Hadde en sett for mange dårlige filmer om forskjellige former for organismer som tar hevn, kunne vi kanskje trodd at det hele har en sammenheng?
Uansett, søppelfyllinga ved E6 er til tider så illeluktende at den er trafikkfarlig for sarte neser. Og det er gammel moro som stinker, trolig søppel fra 70-tallet, et eller annet sted der nede i avgrunnen. Søppelfyllinger lukter jo. Det skal vanskelig skjules at forråtnelse fører til gasser som ikke akkurat dufter nydusjet – men i Moss er lukta usannsynlig fæl.

Fylkesmannen sier klart i fra at dette må løses, og at vi snakker i et 100-års perspektiv hvis ikke noe gjøres nå. Hittil har ikke akkurat MOVAR bevist noe som helst annet enn at de ikke får dreis på elendet. Resultatet er at stanken besudler byens omdømme. Å satse på nok en fredning av lukta om 100 år er i alle fall ingen god idé!

Og avisa, som tradisjonelt skal være på pletten når noe stinker, ja den må du lete lengre etter nå. For i Moss forsvinner 97 års avishistorie når Moss Dagblad nå går inn. Også Halden mister sin nummer to-avis, Halden Dagblad. Mange vil hevde at en by klarer seg godt med en avis, men alle vet at det skal to eller flere til for å utfordre hverandre, til å sørge for fremdrift. Eieren, A-pressen, har tapt store penger opp gjennom årene. Ja, ifølge Dagens Næringsliv har Moss Dagblad faktisk ikke tjent penger for sin eier et eneste av sine nesten 100 år i drift.

Finanskrisen er kanskje det som vipper de to avisene ned i grava nå, for annonseinntektene svikter. Men i vår tid taper selv friske meninger mot bunnlinjekravene. De tradisjonelle partiavisene ble ikke stiftet for å være pengemaskiner, men for å avlevere et budskap, for å utvikle lokalsamfunnet. Nå er budskapet å levere avkastning. Og klarer avisene ikke det, er det bare å pakke sammen. Det er nesten like brutalt som en kveld på byen.

For en tur i Moss en lørdagskveld frister heller ikke så veldig. Nattelivet kan bli i overkant utagerende har vi forstått, uten å ha sett det med selvsyn. Ikke det at jeg har sett nattelivet noe annet sted heller. Alderen krever som kjent sitt, og i sofakroken er det heldigvis sjeldent jeg blir tilbudt juling.

Skal en tro de som har greie på det, er det få på middagshøyden som i det hele tatt frekventerer nattelivet i Østfold i disse ulvetider. Det er ungdommen som har penger og mot til å feste, og dermed møter tullingene som tror vold inngir respekt.

Når en natteravn, en av de som frivillig har tatt på seg å passe på blir slått ned, har det heldigvis den effekten at episoden vekker allmenn avsky. Vi får øynene opp for at ikke alt er en idyll. Men fra å gå i et fakkeltog til å gjøre noe med selve problemet, er veien selvsagt lang. Og vi har alle ansvar for at avskyresolusjonene blir omsatt i handling. Og det haster! For allerede i kveld skal både folk og Natteravner på byen igjen.

God helg!