Til en viss grad kan geviret gi en pekepinn om alder på dyret, men det er ikke slik at har den ti tagger så er dyret automatisk ti år.

Geviret på ett år gamle hannhjorter består av kun to rette stenger. To år gamle hanner har som regel seks tagger til sammen. Tre år gamle hanner har som regel 6-10 tagger til sammen. Hanner som er mellom fire og åtte år har vanligvis omkring 10-12 tagger, men kan ha så mange som 18. Hanner som er mellom åtte og tolv år gamle har som regel 10-14 tagger til sammen. Men etter tolvårsalderen reduseres antall tagger igjen.

Innenfor disse tommelfingerreglene finnes det et utall med variasjoner, for antall tagger og gevirets form lar seg påvirke av en rekke faktorer, for eksempel dyrets kondisjon, om det har hatt beinbrudd, om det er angrepet av parasitter, om det har hormonforstyrrelser …

Avsender: Hanne Cecilia Aass

For å stoppe terroren bør en først finne årsaken til at hakkespetten har forelsket seg i akkurat denne husveggen. Det kan være mange forklaringer, noen hyggelige og noen mindre hyggelige …

Om våren er hakkespettene spesielt ivrige etter å hakke. Det de vil oppnå da er trommelyden, for mens andre fugler synger for å lokke til seg en make, trommer hakkespetten. Kanskje har vandal-hakkespetten funnet ut at husveggen til Bjørg Ristvedt gir spesielt fin trommelyd, og selv om det er utenfor kurtise-sesongen vil hakkespetten kanskje hevde territoriet. Da kan det kanskje hjelpe å fjerne fra husveggen sånt som forsterker trommelyden.

En litt mindre uskyldig forklaring på hakkingen tar utgangspunkt i hakkespettens kosthold. Alle de største hakkespettene våre har maur på menyen, og da blant annet stokkmaur. Kanskje er husveggen invadert av mindre vandaler, altså av stokkmaur; og hakkespetten er på jakt etter disse. Da er nok hakkespetten det minste problemet, og vil forsvinne av seg selv så fort stokkmaurinfisert trevirke er fjernet.

Det kan også være en lyd eller vibrasjon, fra foreksempel elektriske apparater, som gjør at hakkespetten tror det er noe spiselig innenfor plankene. Dermed så hakker den i veg for å få tak i det den tror er godsakene. Fjerning av lyd- eller vibrasjonskilden kan da kanskje stoppe angrepet.

Det er mulig det hjelper å sette opp en plastugle, en sånn man får kjøpt i jaktforretninger, i nærheten av veggen for å jage hakkespetten vekk. For selv om ugler vanligvis ikke tar hakkespetter, kan det tenkes hakkespetten likevel har litt respekt for den.

Dette var noen preventive forslag, men kanskje er det andre der ute som har bedre råd?

Avsender: Hanne Cecilia Aass

Vanligvis så plasserer grågåsa reiret sitt på gress- eller lyngkledde holmer eller øyer. Av og til også godt skjult under en busk eller ved foten av et tre. En sjelden gang tar den også i bruk gamle skjære- og kråkereir. Fordelen er at nå kan ingen katter, hunder, rever eller andre bakkelevende rovdyr få tak i eggene. Men høyden ned til bakken kan ved første øyekast virke som en uoverstigelig barriere den dagen kyllingene skal forlate redet. Gjess mater nemlig ikke ungene sine. Så kyllingene er nødt til å finne maten sin selv fra dag én etter klekking, og fordi de i hovedsak spiser gress må ungene forlate reiret lenge før de blir flygedyktige. Kyllingene må rett og slett ta sats, hoppe og bare la det stå til når de skal ned på bakken. Som regel går det veldig bra, for ungene er så lette i tillegg til at de er dekket av støtbeskyttende dun. Dessuten så sørger de for å sprette litt som en sprettball når de lander og kan dermed dempet fallet litt.

Avsender: Hanne Cecilia Aass

Linerla opptrer i en rekke underarter, og to av disse finnes i Norge. Hos den vanligste underarten, den som på norsk heter linerla og på latinske heter alba, har både hunnen og hannen grå rygg. Hos den andre underarten som på norsk heter svartryggerle og på latinsk yarrellii, har hannen om sommeren helt svart overside, mens hunnen er brunsvart.

Det var med stor sannsynlighet svartryggerle Odd Ragnar Thorkelsen så. For mens svartryggerle stort sett holder til i Storbritannia, er det påvist at en liten bestand også hekker hos oss på Sør-Vestlandet.

Avsender: Hanne Cecilia Aass

Det kunne jo vært spennende om det var tilfelle. En tur i skogen ville jo da bli skikkelig risikabel hvis giftige hoggormunger plutselig kunne dale ned i hode på en. Dette er imidlertid, heldigvis får en si, en myte. Hoggormunger blir født på bakken, gjerne litt i skjul, som regel ti stykker i et kull, en gang mellom juli og september.

Det er ikke så rart at myten oppstod for folk hadde observert hoggorm i trær. Det er ikke der de typisk ferdes, men det hender av og til at de ligger på de litt lavere greinene. Dessuten visste de at hoggormungene blir født levende og er giftige. Dermed la de to og to sammen og kom fram til at hoggormmoren, fødte ungene sine i trærne for at ungene skulle falle ned på bakken og ikke biten henne.

Avsender: Hanne Cecilia Aass