Jeg ringte Geir. Verkstedet hans heter Karosserimaker’n. Han ba meg komme om en halv time. Mens jeg sto ved bilen med gaffa-tape og skulle feste skjermen midlertidig, kommer naboen ut. Han syntes det var en mye bedre idè at han festet skjermen min med sin bagasjestropp. Det syntes jeg også

Så kjørte jeg til Ensjø eller Økern eller hvor det nå er Geir holder til. Han festet skjermen bedre enn da den ble produsert i 1998 – og lappet beholder’n til spylevæsken som hadde fått seg en smell samtidig og var lekk. Med 15 cm nysnø i sikte er det kjekt å ha spylevæske…
Så jeg kom meg på jobb – bare 3 timer forsinket. Og jeg hadde jo veldig flaks: Det var sol, jeg skulle ikke ha sending, Geir kunne reparere med èn gang – og jeg fikk kaffe der. Og tenk at jeg kjenner en eneste person som driver med bil – og han har karosseriverksted!?
Tenk hvis dette hadde skjedd i dag – i dette snøkavet! Eller i morgen, når det er lørdag , og jeg har sending!?
Skikkelig flaks, kaller jeg det.

Så dro jeg hjem og så til karatetrening. Tror faktisk treningen løste litt opp i kroppen – oppsiktsvekkende! I natt sov jeg så tungt at jeg hadde puteskrukker i ansiktet da jeg sto opp.
Men jeg gikk til jobb…