Mark Robinson fra Warner forsvarer 360-modellen. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Som en del av seminarprogrammet på musikkfestivalen under SXSW, arrangeres også CLE-kurs. Dette er kurs for advokater, som er godkjent som faglig oppdateringskurs. Alle amerikanske advokater må ha en viss mengde slike kurs hvert år. I år var det 8 slike seminarer med fokus på nye forretningsmodeller, publishing, ”merch” (t-skjorter, etc), musikkrettigheter, digital distribusjon, osv.

Disse kursene reflekterer ganske bra at hele musikkbransjen er i en eller annen slags overgangstid. Endringen fra musikk som noe du kan ta og føle på (LP, CD) til en virtuell størrelse (en datafil, eller en datastrøm), er slett ikke uproblematisk, hverken for oss som forbrukere, eller for bransjen. Den gamle typen av platekontrakter for artister fungerer ikke like bra når den fysiske CD-en ikke lenger er det eneste, eller heller ikke den viktigste måten å selge musikken. For de aller største artistene fungerer det fortsatt, men det begynner å bli få igjen av disse, og selv de største som Madonna, Beyonce, osv., selger på langt nær like mange CD-er som de gjorde før. Endringen fra analog til digital distribusjon av musikk medfører også store endringer på rettighetssiden.

På seminaret om forretningsmodeller ble de tradisjonelle royaltymodellene satt opp mot en type avtale, hvor artisten og plateselskapet går inn i et kompaniskap. Dessuten de såkalte 360-avtaler, som foreløpig har blitt innført av Warner og EMI. Her tar selskapet ansvaret for alt fra management, booking, utgivelser, til merchandise, publishing, kort sagt alle artistens interesser. I prinsippet høres dette veldig bra ut, men samtidig kan det også være en interessekonflikt mellom artistens interesser og plateselskapets. (Hvis du vil lese mer om dette, har Paul Karlsen skrevet to artikler på Ballade om saken, sett fra hans synsvinkel, del 1 og del 2). Et av problemene med disse avtalene, er at managere i større grad vil bli en del av plateselskapet, og at du som artist må skaffe deg grunnleggende juskompetanse og bør ha din egen advokat før du skriver platekontrakt.

Panelet som diskuterte Merchandise. Foto: Per Ole Hagen/NRK

I USA har de fleste artistene med seg t-skjorter, CD-er, plakater, osv når de spiller konserter. For flere av disse, store og mindre artister, er dette gode penger. Så langt har artistene stort sett hatt kontroll over dette markedet, men de store plateselskapene har lenge sett det økonomiske potensialet her, og har nå, som en del av de nye avtalene, begynt å ta kontroll også her. Og når vi ser videre fra det å selge CD-er og t-skjorter, handler det om å selge et brand, å koble artistens navn til produkter, osv. I utgangspunktet skulle dette være en enkel sak: du lager t-skjorter med bilde av deg selv, eller av coveret til CD-en du selger. Men når dette blir business, kommer det andre og kompliserende elementer inn.

Generelt er det tydelig å se at flere deler av musikkbransjen er på utkikk etter flere bein å stå på. De nye salgsmodellene for musikk, som Wimp, Spotify og amerikanske Rhapsody har abonnementsløsninger som sin hovedidé. Du betaler en sum pr, måned, og har tilgang til hele katalogen på flere millioner kutt så lenge du er abonnement. Spotify har også en funksjon som gjør at du laster ned musikken i form av spillelister. Disse kan du dele med andre som også er abonnementer, men du kan ikke distribuere dem på samme måte som mp3-filer. Om kort tid vil også Wimp ha tilsvarende funksjonalitet ogvære tilgjengelig på iPhone, både online og i form av lokale spillelister.

Wimp, den nye norske musikktjenesten på nett.

