Jag har funnet min sitteplass i bakerste vogn. De fleste av mine medpassasjerer er ryggsekkturister. Ung mennesker,  med store sekker og ski, som  presser seg mellom benkeradene. Ut fra størrelsen på sekk,  ser det ut til at de minst skal være i fjellheimen til langt ut i mai. Det virker som de er fjellvante folk som er opptatt av sikkerhet, for både ispigger og spade henger utenpå sekken.

De har ikke mer enn så vidt fått satt seg før laptoppen  kommer frem, og de begynner å søke på nettet. 

Utenfor er det snø, mye snø. En snødekket  granskog og en og annen bondegård  dukker opp mellom alle tunellene på Bergensbanen.  Det er lite dyr å se. Hester er det eneste jeg ser.  De vandrer hvileløst rundt i innhegningen sin. De går med bøyd hode ned mot bakken som om de leter etter noe grønt å spise,  men der er det ikke mye grønt å finne.

Mitt første stopp er Finse, hvor jeg skal intervjue de som holder Bergensbanen fri for snø om vinteren

Hvis jeg klarer å få dette til å fungere, kan dere følge meg her på bloggen.

Hilsen Erik

Ordensmenneske har jeg aldri vært. Alle mine kollegere er forskrekket over min lille arbeidsplass.