Hvorfor kan man fornærme ei jente ved å kalle henne ei burugle, eller andre fugler for den saks skyld; gås, røy, kakkelhøne, etc. etc.

Osenbanden prøver å finne svaret.

Og apropos ugle…

Ukas dogmeradio besto av at onde Gjermund fra Bodø vant fram med dette forslaget:

«Syns grete ska få prøv sæ som håndballkeeper på ei Byåsentrening.»

Som sagt, så gjort. Hør hvordan det gikk her.

Ekstra nyfikne personer kan også overvære den pinlige, for ikke å snakke om smertefulle, seansen på P3 TV her.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/FDwwAaVmnf4" width="425" height="350" wmode="transparent" /]

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/NyueaKT-stI" width="425" height="350" wmode="transparent" /]

Om julekaker

 Surprise, surprise!

Hva er det i det hele tatt vi kan som var helt normalt å kunne før?

– vi kan ikke bygge våre egne hus

– vi kan ikke sy klær

– vi vet ikke hvordan vi skifter en pakning

– vi klarer ikke å få fire bordbein til å bli like lange

– vi har problemer med å lappe sykkeldekk

– vi kan ikke koke torsk

– vi kan ikke få skikkelig fyr i ovnen engang

– og hvis vaskemaskinen streiker, ja, da står vi der

For en ubrukelig generasjon!

«Jeg vil at Grete skal holde en høylytt og forbrukskritisk tale på et kjøpesenter. Ødelegge julehysteriet. Vi kjøper som gale!» Forbrukstale på Trondheim Torg

Som sagt, så gjort. Grensene for hva som er pinlig å gjøre i det offentlige rom har forlengst strukket seg, for ikke å si forduftet. Dagen gikk derfor med til å forberede denne talen. For å få noen eksakte tall på hvor skammelig det faktisk står til med den norske forbrukskulturen, tok jeg kontakt med Mekonnen Germiso i Framtiden i våre hender. Han henviste meg til disse sidene:

http://www.framtiden.no/filer/Faktaark_forbruk.pdf

http://www.framtiden.no/filer/R200702_Okologisk_utsyn.pdf

Her finner man temmelig desillusjonerende informasjon om den gjengse nordmann og dens forbruk – altså ikke særlig oppløftende. Vi er fantatisk dårlige forbilder for innbyggere i u-land.

I Osenbandenredaksjonen bestemte vi at jeg skulle fremføre talen på kjøpesenteret på direktesendt radio. Da klokka nærmet seg 16:00 tok jeg derfor med meg både tale, ropert og vaktsjef Line Forsmo som skulle holde mikrofonen for meg ned på Trondheim torg.

Det begynte bra. Jeg følte at jeg hadde kontakt med publikum og at de hørte oppmerksomt på mitt budskap. Men dessverre tok gleden slutt etter et knapt minutt; ikke på grunn av innsatsen, men på grunn av en vekter på kjøpesenteret som ikke likte verken talen eller meg. Etter at han hadde forlangt flere ganger at jeg måtte slå av mikrofonen, tok han meg hardt i armen og røsket mikrofonen fra hverandre. Deretter hadde vi en alvorsprat – av lufta – som på et tidspunkt førte til at jeg kalte ham en kuk (noe som i etterpåklokskapens lys var unødvendig, men der og da fullstendig relevant ettersom jeg var sint fordi han jo hadde tatt et så hardt tak i armen min). Uansett – mitt fordømmende syn på yrkesgruppen vektere er uforandret etter denne insidenten.  

For interesserte lyttere som gjerne vil høre resten av talen –

HER ER DEN:

godtfolk;

kjære kjøpekraftige vesena,

visakorteiera

og

pengesterke julegavejegera.

æ vil gjerne rett en pekefinger

og minn dåkker på saker og ting

som nok e desillusjonares å hør

i julerusen,

men som æ trur treng å bli sagt,

ikke minst

nettopp i julerusen.

la oss bynn med å si nå generelt om forbrukskulturen:

varan vi kjøp lages i én del av verden, men kjøpes altså ganske andre plassa.

førr eksempel her.

i 2005 hadde det private forbruket tell oss nordmenn vokst med 47% siden 1990. 47%!

vi importerte 20 235 tonn med sko, klesforbruket økte med 74% og møbla med – hold dæ fast! – 167%.

det betyr selvfølgelig også at vi kasta mye meir enn før.

vi gidd jo ikke å ha de gamle møblan når vi har brukt så mye penga på nye.

i 2005 va søpppelvekta per innbygger i norge 407 kg, nåkka som e ei vekst på 72% siden 1990.

det her va i 2005 – trur dåkker det har blitt nå bedre nu?

ja, snakkes og god jul.

og når vi snakka om jula:

vi nordmenn spis 63 kilo kjøtt kvær i året

i sierro leone spis de 6 kilo kjøtt kvær.

og der bor det flere enn det gjør her, kan man si.

og det sir sæ jo sjøl at kjøtt krev mer energi og ressursa enn vegetarmat.

forbruksvara har blitt billigere med åran

og vi har tjent meir.

det betyr at vi kjøp meir.

og forbruksvara e naturressursa!

heile naturen går åt skogen.

men ikke regnskogen

førr å si det sånn!

vi e rett og slett utrulig dårlige forbilda for den fattige delen av verden.

de vil selvfølgelig også ha det like bra som oss,

og korsn i all verden kan vi klander dem førr det?

ska ha ska ha ska ha

det kan de like gjerne si i kina

ska ha ska ha ska ha

når de ser at vi sir det

ska ha ska ha ska ha.

så det kan dåkker jo tenk på

neste gang dåkker drar visakortet:

treng æ virkelig det her?