Alt dette er vel og bra, og bransjen tilpasser seg sikkert disse noe modellene etter hvert. Det er jo en ganske stor overgang fra å være en produksjonsbedrift som produserer konkrete produkter og distribuerer disse til et detaljmarked, til å produsere filer, som distribueres via Internett. Enkelte kritikere mener at plateselskapene er snyltere og et fordyrende element mellom artistene og kundene. Samtidig er det et stort behov for å orientere seg i musikkjungelen. Det produseres og tilgjengeliggjøres mer musikk i dag enn noensinne, men det er vanskeligere enn før å finne den riktig gode musikken. Da blir behovet for A&R (A&R = Artist & Repertoar) viktigere enn noensinne. Dette er den delen av platebransjen som finner frem talentene, foredler dem og bidrar med å finne det riktige repertoaret .

Disse og flere andre temaer var oppe på seminardelen under SXSW, og sammen med rettighetsspørsmålene, som er tilsvarende kompliserte i den digitale verden, er dette en viktig arena å følge med på. Og fremtidens musikkbransje bestemmes nå, i hvertfall i den noenlunde forutsigbare fremtiden. Det vil alltid bli produsert musikk, og vi vil alltid konsummere musikk, men på hvilken måte, er vanskelig å forutse lengre enn et par år av gangen. Et godt eksempel er nedlasting av musikk. I løpet av kun et år, har det blitt en mindre viktig måte å få tak i musikken på, spesielt i de landene hvor tjenester som Spotify og Wimp er lansert. Forhåpentligvis vil dette også redusere den ulovlige nedlastingen.

Så får vi se om disse modellene er liv laga og gir penger i kassa, eller om det kommer andre tjenester som erstatter disse. Jeg diskuterte problemstillingene med en amerikansk musikkforlegger jeg kjenner. Han mente at en egen skatt på musikkbruk hadde vært den beste løsningen, selv om han innså at det kanskje ikke var helt realistisk. Når amerikanere snakker om å øke skattene, er det verdt å lytte. Det tyder på dramatiske tider.

Daniel Ek fra Spotify. Foto: Per Ole Hagen/NRK

En sesjon det var knyttet store forventniger til på den interaktive festivalen under SXSW, var Daniel Ek, grunnlegger og leder av Spotify. Han ble intervjuet av Eliot Van Buskirk fra Wired foran tre-fire tusen tilhørere. Det store spørsmålet som hang i lufta, var: når blir Spotify tilgjengelig i USA?

Daniel Ek er en usedvanlig veltalende og også tiltalende og tillitsvekkende mann, og det er lett å glemme at han bare er 26 år. Han startet sitt første selskap som 14-åring, og mange mener at Spotify er en av redningsplankene for den globale musikkindustrien. Men noen dato for når de lanseres i USA ville ikke Ek ut med.

– Vi jobber hele tida med å utvikle programmet og legge til funksjonalitet, og i løpet av de neste ukene vil folk merke at vi er på vei mot neste generasjon av programmet. Han var også opptatt av at de ikke vil lansere i USA før neste generasjon er klar, så kanskje svaret ligger her et sted?

Åpningsbildet på Spotify.

En viktig kritikk av Spotify har vært at det ikke genererer så mye penger til artistene og de andre rettighetshaverne. Dette har bl.a. skyldtes at andelen betalende abonnenter har vært for lavt, og at reklamen på gratisversjonen ikke har stått for stort nok bidrag. På spørsmål om hvor mye én, ett tusen, hundre tusen spillinger av en sang genererer, ville ikke Ek gi noe konkret svar.

– Vi legger alle pengene vi tjener i en pott, og så deler vi med alle rettighetshaverne, svarte han. Dette er en annen måte å beregne betaling på enn for andre tradisjonelle tjenester, og kanskje ligger noe av forklaringen på at USA-lanseringen drøyer her. I tillegg er det amerikanske musikkmarkedet veldig forskjellig fra Europa, hvor de så langt er inne i 6 land.

– Vi holder på med forhandlinger med rettighetsorganisasjoner og plateselskapene i USA, og også rundt regnet 5000 publishere, som er en helt annen virkelighet enn vi er vant til.

– I de 6 landene vi er inne i, England, Spania, Frankrike, Sverige, Norge og Finland, har vi til nå 7 millioner brukere, og ca. 350.000 av disse er betalende abonnenter. Antallet betalende abonnenter øker jevnt og trutt. I Norge er det pr. i dag over 600.000 brukere, men Spotify vil ikke si hvor mange av dem som er betalende.

