

Utover kvelden ligger det an til et gjensyn og gjenhør med en av mine countryrockhelter gjennom alle tider, Joe Ely – en kar som har mange venner i Norge.

Det er mange nordmenn som besøker Austin i dagene rundt SXSW og et vannhull hvor du garantert treffer endel av dem er smått legendariske Continental Club hvor det alltid er masse folk og bra stemning ikveld er det et et klassisk Austinband;

Leroi Brothers og Southern Culture On The Skids som står på scenen.

Catch you later !

Robert Sætervik

]]>
http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/13/endelig-i-austin/feed/ 3
Bare dager igjen! http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/11/bare-dager-igjen/ http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/11/bare-dager-igjen/#respond Wed, 11 Mar 2009 10:57:00 +0000 http://blogg.nrk.no/p1musikk/archives/2009/03/bare-dager-igjen.html Les videre ]]>

Nå er det ikke lenge igjen før førstemann setter seg på flyet over det store vannet for å være med på årets South by South-festival! Mikrofoner er pakka, mobilkameraene pussa og innreisetillatelsen i boks, da gjelder det bare å komme seg opp tidsnok til å rekke flyet.

Her på bloggen skal vi dele våre opplevelser fra «verdens live-hovedstad», så det er bare å titte innom!

]]>
http://blogg.nrk.no/p1musikk/2009/03/11/bare-dager-igjen/feed/ 0