Daniel Ek. Foto: Per Ole Hagen/NRK

Under intervjuet snakket Daniel Ek også om teknikken bak Spotify, P2P. Denne teknologien gjør bl.a. at Spotify ikke belaster nettet like mye som om alt hadde blitt spilt av direkte fra en sentral database. Det valgte også å lage en applikasjon i stedet for en webbrowerbasert løsning, noe som har gjort at Spotify har veldig rask aksesseringstid. Hvis du har en rimelig ok nettforbindelse merker du stort sett ikke at du streamer over nettet i stedet for å spille av fra din egen maskin. I tillegg har de allerede lansert mobile løsninger og muligheten for å lytte både via Mac-en, PC-en eller mobilen off-line.

Andre temaer som ble berørt, var hvordan tjenester som Spotify påvirker totaløkonomien i det musikalske ekosystemet. Her kunne Daniel Ek opplyse om at Sverige hadde en positiv vekst i markedet i fjor, både i digitalt salg, naturligvis i lovlig streaming, og faktisk også i CD-salg. Hans tese er at Spotify driver opp salget av CD-er,

– Jeg kjøper gjerne den musikken jeg elsker, mens jeg bruker Spotify til å høre på all musikken jeg liker.

Peter Sunde på video fra Sverige. Foto: Per Ole Hagen/NRK

17. april i fjor ble de som drev Pirate Bay dømt i Sverige til ett års fengsel hver, samt tilsammen ca. 30 millioner kroner i bot. Dommen ble anket, og Pirate Bay har proklamert at de ikke vil betale ett øre. Ankesaken skal opp til høsten, så vi får se hvordan det går.

På SXSWs Interactive festival er denne typen problemstillinger langt fremme. I tillegg til de mer nerdepregede seminarene, er det flere som handler om opphavsrett, og også om musikk og rettigheter. Et av panelene i dag, 14. mars, hadde nettop Pirate Bay som tema. ”Trials and Tribulations of the Pirate Bay”. Her ble Pirate Bays talsmann, norske Peter Sunde intervjuet på Skypevideo og fikk god anledning til å legge frem Pirate Bays sak, samt fortelle om sitt nye prosjekt, Flattr.

Peter Sunde er en smart mann, han er kvikk i replikken og rask til å karkterisere sine kritikere og motstandere. Som svar på spørsmålet om hvorfor han satt hjemme og ikke var i Austin, svarte han at det øyeblikket han kommer til USA, vil han bli overfalt av så mange søksmål at det ville ta lang tid før han kunne komme seg hjem igjen.

– Vi vil ikke betale bøtene, ingen er interessert i å betale til store selskaper, de er bare grådige, på spørsmålet om hvordan de skal kunne betale bøtene sine.

– Pirate Bay vil ikke bli stengt, det er som HAL, det har sitt eget liv.

På spørsmål om alle skal ha rett til å dele alt, uavhengig av om noen motsetter seg det, svarte han:

– Det er uinteressant å diskutere dette lengre, informasjon skal kunne deles.

Han opplyste også om at han har lest mye svensk opphavsrett og regnet seg som en av Sveriges fremste eksperter på området. Da repliserte intervjuer Elizabeth Stark:

– Jeg har jusutdannelse, det har ikke du! Det var til tider høy stemning i salen, og folk lo godt av Sundes spissformuleringer. En litt merkelig opplevelse, siden han faktisk er dømt for ulovlige forhold, selv om saken er anket.

Seminaret ga få nye svar, bortsett fra at Sunde fikk presentert Flattr, hans nye mikrobetalingssystem. Et antall nettsider er med, og de som vil bruke innholdet der, betaler en månedlig avgift. Hvor mye de vil betale, bestemmer de selv. Pengene som betales inn, fordeles mellom eierne av inn holdet som har blitt brukt, etter hvor mye det har blitt brukt. Flattr virker som et veldig spennende prosjekt, og kan til forveksling ligne på prinsippene bak norske Wimp og svenske Spotify. Der betaler du en månedlig avgift, og kan spille av så mye musikk du vil. Rettighetshaverne får da betalt etter hvor mye musikken deres er spilt. Spotifys leder, Daniel Ek skal i ilden på tirsdag, så mer om det senere.